- Jeg har ofte korte kontrakter av gangen, og da opptjener jeg ikke særlig mye pensjon. Jeg snakket med foreldrene mine, som rådet meg til å begynne å spare på egen hånd, sier Sivert Hauge (27).

Danseren og musikalartisten startet å spare i november i fjor.

Siden han sparer 1000 kroner i måneden, kan han regne med å nå omtrent to millioner kroner ved fylte 67 år.

- To millioner? Det føles ikke så verst, sier han om summen.

- Snakkes det mye om sparing i frilansmiljøet du er en del av?

- Veldig lite. Ingen av dem jeg spurt i det siste sparer.

Les også: Slik får du 4,1 millioner utbetalt når du blir 67 år

For dårlige til å spare

Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand, mener frilansere og selvstendig næringsdrivende er for dårlige til å spare.

- De er generelt dårlig stilt. Det er rett og slett for få pensjonskunder blant dem, sier han.

Haug råder disse gruppene til å starte så tidlig som mulig.

- Tid er penger, for å si det på den måten. Start heller tidlig med lite, enn sent med mye. Dette handler om renter. Jeg vil si 35-40 år er siste sjanse til å starte uten at det koster skjorta, sier han.

Mye å spare

Dersom en starter å spare 1000 kroner i måneden som 25-åring, vil personen ifølge Finans Norges avkastningstall, sitte med 2,1 millioner kroner som 67-åring.

Tilsvarende regnestykke for en som venter til den er 30 år, resulterer i en pensjonssum på halvannen million.

Les også: Velger høyere lønn fremfor høyere pensjon

Unge vil ikke jobbe lenge

De yngste sier de per idag ikke har planer om å jobbe særlig lenge.

De spurte under 39 år oppgir i en fersk spørreundersøkelse utført av Forskningsrådet at de kun ønsker å jobbe frem til de er 65 år, mens de som er mellom 40 og 59 ser for seg å jobbe til de blir 70 år.

Menn regner med å jobbe lenger (68,3 år) enn kvinner (64,9 år).

- Det er snålt - det blir jo en pensjon du bare kan le av. Det er ikke sikkert det er så kult å si det samme når du blir gammel, sier Haug.

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand mener frilansere og selvstendig næringsdrivende bør bli flinkere til å spare til pensjon.
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand mener frilansere og selvstendig næringsdrivende bør bli flinkere til å spare til pensjon. (Foto: Per Thrana)
For dagens unge teller hvert eneste år med arbeid inn på opptjeningen i folketrygden. Det er en en av de største endringene i pensjonsreformen, som trådte i traft i 2011.

Tidligere ble denne delen av pensjonen beregnet ut fra de tjue mest lønnsomme årene i arbeidslivet.

«Du må spleise selv»

Pensjonsreformen gjorde også at andelen av pensjonen som kommer fra folketrygden er vesentlig lavere enn før. Det betyr at hver enkelt må spare mer på egen hånd.

- Du kan ikke vente og tenke at dette går bra. Levealdersjusteringen gjør at hvis man vil gå av tidlig, må du spleise litt selv. Skal du ha det samme som pensjonister får idag, må du jobbe lenger. Hvis du for eksempel er født i 1990 må du jobbe til du er 71 og et halvt år for å få det samme, sier han.

Frilanser Hauge synes 65 år høres ut som en for tidlig pensjonsalder.

- Jeg har ikke tenkt til å gå av med pensjon som 65-åring, det høres tidlig ut. Nå er jeg heldig og har sklidd inn i musikalbransjen, og kan derfor holder på lenger enn jeg kan med ren dans, sier han.

Les også: Han har sluttet å betale ned på boliglånet - sparer heller i fond

Økning blant unge generelt

En undersøkelse utført av Storebrand viser at 21 prosent av de spurte under 30 år sparer jevnlig til pensjon. Tilsvarende tall for aldersgruppen 30-39 år er 42 prosent.

- Det er en ganske stor økning blant de unge. Jeg vet ikke helt hvorfor, men at det er fremgang å spore, er positivt, sier pensjonsøkonom Haug.

Av de under 30 år som ikke sparer til pensjon, oppgir hele 36 prosent at de prioriterer BSU-sparing. 22 prosent synes det er for tidlig å tenke på. Generelt i befolkning er nedbetaling av lån årsaken til at man utsetter pensjonssparing.

Undersøkelsen skiller ikke ut tall for selvstendig næringsdrivende.

 

Les også:

Kalle og Bolla (2 måneder) må jobbe nesten en time mer enn foreldrene – hver dag – hvis de skal finansiere dagens velferdsordninger når de blir store.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.