- Når andre mener ungdommen ikke jobber nok, så fremstår vi som bortskjemte barn - og det er vi ikke. Etter min mening kan flere heller trappe ned på deltidsjobb og konsentrere seg mer om studiene, sier jusstudent Pamir Ehsas (21) fra Lier til DN.

Ved siden av studiene ved Universitetet i Oslo er han grunnlegger av frivllighetsorganisasjonene «Brighter Tomorrow» og «Studentaksjonen», skriver for Aftenposten Si ;D, er ansatt som sekretær ved juridisk studentutvalg på UiO og tar ekstravakter på bensinstasjon.

- Kun to av jobbene er fast lønnet. De andre kommer av hundre prosent rent engasjement, sier Eshas.

Forsker og førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen ved Institutt for pedagogikk på UiO kan bekrefte at flertallet av norske studenter jobber ved siden av studiene.

- Det er faktisk veldig vanlig, 60-70 prosent av studentene gjør det, sier hun til DN.

Og ifølge forskere går ikke dette nødvendigvis utover de akademiske resultatene.

Tar av fritiden

Hovdhaugen publiserte ifjor artikkelen «Working while studying: the impact of term time employment on dropout rates» i tidsskriftet Journal of Education and Work.

Etter å ha fulgt norske studentkull siden 2003, oppdaget hun at fullføringsraten var langt lavere hos dem som jobbet mye ved siden av skolen.

Førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.
Førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
- Å jobbe mer enn 20 timer i uken øker risikoen for ikke å fullføre studiet, men det er kun 15 prosent av studentene som jobber så mye, forklarer Hovdhaugen.

Hun har inntrykk av at de fleste studenter tar av fritiden for å jobbe, heller enn å arbeide på bekostning av pensum.

- Funn viser at for hver ekstra time du jobber, minsker studietiden kun med et par minutter. Først når du jobber over ti timer i uken stjeler jobben en studietime. Det ser ut til at studenter ofte bruker jobbingen som avkobling fra studiet, mener hun.

Sterkere relevans

Norsk ungdom klarte seg best i Norden på arbeidsmarkedet i årene etter finanskrisen i 2008, viser tall fra Nav.

Mens ledighetsraten blant unge mellom 15 og 29 år utgjorde henholdsvis 18 og 16 prosent i Sverige og Finland, var den 7,4 prosent på sitt høyeste i Norge i 2010.

Tall fra Lånekassen viser riktignok at kun én av seks studenter har inntekt eller formue over fribeløpet på 162.769 kroner.

Professor Monika B. Nerland ved institutt for pedagogikk på UiO tror forventninger til relevans og yrkesorientering er sterkere i dag enn for noen generasjoner siden.

Hun ser at stadig flere studieprogram legger inn praksiskomponenter eller mulighet for kontakt med næringsliv og arbeidsplasser.

- Dagens studenter er opptatte av hva de kan bruke utdanningen sin til. Høgskoler og universiteter posisjonerer seg overfor studentene ved å yrkesorientere seg mer, sier Nerland.

Effekt på læringen

Prorektor og professor i samfunnsøkonomi, Dag Morten Dalen ved Handelshøyskolen BI tror mulighetene for å kombinere jobb og utdanning er en viktig forutsetning for mange.

Prorektor og professor Dag Morten Dalen ved Handelshøyskolen BI.
Prorektor og professor Dag Morten Dalen ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Thorbjørn Borvold/BI)
- I tillegg til inntekt for studenten og verdiskapning for arbeidsgiver, gir jobb under utdanning studentene erfaringer som er direkte relevant for utdanningen og ikke minst motivasjonen til å begynne på et studium, sier Dalen til DN.

Uavhengig av om jobben din er å selge noe, dele ut smaksprøver på et kjøpesenter eller bidra i studentforeninger, kan den gi mye relevant erfaring.

Dalen lister opp:

- Du får ansvar, skal forholde deg til medarbeidere og ledere, må holde avtaler, takle gode og utfordrende omgivelser og må kunne formidle og utvikle argumentasjon i møtet med mennesker.

Prorektoren mener også erfaringer fra arbeidslivet kan ha god effekt på læringen - så lenge kombinasjon av jobb og utdanning er beviste valg, og ikke et uttrykk for lav motivasjon og manglende lyst til å følge opp studiene.

- Men siden døgnet kun har 24 timer, kan det gå utover studieprogresjonen. Poenget et at det ikke nødvendigvis er et samfunnsøkonomisk problem. Beskjeden til studentene i disse dager er frihet, med ansvar for egen læring, mener Dalen.

Ser myte

Oljeanalytiker Thina Saltvedt skapte debatt da hun i et sommerintervjuet med DN uttalte at hun er lei av å høre om studenter som «trenger» sommerferien å slappe av på.

21 år gamle Ehsas mener utspillet illustrerer en vanlig myte:

- Den eldre garde ser ned på arbeidsmoralen til de yngre. Det er grunnleggende feil når du ser på statistikken. Det er ingen ungdommer som sitter inne to måneder i strekk, tror Ehsas.

- Er du selv nok på skolen?

- Studiet mitt har få forelesninger og er dermed kompatibelt med engasjementene, svarer 21-åringen, som hevder han i snitt bruker 72 timer på studier og åtte-ti timer på jobb per uke.

- Det er utrolig mange som meg. Jeg er ikke unntaket, jeg er heller normen.

Les også: – Mange kaster bort tre år. Det er sannheten.

- Kan ikke sitte og lene oss tilbake og ta det rolig

- Disse tingene detter ikke ned fra himmelen

Se DNtv: Hellstrøm tilbake til Oslo:

Hellstrøm tilbake i Oslo
Eyvind Hellstrøm og Terje Ness skal servere Bagatelle-meny på Oro.
03:06
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.