– Jeg vet ikke hva jeg går til. Jeg er midt i den kreative delen nå, og forbereder meg på at det kan bli mye jobb, sier Karoline Forsnes Krogstad (21).
Hun har nettopp kommet inn på master i arkitektur. Parallelt med dette går hun tredje året byggingeniør. Det betyr at hun kan ta en double diploma – to mastergrader på syv år.
Krogstad, som også er leder av studentforeningen Ansa i Frankrike, tar byggingeniørstudiet som en del av Norginsa, et spesialprogram innen sivilingeniør for norske studenter ved prestisjeskolen Insa Toulouse. Insa sammenlignes faglig med NTNU, både av studenter og professorer.
Skolen har også samarbeidet med NTNU på flere områder – i snart 25 år.
49 nordmenn
– Første året går elevene et intensivt franskkurs på fire uker. Når de er på tredje året, snakker de like godt fransk som meg, sier astrofysiker og professor Claude Mény.
Han sier det kjærlig, som om han snakker om sine egne barn. Mény er ansvarlig for det norske programmet.
Det er rundt 100.000 studenter i Toulouse, 2500 av dem går på INSA. Av disse er 49 nordmenn, fordelt på alle trinn, 18 av dem i første klasse.
For fem år siden var det kun fire nye norske elever, det laveste antallet noengang. Det er Senter for internasjonalisering av utdannelse (SIU) som har hovedansvar for rekrutteringen.
– Hvorfor tallet var så lavt dette året er vanskelig å si, men vi har i større grad hatt markedsføringen av studiet i fokus etter dette, og de tre siste årene har også søker- og opptakstall ligget på et jevnt bra nivå, sier rådgiver Hege Fjeld ved SIUs avdeling for høyere utdannelse.
Mény forteller at målet er 60 studenter totalt, 18 nye hvert år.
– Nå skal vi ha minst åtte norske elever, ellers blir det ingen klasse. Det var vanskelig med fire, sier han.
Under halvparten fullfører
Av 267 norske studenter som hadde påbegynt masterprogrammet fra 1990 til 2009, er 120 uteksaminert. Det betyr at under halvparten fullfører utdannelsen ved INSA. Mange fullfører ved et annet universitet i Norge eller i utlandet.
Norske Insa-studenter går i en egen klasse første året, for å ta enkelte fag de ikke har hatt på videregående i Norge.
Professor Memy forteller at norske studenter som regel har et lavere nivå i matematikk, men til gjengjeld er mye bedre i engelsk enn sine franske medelever.
Mény synes ikke 45 prosent uteksaminerte er et dårlig tall, når man ser på hva studentene må ofre for å gå der, hvor godt de må mestre fransk og hvilket nivå det er på skole og undervisning.
– Og du må stå i det i fem år. Det er ingen enkel oppgave for en norsk student, sier Mény.
Han forteller at rundt 20 prosent av studentene drar tilbake til Norge ved slutten av første skoleår.
Motivasjon teller mest
Mény og professor Alain Huard har ansvar for å intervjue de norske søkerne hvert år.
– Vi finner ut om de er motiverte, og klare til å reise 3000 kilometer vekk fra familien. Resultater fra videregående teller, samt interesser utenfor skolen, sier Huard.
Mény sier mange studenter ikke vet hva de vil rett etter videregående, selv om de er interessert i teknologi.
All undervisning er derfor felles første året. Studentene får prøve seg innen mekanikk, elektronikk, it, informatikk, biokjemi.
Fra andre året spesialiserer de seg.
«Bestefedre»
Professorene Claude Mény og Alain Huard organiserer «alt» for de norske studentene som kommer. De henter dem på flyplassen, hjelper dem med å skaffe studentbolig, forsikring, opprette bankkonto – alt de måtte behøve.
Professorene forteller at de fleste studentene til slutt forlater sine «bestefedre» i Toulouse og vender snuta hjem igjen.
Karoline forsnes Krogstad ønsker å jobbe innen byggebransjen, gjerne innenfor konstruksjon. Hun tror hun kommer til å søke jobber i Norge.
– Selv om jeg liker meg godt i Frankrike, er det mange som har vanskeligheter med å få seg jobb etter studiene. I Norge er det derimot et stort behov for ingeniører, sier hun.
Les også på DN.no i dag:
Så mye billigere kan boliglånet bli
Se hvem og hva som skaper de enorme svingningene i den norske kronen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.