Laks fyller klassen og kassen

Tau og kunstig tang klaprer i vinden og venter på en oppstramming fra tre 17-åringer. Elly Ragnhild Strømme, Marius Selnæs Andersen og Alexander Iversen klyver av båten og ned på den gyngende kanten utenfor innhegningen som flyter utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.

Soloppgangidyllen er jaget bort av regnskyer og en stadig stivere kuling. Yrkesfagelevene må likevel sørge for at 250 tonn med laks i innhegningen, merden, har det bra.

– Jeg ville ha noe praktisk rettet og hadde hørt om linjen her. Det er fascinerende å skape verdi av et produkt som ikke finnes naturlig, sier Andersen.

Produktet, oppdrettslaksen, lokket ham til å flytte to og en halv time fra hjembyen Trondheim for å ta gå akvakultur-linjen på Frøya videregående skole. De er totalt 27 i avgangsklassen på skolens akvakultur-linje. For ti år siden var det én elev på linjen som utdanner fagarbeidere til oppdrettsnæringen.

De gode tidene i laksenæringen merkes ikke bare på det rekordhøye antall søkere og elever på Frøya. De gir også ekstra millioner i klassekassen.

28 millioner på fire år

De siste fire årene har Frøya videregående skole fått inn 28 millioner kroner fra laksenæringen. Siden 2011 har skolen hatt en såkalt undervisningstillatelse til å drive lakseoppdrett av inntil 780 tonn fisk i året. Dette er gitt av Fiskeridirektoratet for at elevene skal få virkelighetsnær undervisning og opplæring.

– Skolen kunne drevet anlegget selv, men det ville blitt et lilleputtsystem med utstyr som ikke er «state of the art». Derfor fikk vi med industrien, sier Sigurd Bjørgo, fagleder for marin sektor i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Skolen har fått lov til å leie ut konsesjonen til de tre laksegigantene Salmar, Marine Harvest og Lerøy, som drifter den på rundgang de ti årene tillatelsen gjelder. Selskapene betaler en fast årlig leie til skolen på to millioner kroner. De tar eventuelle tap selv, mens et eventuelt overskudd går til skolen.

– De får en marginal avkastning hvis driften går i overskudd, under fem prosent, for å ta risiko. Resten går til kunnskap. Det viser at de er like interesserte som oss i lage en bedre utdannelse, sier Bjørgo.

Siden ordningen startet i 2011 til og med 2014 har Frøya videregående fått inn totalt 19,8 millioner kroner i slike variable inntekter, som følge av driftsoverskudd. I tillegg kommer åtte millioner kroner i faste leieinntekter for disse fire årene.

Går rett til rektor

Pengene går inn i et fond som skal sørge for bedre undervisning på feltet. Hittil er det blant annet brukt til å kjøpe en egen båt til bruk i undervisningen, øke antallet lærere, samt bygge ny landgang, kai og sjøhus.

– Dette er ikke driftsmidler som går inn i den fylkeskommunale kvernen. Alle verdier blir rutet inn til et fond som rektor disponerer. Vår felles ambisjon er at midlene skal gi fylket muskler til å levere verdens beste havbruksutdannelse i Sør-Trøndelag, sier Bjørgo

Selskapet som driver skolekonsesjonen forplikter seg også til å ta imot klassen når den skal se og lære. I tillegg stiller en rekke arbeidsgivere på Frøya opp og tilbyr praksisplass til elevene åtte uker i året og lærlingplasser etterpå. Når klassen er vokst til 27 elever kan ikke alle jobbe på det ene skoleanlegget på én gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Frøya-lærer Martin Sæther understreker at tett samarbeid med næringen ikke betyr at elevene skal bli ukritiske.

– Vi har et samfunnsoppdrag som ikke bare er å skaffe gode arbeidsfolk. De skal også ha et helhetlig bilde av næringen de utdannes til. Elevene får kunnskap om mulige negative effekter av næringen også. De skal bli bevisste på hvilke avveininger som gjøres og hvilke fotavtrykk oppdrettet setter, sier Sæther.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.