En hel gruppe iranske doktorgradsstipendiater ble kastet ut av NTNU og Norge ifjor. Nå har to av dem saksøkt staten ved Utlendingsnemda (UNE), blant annet for diskriminering og forskjellsbehandling.

Iranerne krever av avslaget på visumsøknaden deres blir kjent ugyldig. Onsdag starter rettssaken i Oslo tingrett.

Stipendiatene ble først ansatt og tatt imot av NTNU. Åtte måneder senere ble de kastet ut av Utlendingsdirektoratet (UDI) etter anbefaling fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

DN skrev ifjor høst om Hamideh Kaffash, som måtte avbryte studiene ved NTNU. Kaffash er én av saksøkerne.

Uenige om farlig forskning

PST  frykter iranere på høyteknologiske studier vil bruke det de lærer i Norge til å lage atomvåpen i hjemlandet. FNs sanksjoner mot Iran forbyr overføring av «sensitiv teknologi» til landet.

I rettssaken blir det diskusjon om hvor farlig det kan være å eksportere forskning og utdannelse.

Iranernes og NTNUs argument mot utkastelsen er at iranerne skal drive grunnforskning med kilder som allerede ligger åpent tilgjengelig.

- Vi har støvsuget internasjonalt regelverk for hjemler, men finner ikke noe som skal hindre iranere i å ta utdannelse eller drive med forskning i utlandet. I hvert fall ikke grunnforskning, som ikke umiddelbart kan brukes til noe som helst, sier stipendiatenes advokat, Brynjulf Risnes.

Tror ikke Norge har rett

Risnes sier de i forberedelsen til rettssaken ikke har funnet andre land som nekter iranske studenter opphold.

Brynjulf Risnes er stipendiatenes advokat.
Brynjulf Risnes er stipendiatenes advokat. (Foto: Simen Grytøyr)

- Alle land overvåker dette, det er forståelig at man vil ha et blikk mot iranske studenter. Men vi mener dette er dratt altfor langt i Norge, sier Risnes om hvordan sanksjonene er håndhevet i Norge med tanke på de iranske studentene.

- Er det et godt argument at «andre land slipper dem inn»?

- Det har formodningen mot seg at Norge skal være det eneste landet som har skjønt regelverket her. Vi mener de andre landene har rett. Vi har aldri fått noen begrunnelse for avslaget, aldri fått vite hvilken del av regelverket forskningen strider mot, sier han.

Staten avviser kravet

De to iranerne går til sak mot staten, ved Utlendingsnemnda (UNE). Det er UNE som tok den endelige avgjørelsen om ikke å gi dem visum i Norge etter en ankerunde.

Iranerne mener de diskrimineres, og klager også på forskjellsbehandling. Det vises blant annet til at en iransk stipendiat fikk medhold i klagen, mens Kaffash fikk avslag. De var begge stipendiater på samme institutt og jobbet med like prosjekter.

- Det ligger i sakens natur at UNE mener vedtakene er gyldige. Resten får komme i rettssaken, vi ønsker ikke å drive forhåndsprosedyre, sier kommunikasjonssjef Bjørn Lyster i UNE.

I rettsdokumentene skriver regjeringsadvokaten, på vegne av UNE, at «ingen av bestemmelsene knesetter noe absolutt forbud mot forskjellsbehandling». UNE mener det uansett ikke er snakk om en forskjellsbehandling av iranske borgere som gruppe, og sier søknadene er vurdert og avslått individuelt.

Kan ha «spionert» i åtte måneder

De iranske NTNU-stipendiatene hadde fått «tidlig arbeidsstart»-visum i påvente av PSTs bakgrunnssjekk og UDIs behandling av søknadene.

Da DN omtalte saken i høst var NTNU-rektor Gunnar Bovim kritisk til at denne prosessen tok åtte måneder, og dermed ble en belastning både for studentene og universitetet. Forskningsmiljøene hadde da betalt lønn i åtte måneder til stipendiater som ikke fikk fullføre prosjektet sitt.

- Hvis en person vi har rekruttert faktisk viser seg å være «spion» er det dessuten uheldig at de har fått jobbe og forske hos oss i nesten ett år før de kastes ut, sa Bovim.

Hamideh Kaffash har nå reist tilbake til Iran, men er i Norge i forbindelse med rettssaken. Den andre saksøkeren er Shahin Akbarnejad som etter å ha blitt kastet ut fra Norge, dro til Stockholm for å fortsette på et lignende forskningsprosjekt der.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.