Gårdsplassen utenfor Blindern Studenterhjem er omgjort til en rekruttleir. Noen av elementene kjenner vi igjen fra militæret: Fysiske øvelser styrt av en befal. Fjern så kamuflasje, disiplin og utholdenhet, og legg til øl, badekåpe og mye sutring.

– Er øvelsen forstått? spør «sportsmeister» Bjørn Anders H. Reutz.

– Ja, herr sportsmeister, svarer rekrutt Robin Edeklev, som sammen med fem andre er på opptaksprøve til en eksklusiv studentforening.

Han må ta ti armhevinger, men gir seg på fem.

Foreningsmangfold

Slik skal de holde på til langt på natt. Alt dette for å kunne sitte i en badstue, kun iført slips, og drikke øl sammen med de andre medlemmene. Det er nemlig dette de gjør i Blindern bad- og badstuforening (BBB). Ihvertfall etter det DN får forklart.

BBB er én av 19 studentforeninger ved Blindern Studenterhjem. Her bor det 230 studenter. De har altså 12 studenter per studentforening.

Til sammenligning har Det Norske Studentersamfund i Oslo 28 foreninger fordelt på cirka 4000 medlemmer, altså 143 medlemmer per forening.

Christian Samuelsen er formann i BBB. Han har også vært «vice-præces og præces» i kollegiet for de tillitsvalgte, kjellermester under UKA på Blindern og vaktsjef.

– En forklaring på hvorfor det er så mange aktive på Studenterhjemmet, er at dette er et svært sosialt bosted. For å kunne flytte inn, må man først sende en søknad som blir vurdert av sittende visepreses. Ting som vektlegges, er om man kommer til å passe inn i det sosiale miljøet. Kommer man inn i det sosiale miljøet, er det veldig lett å ville gi noe tilbake til Studenterhjemmet, sier Samuelsen.

Det er rundt 27.000 studenter ved UiO. I årets helse- og trivselsundersøkelse kommer det frem at 37 prosent av disse deltar i «frivillig studentengasjement», eksemplifisert ved idrettslag, studentpolitikk og annet.

 

Les også på dn.no/talent:

Dette kjennetegner bedriftene som overlever

Stryker mest - med vilje

Kjendisenes kjæledegger (One Piece)

 

«Hypersosialt»

DN spør de kalde, våte og slitne rekruttene hvorfor de tror det er så tøffe opptakskrav for å sitte i en badstue.

– Har ikke prøvd ennå, så vi vet ikke, sier Lars Petter Lindman.

Han har bodd på Studenterhjemmet i fem år og tenkte det var på tide å bli medlem i BBB.

Anne-Sofie Frøland, leder i Foreningsstyret, synes det er vanskelig å si hvor mange beboere som er aktive i foreningene. I arbeidet med Blindern-arrangementet UKA, tror hun at nærmere 80 prosent av beboerne er med.

– At Blindern Studenterhjem totalt sett har et rikt foreningsliv, er å forvente med mangfoldet av studieretninger og interesser som er å finne. Hver og en kan etablere en forening, og i det hypersosiale hjemmet vårt er det ikke vanskelig å promotere en god idé og få oppslutning, sier hun.

Foreningsstyret forvalter de fleste av foreningenes økonomi, der mesteparten av inntektene kommer fra medlemsavgift.

Saken fortsetter etter bildet.

Opptak hos Blindern bad- og badstuforening. Bak fra venstre Bjørn Henrik Bastiansen, Gaute Reier Jenssen, Arve Haus, Markus Onniselkä, Bjørn Anders Reutz, Christian Martin Samuelsen. Foran fra venstre Robin S. Edeklev, Lars Petter Lindman, Fredrik Bakke Andersen, Erik van Megen, Sindre Nielsen, Johan Wahlgren.
Opptak hos Blindern bad- og badstuforening. Bak fra venstre Bjørn Henrik Bastiansen, Gaute Reier Jenssen, Arve Haus, Markus Onniselkä, Bjørn Anders Reutz, Christian Martin Samuelsen. Foran fra venstre Robin S. Edeklev, Lars Petter Lindman, Fredrik Bakke Andersen, Erik van Megen, Sindre Nielsen, Johan Wahlgren. (Foto: Mikaela Berg)

 

«Blindernånd» mot ensomhet

Knut Frydenlund er preses, eller Præces som han sier, i Kollegiet på Blindern Studenterhjem, beboernes tillitsvalgte. Frydenlund har vært aktivt medlem av foreningen Blindern Spill og Gåte, han har sittet i Ballkomiteen, og vært skuespiller i griserevyen, som han også har skrevet for. For å nevne noe.

Han tror grunnen til at så mange av beboerne er aktive i foreninger er selve «Blindernånden», og mener foreningene bidrar til at studentene blir sikrere på seg selv.

– Når man har et sosialt nettverk som alltid er tilgjengelig, blir man trygg på seg selv. Å engasjere seg kan jo være skummelt, du vil ofte få ansvar for å organisere ting eller drive med noe du ikke har gjort før. Samtidig er det en sosial greie der du skal stikke hodet litt frem og bli kjent med nye mennesker, sier han.

Frydenlund viser til en ny undersøkelse som sier at mange studenter i Oslo sliter med ensomhet.

– Altfor mange studenter har kun et par forelesninger med 200 studenter i uken, der de ikke snakker med noen. For å ha en god studenthverdag trenger man å ha sosiale arenaer, det har vi mye av på Studenterhjemmet, sier han.

 

 

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.