– Det er mange kulturelle regler, sier Kim-André Nordby på telefon fra kontoret i Seoul.

Han kom til Sør-Korea ifjor høst. Nordby hadde ikke trodd han skulle ende opp som sjef her, da han studerte jus og pushet kaffe i dagligvarehyllene som ekstrajobb. Men det var etter dette han ble tilbudt key account-jobb i Nestlé. Han fikk senere ansvar for å lansere Nescafé Dolce Gusto i Norden og flyttet til København.

Kaffelandet

Nå utvikler han kaffekapselkonseptet i Asia, Oseania og Afrika, med base i Sør-Korea – et av de største markedene innen kaffe. I 2013 var totalomsetningen på Nestlés kapselkaffe i Korea 59 millioner sveitsiske franc, omtrent 400 millioner norske kroner. I 2014 anslår Nordby å lande på nesten 800 millioner kroner.

Nordby sier det er en mer hierarkisk jobbkultur i Sør-Korea, hvor det stilles klare krav til ham som sjef.

– De forventer at jeg gir direksjoner og viser hvilken vei vi skal gå. Når du har gitt dem en vei, er de veldig effektive, sier han.

«Let etter kodene»

Hierarkiet setter ikke bare sjefen høyere.

– Alder er det aller viktigste, viktigere enn rang. På møter setter man seg ikke ned før den eldste har satt seg. De yngste skal sitte ytterst på bordet, og de eldste nærmest midten. Dessuten er det viktig hvilken rekkefølge du gir fra deg visittkortene i, forteller Nordby.

Njål Andersen, kulturkonsulent i selskapet ASC, sier vi glemmer hvilke normer vi selv følger. Andersen kurser utstasjonerte fra norske selskaper i kulturforståelse.

– Nordmenn synes kanskje det er rart å hilse på den eldste i rommet først, men vi har også en fast regel for hvem vi hilser på først. Nemlig den som står nærmest. Vi har regler vi ikke tenker over, sier han.

Andersen mener det er viktig å vise at du tenker langsiktig og ønsker å innrette deg. Du bør lære deg kulturen, språket og få deg lokale venner.

– Du må også lære deg å lese ansiktsuttrykk og tyde tonefall. «Dette tror jeg kan bli vanskelig» kan for noen bety «nei, nei, nei», ikke at «vi må jobbe hardere». Etikette er dessuten viktig, særlig i Asia, og jeg vil trekke frem omdømme og ære. Hvis du først har tapt det, kan du bli husket for dette i mange år, sier Andersen.

Han trekker frem et eksempel fra fjoråret, da Microsoft-gründer Bill Gates fikk kraftig kritikk etter at han hilste på Sør-Koreas president.

– Han hilste på henne med hånden i lommen og det alle mediene skrev var hvorvidt han prøvde å fornærme presidenten og landet, sier Andersen.

Konen får lønnen

Nordby peker på at kjønn ikke spiller så stor rolle som han trodde.

– Kvinnerollen er sterk, men annerledes. En morsom ting jeg har oppdaget er at de fleste lønninger går direkte til konenes konto. Det er kona som styrer økonomien i hjemmet. Det er helt vanlig. Jeg er blitt fortalt at et høyt alkoholkonsum er årsaken, tradisjonelt sett, sier han.

Nordby tror norske bedrifter har mye å tjene på å sende folk ut for å lære om andre kulturer.

– Det er mange vestlige bedrifter som ikke kjenner til den øst­asiatiske kulturen. Jeg hører at flere klager – eller kanskje rettere sagt beklager seg – over at det er så vanskelig. Vanskelig i det hele tatt å få presentert budskapet sitt, sier han.

– Hvordan knekker man koden?

– Det første du må huske på her, er at du viser respekt for den du snakker med. Det er blant annet en østasiatisk greie å tilby din respekt som en venn. De har et ordtak som sier «Du starter med hjertet, ikke med hodet.» Det har jeg tenkt mye på, sier han.

Nyhetsoppslag i Norge – notis i Sør-Korea

Det meste som skjer hos naboen Nord-Korea kan Kim-André Nordby først lese om i norske aviser.

– Det står mer om Nord-Korea i norske aviser enn det gjør her. Det er tydeligvis veldig salgbart. Hvis det oppstår en sitausjon, leser jeg om det på VG umiddelbart. Her formidler de det tidligst dagen etter, og da i form av en notis, sier han.

– Er den norske dekningen overdrevet eller den sørkoreanske underdrevet?

– Den usikkerheten man noen ganger føler når man leser om det i norske aviser, føler man ikke når man bor her. Men så hender det jo at det piper i telefonen.

– Piper i telefonen?

– Ja, det finnes en SOS-funksjon i de fleste telefoner, det visste jeg ikke før jeg kom hit. Og den piper innimellom. Det er et faresignal, og en oppfordring om å være oppmerksom, Jeg regner med det er teleselskapet som får beskjed om å varsle.

– Hvordan reagerer du da?

– Ingen reagerer, det gjelder bare å skru av lyden så fort som mulig. Første gang jeg satt på kontoret og det startet å pipe, skjønte jeg ingenting. «Det er sikkert bare en øvelse», sa sekretæren min.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les hele avisen