2378 sting blir en perfekt brodert A. Det visste ikke Alexander Salvesen Adams (26) da han sluttet som analytiker i Barclays i London ifjor. Nå sitter han i en slags systue på Majorstua,

Varsity-gründerne designer bokstavene på pc, før de sys på capsene som skal ut i butikken. Foto: Aleksander Nordahl
Varsity-gründerne designer bokstavene på pc, før de sys på capsene som skal ut i butikken. Foto: Aleksander Nordahl (Foto: DN)
sender mønster fra pc-en til symaskinen og snakker om hvor mange forsøk de måtte ha for å klare å brodere knekken i en «J» perfekt.

– Se på denne, for eksempel. Outlinen på J-en ble feil, stingene ble vridd. Vi kunne sikkert solgt den, men da sover jeg ikke godt om natten, sier han og vifter med en av capsene fra kassert-haugen.

Sammen med broren Sebastian (31) har han lenge jaktet på den perfekte capsen. Det fikk dem til å starte selskapet Varsity ifjor høst, som designer capser og broderer motiv etter kundens ønske.

Capsene produseres i Asia, men designes og broderes av brødrene i Oslo. Her legger Sebastian Salvesen Adams siste pirkete hånd på verket. Foto: Aleksander Nordahl
Capsene produseres i Asia, men designes og broderes av brødrene i Oslo. Her legger Sebastian Salvesen Adams siste pirkete hånd på verket. Foto: Aleksander Nordahl (Foto: DN)

Varsity-gründerne designer bokstavene på pc, før de sys på capsene som skal ut i butikken.
Varsity-gründerne designer bokstavene på pc, før de sys på capsene som skal ut i butikken.
«Ikke bare å stå opp tidlig»

Siden oppstarten for ett år siden har de lært mer enn å brodere perfekte bokstaver. De har lært at det må veldig mange variabler til for at kundene virkelig skal få unik skyggelue.

– Passform, størrelse, farge, brem, med eller uten stramming, det er jo et nightmare. Vi har veldig, veldig mange varianter på lager, sier han.

Les også: Kosedress-gründerne smuglet Justin Bieber i båt

De har dessuten lært at det ikke alltid er nok å bruke alle døgnets timer på å lage noe man selv synes er fantastisk.

– Markedsføring er vanskelig. Du er helt avhengig av andre når det kommer til markedsføring. Det er ikke som andre oppgaver. Du kan ikke bare stå opp ekstra tidlig om morgenen og få jobben gjort selv, sier Alexander.

Han mener faren er at du plutselig står der med produktet i hånden og ikke har fortalt det til andre enn Facebook-vennene dine, fordi du ikke har satt av penger til markedsføring.

Kort karriere

I høst gjorde de seg synlige igjen med sin egen capskolleksjon som selges i motebutikker som YME, Tatler og Retro. Men flertallet kommer seg ikke over den kritiske kneiken – oppstartsåret.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over halvparten av foretakene som starter opp, ikke overlever det første året. Bare 48 prosent av foretakene som ble startet i 2011 var aktive ett år senere.

Les også: Helene (25) tjener millioner på løshår (NB! Krever innlogging)

Førsteamanuensis Thomas Hoholm ved Handelshøyskolen BI trekker frem det samme kritiske punktet i oppstartsfasen som Varsity-gründerne.

– Overgangen fra utvikling og testing av produkt til å få det ut i markedet kan ofte være veldig tøff. Nyskapende produkter og tjenester selger seg ikke selv. Kundene står sjelden og venter på akkurat ditt produkt, sier han.

Hoholm sier man i tillegg ofte begynner å tære på ressursene i denne fasen.

– Noen lykkes med å få inn investorer, men mange må overbevise på egenhånd, sier han.

Brødrene Adams har ingen investor og tar heller ikke ut noe lønn fra selskapet, men velger å leve på oppsparte midler.

Testet tidlig

I tillegg til å være to, mener brødrene det har vært en fordel å ha et konkret produkt som de raskt fikk ut på markedet.

– Vi investerte ikke mer enn aksjekapitalen, 64.000 kroner. Det var de sparepengene vi hadde. All fortjeneste har gått til nye investeringer, sier Sebastian.

Brødrene fikk raskt svar på om bedriften var liv laget.

– Fra oktober til jul tok vi en vurdering på om det gikk. Vi fikk et bra julesalg og solgte til folk utenfor vennekretsen. Det er et godt tegn, sier han.

Å ha et produkt å selge, har også hjulpet.

– Det er nål, tråd og en maskin som syr. Det er så håndfast som det kan bli, sier Sebastian Adams.

De ivrigste overlever

Thomas Hoholm sier det særlig er én ting man ser hos foretakene som overlever det første året.

– De kjennetegnes først og fremst av en sterk overbevisning hos gründerne om at det er dette de vil holde på med. Det er vanlig i denne fasen å overleve ved hjelp av oppsparte midler, bijobber, eller at kjæresten har jobb som gjør at hjemmeøkonomien går rundt, sier Hoholm, førsteamanuensis ved BI.

Olav Myro hos Statistisk sentralbyrå ser også noen likhetstrekk blant dem som ikke går til grunne.

– Aksjeselskap hadde en høyere overlevelsesgrad enn enkeltpersonforetakene. 70 prosent av aksjeselskapene etablert i 2011 overlevde ett år, mot 48 prosent av enkeltpersonforetakene, sier Myro.

I tillegg peker Myro på at selskaper som har ansatte har en økt tendens til å overleve det første året.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.