– Hadde du noen kvaler med å velge en såpass usikker yrkesvei?

– Jeg trodde det skulle bli vanskelig med tanke på foreldrene mine. Jeg gjorde et stort nummer ut av det, og skrev et langt brev der jeg forklarte hvorfor jeg ikke kom til å gå på universitetet. De tok det helt fint. Jeg kommer fra et akademisk hjem og var ganske skoleflink, så derfor opplevde jeg det nok mest meg selv som syntes at det var dramatisk og stort å snu ryggen til det.

– Har du lært noe nytt i det siste?

– De siste tre årene har jeg lært meg et helt nytt fag, og blitt manusforfatter. Jeg hadde relevant bakgrunn, men det er like fullt et håndverk som skal læres og det har jeg lært «the hard way», med masse prøving og feiling.

– Ja, hvordan er det å lære seg noe fra skrætsj?

– Jeg har aldri følt at jeg har begynt fra skrætsj. Utdannelsen min har vært et godt grunnlag i bunn, den har vært utgangspunktet for alt jeg har gjort. Å lære seg å skrive en roman eller for tv er en utvidelse av kampsonen, en utvidelse av repertoaret. Det er litt som når en musiker skal lære seg flere instrumenter, når du kan ett er det lettere å lære seg ett til. Å fortelle historier er min musikk.

– Om du ikke har lært det fra skrætsj, så har du kanskje utvidet komfortsonen?

– Å være skuespiller kan ikke være en komfortsone. Jeg tror alle skuespillere har det sånn, det er hele tiden nye prosjekter, du må hoppe og være vant med å gjøre skumle ting, og du blottlegger deg hele tiden. Da jeg kom inn på teaterhøgskolen hadde jeg i tre år følelsen av å kunne bli avslørt, at de skal se det er blitt gjort en feil. Den følelsen har jeg ennå, også etter jeg har begynt å skrive manus og romaner. Den har jeg hatt hver dag i mitt yrkesliv. En følelse av at det er skjørt og at det kan glippe hvert øyeblikk. Det er en veldig kraft i den følelsen. Det du gjør nå kan bli den siste jobben du får.

– Det høres veldig ubehagelig ut å ha det sånn?

– Ja, fryktelig. Alt dette er en bakside med å være frilanser og drive med kunst og kultur. Det er på en måte brutalt, men samtidig er det så fantastisk gøy når det er noe du får til. Det er jo det man lever for. Det er noe man har fryktelig lyst til å si hele tiden, og da må man bare stå i det.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.