- Naturfag hater jeg, men matte kan være gøy noen ganger. Som når vi har mattespill, sier Mina Madsen-Malmo (11).

Hun går i 7.klasse på Kjelsås skole, men nå leker hun med Ine Helen Olsen Hårtvedt (11) på Teknisk museum i Oslo.

Idag lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) regjeringens nye realfagsstrategi.

Den skal blant annet sørge for at elever er tettere på matematikk, naturfag og teknologi, og det helt fra barnehagealder. Flere skal mestre matematikk, og et årlig realfagsbarometer skal hjelpe regjeringen å måle om strategien har en effekt.

- Alle målsetninger blir - i god realfaglig strategi - kvantifiserbare og etterprøvbare, sier Røe Isaksen til DN.no.

Det skal også utarbeides årlig tiltaksplaner.

Les også: NHO-sjefen ber foreldre ta matteansvar

Raketter av brusflasker

11-åringene leker med luft og lufttrykk på museet. De er enig om at praktiske oppgaver og forsøk gjør undervisningen mer spennende.

- Som da vi lagde raketter av brusflasker og skjøt dem over fotballbanen, forteller Hårtvedt.

- Ja, det er morsommere enn å bare sitte og skrive, supplerer Madsen-Malmo.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte idag regjeringens realfagstrategi på Teknisk Museum. Foto:
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte idag regjeringens realfagstrategi på Teknisk Museum. Foto: (Foto: Thomas T. Kleiven)
De vet ikke helt hva realfag betyr, men synes det er bra at kunnskapsministeren skal prøve å gjøre matte og naturfag morsommere.

Les også: Flink er fortsatt fint dnPlus

Vil rydde opp i læreplanen

- Vi vil gå til kjernen av pensum og undervisning i skolen. Vi har varslet at norsk matematikkpensum er overlesset. Det er mye overflatelæring, så vi skal rydde opp i læreplanen, sier Røe Isaksen.

Han er bekymret over at cirka 20 prosent av lærerne som underviser i grunnskolen ikke har fordypning i faget sitt.

- Du blir en bedre mattelærer med fordypning, så det er et krav vi kommer til å stille, sier han.

Regjeringen har i tillegg plukket ut 34 realfagskommuner som skal gå i bresjen for realfagssatsningen.

Les også: Feilslått matteundervisning dnPlus

Høy strykprosent

I fjor fikk 22,7 prosent av elevene som gikk ut av ungdomsskolen karakteren 1 eller 2 i standpunkt i matematikk. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Samtidig fikk hele 42 prosent av 10. klassingene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk karakteren 1 eller 2 i år.

– Matematikk står i en særstilling blant de norske skolefagene når det gjelder dårlige resultater, sier Røe Isaksen.

Endrer undervisningsmetoder

Kunnskapsministeren sier at mange norske elever har matematikkangst, og at stryk i faget er en viktig årsak til frafall i videregående skole.

Som en del av realfagsstrategien skal det forskes på undervisningsmetoder som kan gi bedre læring for elevene.

- Vi kjenner til mye forskning som peker på hva slags type undervisning som gir best effekt, i matematikk særlig. Skolene skal fortsatt ha full metodefrihet, men vi må også spre god praksis og forskning, sier han.

- Hva er god undervisning?

- Det er heldigvis ikke jeg som politiker som skal beslutte det. Det har vi fagmyndigheter som skal gjøre. Det vi vet om undervisningen i norske klasserom er at vi kanskje gjør ting i en annen rekkefølge enn i andre land. For eksempel at vi starter med formelen, istedet for forståelsen. Her finnes det andre metoder vi må forske på. Vi vil løfte frem undervisningsformer som er godt dokumentert og som fungerer.

- Hva savnet du i matteundervisningen da du gikk på skolen?

- Det er så lenge siden jeg gikk på skolen, og jeg har ikke et veldig levende minne av mattetimene. Men det å knekke koder er motiverende i alle fag. Matematikk kan ikke alltid være gøy - noe må øves og terpes på - men det kan være flere timer der elever knekker en kode.

Les også:

Studenter: - Er ikke blitt latere

Her går landets aller flinkeste studenter

Nei til mer realfag

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.