Får nesten bare «middelmådige utenlandske» søkere

It-fagene har aldri vært mer populære blant norske studiesøkere enn i år. Det viser tall fra årets søknadsrunde som Samordna opptak offentliggjorde onsdag.

Samtidig synker andelen norske doktorgradsstudenter på it- og andre teknologifag dramatisk.

Andelen utenlandske stipendiater ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har gått fra 25 til 75 prosent på ni år.

Informatikk-professor Dag Sjøberg ved UiO slår alarm etter ha sett søknadsbunken til den sist utlyste doktorgradsstillingen ved instituttet. Ingen nordmenn søkte, og Sjøberg beskriver de fleste ikke-norske søkerne som personer med ordinære karakterer fra middelmådige universiteter.

– Bare én veldig god søker

– Av 11 søkere var det bare én som var veldig god. Vi klarer å fylle opp med akseptable folk, men det er ikke den konkurransen man skulle ønske. Det er også pussig at norske søkere er totalt fraværende, sier han.

Snart er det klart for et generasjonsskifte i den vitenskapelige staben. Sjøberg er redd ingen vil ta over.

– Vi klarer nesten ikke å ansette nordmenn lenger fordi de ikke er interesserte i en akademisk karriere. Her på instituttet er 55-åringene unge. Fornying av forskere og undervisere er helt kritisk, sier Sjøberg (54).

Ser ikke poenget

Informatikkstudentene selv ser ikke poenget med å ta en doktorgrad.

– Det er ofte lett å få jobb selv etter en bachelor. Da skal du være veldig interessert for å bli værende i syv-åtte år. Det virker som om bedriftene mener vi kan nok etter en bachelor- og mastergrad, sier Helga Nyrud (26), som går sisteåret av bachelorgraden i programmering og nettverk.

Masterstudent i robotikk, Magnus Olden (24), er enig.

– Det er nesten ingen incentiver for å ta doktorgrad med mindre du vil forske og undervise. Og du kan forske i bedrifter også. Folk som virkelig brenner for noe eller har en god idé, starter kanskje heller noe for seg selv enn å forske, sier han.

Dårlig markedsføring

Studentene mener universitetet selv må ta mye av skylden for den labre interessen for forskerstillingene.

– Noen forelesere er flinke til å vise frem sin egen forskning. Det er motiverende. Men mange skal bare gjennom pensum, sier Kristin Brænden (22).

– Vi ser på dem som forelesere, ikke forskere. Det er vanskelig å få et inntrykk av hva det vil si å jobbe i akademia når det er lite informasjon og det er få jeg kjenner som tar doktorgrad, sier Emilie Hallgren (22).

Professor Sjøberg sier studentene har flere gode poenger, og innrømmer at universitetet kan bli bedre til å markedsføre mulighetene som finnes.

Men han mener det også må snakkes om lønn, og sier it-doktorgrad ikke blir verdsatt i det offentlige eller privat næringsliv.

«Sprøtt» at ingen vil

– Lønn er koblet til prestisje. Det er sprøtt at man kan tjene en halv million i året på å ta en topp utdannelse – og ingen nordmenn er interessert. Det er fordi de aldri får tilbake den investeringen. Du taper flere år med arbeidserfaring mens du videreutdanner deg til noe ingen etterspør, sier Dag Sjøberg.

Han sier bedriftene må tenke over at dårlig rekruttering til akademia går utover studiene på lavere nivå.

– Til slutt er det ingen som kan veilede og undervise studentene de vil ansette. Undervisningen bør være forskningsbasert. Det er vanskelig hvis ingen forsker, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

En del virksomheter hadde dessuten hatt godt av mer it-kompetanse på toppen, ifølge professoren.

– Vi har jo it-problemer hele tiden. Det er påfallende lite snakk om kompetanse i alle debatter etter it-skandaleprosjekter. Som om det er flaks og uflaks hver gang, sier Sjøberg.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.