– Mange ser på det å jobbe i FN som en helt uoppnåelig greie, men det er det faktisk ikke, sier Tina Holtgaard Oulie.
Det er ett og et halvt år siden 28-åringen fra Sarpsborg kapret stillingen som juniorekspert for FN. Etter en nominasjon fra Utenriksdepartementet ble hun invitert til flere runder med skriftlige tester og intervjuer ved forskjellige FN-stasjoner, hvor hun fikk napp hos FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO, ved det regionale FN-kontoret i Beirut.
– Det er ingen fasit på hva slags utdanningsbakgrunn du må ha for å jobbe i FN, de har behov for veldig mange ulike typer kompetanse. Dersom du har en grad i internasjonale relasjoner må du være veldig bevisst på hvordan du kan oversette den i praksis, forteller hun.
Praksis viktigst
Oulie mener at det er viktig å ikke begrave seg i teori.
Mens mange tror at toppkarakterer og prestisjetunge studier kan sikre dem en gullbillett inn i FN-systemet, advarer Oulie mot å undervurdere viktigheten av gode språkkunnskaper og internasjonal erfaring.
Med mastergraden i boks dro Oulie til Beirut for å studere arabisk, og der startet praksiskarusellen.
– En møter nye folk, knytter kontakter, og plutselig er man engasjert i en lokal ikke-statlig organisasjon, forteller hun.
Som praktikant har Oulie gjort alt fra å undervise palestinske barnehagebarn i arabisk til å skrive talen Kronprins Haakon holdt da han besøkte Jordan. Mens mange drømmer om å hoppe rett fra skolebenken til store internasjonale hovedkvarterer, mener hun erfaring fra utviklingsland er vel så viktig.
– Det er i felten det skjer. Det er der utviklingsprogrammer implementeres, det er der du lærer hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og det er der du ser resultatene.
Å bygge opp kjennskap til kultur og språk i et land ikke alle kjenner godt til er også en måte å gjøre seg selv nyttig på, ifølge Oulie.
– Det kan det være lurt å bli ekspert på et område, og å lage seg en språklig og faglig nisje, forklarer hun.
Imponerende cv-er
Etter ett og et halvt år som juniorekspert skal Oulie videre til Utenriksdepartementets prestisjetunge aspirantkurs. Kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Frode Overland Andersen, forteller at det tradisjonelt har vært vanskelig å rekruttere hjemmekjære nordmenn til internasjonalt arbeid, og at det også har vært et problem å finne folk med nok internasjonal kompetanse. Dette forandrer seg nå raskt.
For en generasjon som har bedre muligheter for å studere og arbeide utenlands enn noensinne, heves også kravene som stilles til unge som ønsker seg inn i diplomatiets rekker.
– Dagens unge har helt utrolig imponerende cv-er. Hadde jeg søkt på aspirantkurset i dag ville jeg neppe kommet inn, spøker kommunikasjonssjefen.
Advarer mot gratisjobbing
Unge og ambisiøse studenter er billig arbeidskraft for internasjonale organisasjoner, og ulønnede praksisprogrammer har lenge vært vanlig internasjonalt. Knallhard konkurranse om attraktive jobber i diplomatiet og internasjonale organisasjoner presser mange ut i flere år med gratisarbeid. For å bøte på dette tilbyr Utenriksdepartementet stipender til nordmenn som tar ubetalte internship i FN-systemet, i tillegg til egne stipendordninger for praktikantstillinger ved norske ambassader.
Disse stipendene er derimot begrenset til ett semester per student. Andersen synes det er flott at stadig flere unge søker internasjonal erfaring, og understreker at internship og praktikantstillinger gir gode muligheter til å prøve ut ulike retninger i arbeidslivet, men advarer mot å bygge karrieren på gratisarbeid.
– Ingen er tjent med å gå fra internship til internship, det er viktig at unge er bevisst på egen verdi. Utdannelsen deres er en reell kompetanse, og bør lønnes deretter. Det er heller ikke enda et internship som gjør deg til en attraktiv kandidat hos oss, vi ser etter noen som har hele pakken med tanke på språk, utdannelse og personlighet, sier Andersen.
Investering i egen karriere
Birgitte Bellsund (31) har en cv full av internship, og takket være den har også hun sikret seg en stilling som juniorekspert. Mens hun arbeider, farter statsledere, diplomater og kjendiser forbi i korridorene. Fra et kontor i FNs hovedkvarter i New York jobber hun for å bedre kvinner og barns helse på oppdrag fra selveste Ban Ki-moon, generalsekretær i FN.
Nå som hun har fått en fot innenfor FN-systemet, er Bellsund sikret frynsegoder og nullskatt, men på veien fra Bergen til Manhattan har hun jobbet frivillig og ulønnet i flere år. Hun forteller at det er vanskelig å unngå ulønnet arbeid hvis en ønsker å komme seg gjennom nåløyet hos de store internasjonale organisasjonene. Hennes tid som praktikant og intern er likevel en kulturell og språklig erfaring hun ikke ville vært foruten.
Bellsund dro først til Frankrike som frivillig etter videregående, gjennom EUs volontørprogram. Etter fullført bachelorgrad, jobbet hun ulønnet både i Norge, Jordan og de palestinske territoriene, før hun startet på mastergraden.
Må ofre litt
– Dersom en virkelig ønsker å drive med dette, må en ofre litt med tanke på lønn og levestandard, sier hun.
Bergenseren mener det er en god investering på lang sikt å ta seg fri fra studiene for å jobbe internasjonalt, og forteller at hun har klart seg fint økonomisk. I tillegg til at hun har nytt godt av generøse stipendordninger, har hun mange gode råd for å få budsjettet til å gå rundt.
Det lureste er likevel å søke seg til internship litt utenfor allfarvei, ifølge Bellsund. Mens mange studenter drømmer om praktikantopphold i glamorøse storbyer, mener hun at en kan få langt mindre dyrekjøpte erfaringer andre steder.
– De pengene en har rekker veldig mye lenger i Amman enn i New York. Dessuten gir feltarbeid helt andre erfaringer med tanke på språk og kulturforskjeller, sier Bellsund.
Høy terskel for gratisarbeid
Mens gratisarbeid blant unge er vanlig praksis i mange deler av verden, er norsk ungdom godt vant når det gjelder både fast ansettelse og relativt høy lønn. Bellsund tror det bidrar til å heve nordmenns terskel for å dra ut i verden.
– Dersom en er klar for å ofre litt, finnes det likevel utrolig mange gode støtteordninger som gjør det mulig for de aller fleste å dra ut. En lever kanskje ikke som en konge på stipendene fra UD, og mange steder i verden kan du bare glemme å finne et bredbånd som takler Netflix, men kulturelt og språklig sett får en utrolig mye annet tilbake.
Vil du lese flere student- og karrieresaker? Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.