– Dette er linje 5 til Østerås.
Sognedialekten klinger fint i høytaleranlegget på Tøyen stasjon. Christina Teige Apuzzo (25) sjekker monitorene, lukker dørene og trykker på dødmannsknappen før hun fører banen inn i tunnelen.
– Beklager, toget kan ikke vente på deg, sier hun til tenåringsgutten som løper inn på perrongen.
Apuzzo studerer samfunnsøkonomi ved universitetet i Oslo, og kom over jobbannonsen fra Sporveien ved en tilfeldighet. Tre måneder senere hadde hun t-banelappen, krisetrening og en behagelig deltidsjobb.
– Her må du sitte i ro og gjøre jobben din. Ingen musikk, ingen sniklesing av mail og ingen telefoner. Bare jobb og egne tanker. Det er nesten litt luksus i dagens samfunn, sier Apuzzo.
Å navigere t-banen gjennom mørke tunneller og grønne skoger er likevel ikke en jobb for hvem som helst. Hvert sekund teller i jobben som t-banefører.
På sikt planlegger Apuzzo å ta en master i byplanlegging, og da kommer førstehåndserfaringer fra t-banenettet godt med.
– Systemet går jo for det meste av seg selv, men man trenger et menneske på jobb som sørger for at alt går som det skal.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.