Mandag offentliggjorde DNB rapporten «En million ideer, veien fra drøm til å lykkes som gründer». Rapporten er laget i samarbeid med Menon Business Economics og formålet med den er å finne ut hva som skal til for å bli en vellykket gründer.
Av alle gründerne som startet opp i Norge for ti år siden, er kun halvparten fortsatt aktive i dag.
- Vi vet at gründerne er viktige hvis vi skal lykkes med omstillingen som norsk økonomi står overfor, sier konserndirektør Kjerstin Braathen i DNB.
Små ambisjoner
Det er imidlertid flere utfordringer når det gjelder gründermiljøet i Norge.
Kun fire prosent av bedriftene som etablerer seg, lykkes med å skape sterk vekst for seg selv og samfunnet rundt seg.
- Det er høy etableringsvirksomhet i Norge, men alt for få har ambisjoner om å vokse seg store. Det er alt for mange som faller fra på et tidlig stadium. I tillegg er det også veldig få som klarer å skape sterk vekst, sier Braathen.
I rapporten belyser DNB og Menon fem punkter som kjennetegner de gründerne som lykkes.
- Holder til i storbyene
- Har en god idé
- Har erfaring som gründer
- Få kvinner
- Starter opp i visse næringer
Nærhet til andre
Ifølge rapporten holder de mest suksessfulle gründerne til i fylkene rundt byene Bergen, Oslo, Kristiansand og Stavanger. I disse fylkene er suksessraten over gjennomsnittet. I store arbeidsmarkeder finner man lettere relevante kunder og riktig kompetanse. Braathen peker på at slike miljøer også må skapes utenfor storbyene.
- Blant de som lykkes er det en overvekt som bor i nærheten av de store byene. Det er naturlig at det er viktig å være nær et marked. Nærheten til andre i sammenlignbare situasjoner er utrolig viktig, sier Braathen.
At du har høy formue når du starter en bedrift betyr ikke nødvendigvis at du kommer til å lykkes. I rapporten kommer det frem at de som hadde høy formue i forkant av oppstart har størst sjanse for å havne i de ekstreme kategoriene. Enten lykkes de veldig, eller så mislykkes de grovt.
- At formue ikke gir noen tydelige indikasjoner på suksess demonstrerer at det er gründerens idé, og ikke deres økonomiske bakgrunn som er sentral, heter det i rapporten.
Kvinner tar mindre risiko
De som har erfaring med gründervirksomhet, står i mindre fare for å havne i en situasjon med negativ verdiskapning, ifølge rapporten.
- Seriegründere er overrepresentert av de som lykkes med vekst. Erfaring teller positivt uansett om man lykkes eller mislykkes i sine tidligere forsøk, sier Braathen.
Kvinneandelen er lav blant de mest suksessfulle gründerne. Samtidig er de kvinnelige gründerne overrepresentert blant de minst suksessfulle foretakene, viser rapporten.
- Det er færre kvinner som starter. Det kan se ut til at kvinner tar mindre risiko enn menn. Det å tro at du skal få det til er viktig i seg selv for å lykkes, sier Braathen.
Visse næringer
I de næringene med store krav til kunnskap, teknologi eller produksjonskapital er andelen gründere med suksess større. Rapporten viser at oppstarter i mer kunnskapsintensive og kapitalintensive næringer generelt har høyere grad av suksess enn andre næringer.
Ifølge Braathen kan også dette ha en sammenheng med den lave andelen kvinner som lykkes.
- Det er næringslivsmønsteret. De bedriftene som er overrepresentert av de som lykkes er mannsdominerte bransjer. For eksempel bygg og annlegg, IKT-bransjen og næringer hvor kvinner generelt er underrepresentert, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.