I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått å kutte støtten til folkehøyskoler med tilsammen rundt 35 millioner kroner i 2015. Det har fått skolene til å se rødt og rope om løftebrudd.

Nå slår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tilbake mot kritikken.

– Vi gir 750 millioner til folkehøyskolene. Det er det gode grunner til. Men det er ikke en prioritert oppgave å finansiere kurs for godt voksne, sier han.

Den største kuttposten på rundt 20 millioner kroner er nemlig redusert støtte til skolenes korte kurs, som varer et semester eller mindre.

– Kortkursene er ikke kjernen i en folkehøyskole. Halvparten av elevene er over 50 år. For det andre konkurrerer de med andre virksomheter, som for eksempel turoperatører med utdannelsesopplegg, som ikke får støtte, sier Røe Isaksen.

Les også: Syv av ti lærerstudenter ville ikke komme inn med nye krav

Skoletur for 60-åringer

Han trekker særlig frem to skoler med folkehøyskolestatus som tilsammen får redusert statsstøtten med syv millioner kroner neste år:

Nordnorsk Pensjonistskole og Norsk senter for seniorutvikling driver bare kortkurs, og særlig «skoleturer» for folk over 60.

– Disse skolene har faglig opplegg jeg mener er i åpenbar konkurranse med private aktører, sier kunnskapsministeren.

– Jeg har aldri hørt det argumentet før, kontrer Odd Arild Netland, daglig leder i Folkehøgskolerådet.

– Dette er ikke vanlige kurs man kommer og går til. Enten kurset er på 198 eller 10 dager er folkehøyskoletradisjonen bærende for det som skjer. De fleste bor på skolen, slik at det sosialpedagogiske kommer inn, sier han.

Nordnorsk Pensjonistskole sender snart en gruppe pensjonister på opplevelsesreise til Nepal.

– Men det er langt fra riktig at vi konkurrerer med reiseoperatører. Vi er snarere avhengige av et godt samarbeid med turoperatører om disse reisene, sier rektor Geir Nydahl.

– Over 2000 elever er på kurs hos oss hvert år. Reisekursene er bare en brøkdel av det. Vi har lokale seniorutviklingskurs, som for eksempel datakurs, som kommunene er lovpålagt å gi sine eldre, sier Nydahl.

- Like mye verdt som en 19-åring

Netland mener også det er merkelig at kunnskapsministeren bruker «godt voksne» elever som et argument mot statsstøtte.

– Er en 50-åring som får undervisning mindre verdt enn en 19-åring, spør han.

– 50-åringen kunne kanskje betalt selv?

– Kanskje. Det kunne kanskje en 19-åring også. Mange 19-åringer betaler for å gå på BI, sier Netland.

Han sier kortkursene er en viktig del av folkehøyskolenes «forretningsmodell».

– Skolene har tre ben å stå på: sommeraktiviteter, korte kurs og lange kurs. Det er for å utnytte personalet som ellers kanskje måtte blitt sagt opp eller få delstillinger, sier Netland.

- Urimelig stipend

I tillegg skal 12-15 millioner kroner spares inn over statsbudsjettet ved å kutte studielån og stipend til folkehøyskoleelever fra ti til ni måneder.

– Det stiller vi oss undrende til. I 2003 vedtok et enstemmig storting å øke studiestøtten til ti måneder. Det har ikke skjedd noe som helst siden det, sier Netland.

Les også: Studenter får mer å rutte med - men ikke

Folkehøyskolenes argument er at skoleåret på ni måneder har 198 undervisningsdager. Det tilsvarer et ti måneders skoleår, men er komprimert blant annet ved undervisning på lørdager.

– Vi mener likefullt det er urimelig å gi elever støtte til en måned de ikke er på skolen, sier Røe Isaksen.

 

 

    

 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.