På Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo er det vanligvis 25 masterstudenter. I løpet av den siste uken er studenttallet ganget med 240.
6000 personer har nemlig meldt seg opp til senterets og universitetets første gratis, nettbaserte kursrekke.
NTNU var først ut med såkalt mooc (massive open online courses) i Norge. For ett år siden hadde NTNU-professor Arne Krokan 1000 registrerte studenter til nettkurset sitt i teknologiutvikling.
Nå knuses den norske rekorden av det etternølende Universitetet i Oslo.
– Vi har lagt vekt på m-en i mooc. Altså «massive». Vi samarbeider med universiteter og forelesere fra Stanford i USA, Malawi og Kina for å få empiri fra flere verdensdeler. Da får vi også påmeldinger til kurset fra hele verden, sier UiO-professor og initiativtaker Dan Banik.
Les også: Nytt mattekurs skal løfte norske lærere i turbofart
Populære gladsaker
Den seks uker lange nettbaserte kursrekken «What works» skal servere studentene eksempler på vellykkede utviklingsprosjekter.
Ideen til temaet kom for noen år siden, da Banik fikk spørsmål fra noen av studentene sine på Blindern.
– Innen utviklingsstudier er det er stort sett bare forsket på deprimerende temaer, på fattigdom og elendighet. Til slutt spurte studentene mine: Er det i det hele tatt håp?
De siste tre årene har derfor Banik hatt et lignende kurs for studentene sine i Oslo. Nettkurset er en populærvitenskapelig serie med korte forelesninger om det samme temaet.
– Vi har med noen av de mest kjente professorene på feltet. I tillegg har vi også mye bonusmateriale, blant annet et intervju med Gro Harlem Brundtland. Håpet er at prosjektet ikke dør ut etter de seks ukene med forelesninger, men blir en prosjektbank der deltagerne kan dele suksesshistorier og forskning, sier han.
Les også: Undervisningsplattform voksere raskere enn Facebook
Får ikke penger igjen
Banik har jobbet med prosjektet i flere år, ved siden av annet arbeid på universitetet. Prosjektet har fått 400.000 kroner i støtte fra Norgesuniversitetet samt interne midler fra UiO. Dette har hovedsakelig gått til videoproduksjon og utvikling av egen nettside
Det er én viktig forskjell på de 25 masterstudentene som er fysisk tilstede på senteret og de 6000 i cyberspace. Mooc-deltagerne får ikke offisielle studiepoeng og teller ikke som studenter i statistikken. De utløser dermed ikke ekstra statstilskudd.
– Hva får UiO igjen for dette?
– «What's in it for us» er et godt spørsmål når det gjelder moocs. Det tar tid og gir ikke mer støtte, men dette er en glimrende mulighet til å nå ut til hele verden. Forskere blir ofte kritisert for ikke å formidle nok. Det er et samfunnsansvar vi har, sier Banik.
Les også: Dette kan du studere ved verdens beste universiteter i høst
Professor og bidragsyter Benedicte Bull sier den største utfordringen var å legge bort frykten for ikke å få med alle nyanser når hun skulle presse inn budskapet på ti populærvitenskapelige minutter.
– Vi bruker mye tid på ting noen få leser. Vi kunne forsket til vi stupte, men må være med på utviklingen og synes. Jeg synes det er positivt som et supplement, sier hun.
Anbefalte 380 millioner i året
Flere av verdens beste universiteter har gått sammen om å utvikle mooc-plattformer. Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Harvard samarbeidet om å opprette giganten EdX i 2012. Plattformen Coursera ble startet av to Stanford-professorer.
Norge har foreløpig ingen egen, nasjonal plattform for slike kurs. UiO distribuerer «What works» gjennom den britiske plattformen Future Learn, i tillegg til å ha sin egen kursside. Høgskolen i Molde har utviklet sin egen portal, HiMoldeX.
Ifjor anbefalte et eget mooc-utvalg Kunnskapsdepartementet å bruke mellom 130 og 380 millioner kroner årlig på ulike satsinger på gratis, nettbasert undervisning.
Meld deg på DN Talents nyhetsbrev for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.