Flere nittenåringer dropper pauseåret, og går rett til høyere utdannelse.
Det får forsker Per Olaf Aamodt til å dra paralleller til tidligere krisetider.
– Vi har sett slike svingninger tidligere der det har vært høy arbeidsledighet, som rundt 1988-1989, sier Aamodt som forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (NIFU).
Færre alternativer
Tendensen ble først trukket frem i «Tilstandsrapport for høyere utdannelse» som ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet i forrige uke.
I avsnittet som viste til rekordhøye studenttall ble det formidlet at den sterkeste, relative veksten er blant de under 20 år. «Det skyldes i noen grad større ungdomskull, men viktigere er det at en høyere andel av alle 19-åringer går direkte over i høyere utdannelse».
Både antall og andel
Tall DN har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå bekrefter tendensen.
Ikke bare antallet er større, også andelen av nittenåringer i høyere utdannelse har økt.
Aamodt understreker at det er forsket lite på hvorfor nordmenn har hatt som tradisjon å skyve på studiestarten, dermed vet man også lite om hvorfor det nå ser ut til å skje i mindre grad.
– Det blir litt spekulasjon, men det har nok en del med arbeidsmarked og konjunkturer å gjøre. Alternativene for 19-åringene er færre. Det er ikke like lett å få jobb, de tør ikke satse på å dra ut, reise og gjøre lignende ting.
Les også:
Magnus (23) gikk fra middelmådig til toppstudent
(+)
Jobbmangel
Arbeidsmarkedet er en direkte årsak til at avgangselev Martin Sandbraaten (19) dropper pauseåret.
Å søke butikk- og lagerjobber med bare videregående på cv-en ble tøft. Etter mye leting har han fått en 20 prosent stilling i en teknologibutikk.
– Hadde jeg fått en 100 prosents stilling hadde det vært mye mer fristende med et pauseår, men det har ikke vært lett. Da er det like greit å begynne å studere, sier Sandbraaten, som er russ ved Nydalen videregående skole og har søkt seg videre til informatikk ved Universitetet i Oslo.
Lange løp
Selv om både rådgiver og rektor ved skolen hans opplever at det er flere avgangselever hos dem som nå ønsker et hvileår og «pust i bakken», har Sandbraaten og hans to medelever, Aksel Korneliussen (18) og Emma Jensen (18) tenkt å følge de store tallenes utvikling og gå rett videre til høyere utdannelse.
Alle tror de har mange år med studier foran seg. Jensen som vil bli lærer på videregående anslår at hun kommer til å studere i seks år. Først ett år på idrettshøyskolen for å kunne bli gymlærer, deretter lektorprogrammet på Universitetet i Oslo.
– Derfor kan det være greit å komme i gang, jeg vil jo gjerne bli ferdig. Friår var heller ikke aktuelt for min del, jeg trenger struktur i livet mitt og må ha noe å jobbe med hver dag. Også ser jeg litt på året som jeg nå har søkt på idrettshøgskolen som mitt friår, sier hun.
Les også:
Hvor lett vil det være å få jobb?
Pauser pausen
De to guttene vurderer heller å skyve et eventuelt friår inn mellom bachelor- og mastergrad, for begge vurderer å ta en mastergrad.
– Siden det er så vanskelig å få jobb og man konkurrerer med så mange flinke med mastergrad så lønner det seg sikkert. Jeg ser flere voksne uten mastergrader slite med å få seg jobb nå, sier Korneliussen.
DN har tidligere skrevet om en studentmasse som følger med på konjunkturene. Søkertallene til «nedgangsbransjer» Petroleumsfag for tre år siden: 420 søkere på 54 studieplasser
– Følger dere med på arbeidsmarkedet?
– Jeg skal ikke si at vi leser i detalj om arbeidsmarkedet hver dag, men man søker jo studier etter hvor man kan få jobb. Det er jo derfor man tar en utdannelse, for å få en jobb, sier han.
Kan være starten på ny bølge
– Dette kan være starten på en ny bølge der enda større andeler av befolkningen vil ta høyere utdannelse, sier Kristinn Hegna, førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.
For pilene for antall studenter har pekt en vei siden 70-tallet, opp, opp og opp. I «Tilstandsrapport for høyere utdannelse» meldes det igjen om rekordhøye studenttall ifjor, en økning på 27 prosent fra 2006.
Hegna tror den store økningen blant de yngste kan forklares med en forsterkning av studietrenden de siste tiårene, men også at det kan ha sammenheng med økende arbeidsledighet og flere etterkommere av innvandrere i elevmassen.
– Men det mest interessante spørsmålet er kanskje om dette er en fortsettelse av det vi synes å se i andre typer data, at de unge er mer målrettet og strategiske. Å ta et «gap year» kan kanskje sees på som ufornuftig i en situasjon med økende arbeidsledighet, sier Hegna.
Les også:
Noora (16), førtisenes heltinne
- Når jeg forteller at jeg har 18 ansatte og 80 millioner i omsetning endrer de oppfatning (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.