For ganske nøyaktig et år siden ble et ektepar fra Mosjøen dømt til å betale 10.000 og 5.000 i bot for sjikane mot flere barnevernsansatte.
For å få frem budskapet sitt, hengte ti-barnsforeldrene opp plakater på lyktestolper og andre steder i det offentlige rom. I tillegg puttet de flygeblader i private postkasser, der blant annet en fagperson var avbildet ved siden av en fiktiv dødsannonse.
Retten satte en grense for hva som kan gjøres på papir - nå testes grensene for sensur og ytringsfrihet av Pirate Bay og hatnettsider mot barnevernet
Fra lyktestopler til internett
Det samme ekteparet knyttes til en nettside som blant annet lenker til det de kaller svartelister over barnevernsympatisører og ansatte i barnevernet.
Det finnes flere nettsiden der det publiseres kritikk av barnevernet, med lange lister over fagfolk som bakpersonene "ikke kan anbefale". Sidene er blant annet laget for å advare mot disse, og mange er listet opp med navn, yrke og bosted. Noen er også avbildet og beskyldt for å bedrive faglig svindel.
På en av nettsidene står det at den "Anbefales for alle Barn og Familier som utsettes for såkalt barnevern og deres psykiske terror og regime."
Noen av nettstedene publiserer også fullt navn, videoer og bilder av barn som er hentet av barnevernet.
- Vi skjønner at det kan være belastende å henges ut på nettet. Ingenting forsvinner i cyberspace lenger. Det er to hovedårsaker til det. For det første er søkemotorene blitt mye sterkere og mer sofistikerte og informasjon om andre kommer derfor lett frem. For det annet er lagringskapasitet ingen knapphetsressurs lenger, sier Guro Slettemark, seniorrådgiver i Datatilsynet.
I praksis betyr dette at nemnda mente at opplysningene lå innenfor ytringsfrihetens rammer. Guro Slettemark
- Ikke ulovlige svartelister
Datatilsynet liker ikke denne måten å utfordre personvernet på og har prøvd to saker for Personvernnemda – Datatilsynets klageinstans. - Den ene dreide seg om fosterforeldre som følte seg uthengt, den andre om barnevernsansatte. Nemda konkluderte med at de aktuelle nettstedene representerer en virksomhet med såkalt opinionsdannende formål. I praksis betyr dette at nemnda mente at opplysningene lå innenfor ytringsfrihetens rammer, sier Slettemark.
Internett er en del av samfunnet. Torgeir Waterhouse.
Lyktestolper vs internett
Betyr Personvernnemdas konklusjon at det er forskjell på å bruke internett og lyktestolper til å spre sjikane?
- Nei, sier Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT-Norge.
Han mener en av utfordringene med nettet er at mange tror det bare er å stenge sider, fordi det teknisk sett er enkelt.
- Men bare fordi det er enkelt er det ingen akseptabel metode. Det er lovverket som gjelder, en ulovlig handling er ulovlig uansett om den skjer online eller offline. Internett er en del av samfunnet, fortsetter han.
Telenor versus IFPI
I Norge er ytringsfrihet grunnfestet gjennom Grunnlovens § 100. Loven gir oss rett til fritt å gi uttrykk i skrift og tale for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold (se faktaboks). Som en konsekvens av loven er sensur nærmest ikke-eksisterende i kongeriket.
Sensur kan likevel bli resultatet når plateselskapenes organsisasjon IFPI nå drar Telenor for retten. Sistnevnte hevder telegiganten som formidler gjør noe ulovlig så lenge kundene deres kan bruke de åpne linjene inn til Piratebay. Rettsaken kommer fordi Telenor nekter å stenge denne tilgangen.
Man kan ikke blokkere alt man ikke liker. Da blir Norge et Kina. Torgeir Waterhouse
"At en internettleverandør skal kontrollere og ta stilling til hva internettbrukerne kan og ikke kan laste ned, er like galt som at Posten skulle åpne og lese brev og avgjøre hvilke som skulle leveres," skriver Telenor på nettsidene sine.
Les også: Vil tvinge Telenor til piratblokk
Les også: Telenor vil ikke nettsensurere
- Telenor kan ikke bare stenge
- Man kan ikke blokkere alt man ikke liker. Da blir Norge et Kina, sier Torgeir Waterhouse.
Han tar ikke stilling til om platebransjen har rett i at det foregår ulovlig aktivitet på Telenors linjer.
- Men en ISP (internet service provider, red. anm.) har ikke adgang til å avgjøre om noe er ulovlig. Det ville bære helt galt av sted dersom en ISP skulle følge opp ett hvert ønske fra andre om å stenge ned sider, sier han.
Utfordrer ytringsfriheten
Waterhouse mener nettsidene som går sterkt ut mot barnevernsansatte er et godt eksempel på noe som utfordrer prinsippet om å leve i et åpent samfunn.
- Skal vi ha ytringsfrihet må vi leve med at folk sier ting vi ikke liker. Så fremt det er lovlig, sier han og trekker frem et eksempel:
- Stenges en internettside fordi noen ikke liker innholdet, blir det som om avholdsforbundet skulle gå til Rimi og si at de skal slutte å selge øl fordi de ikke liker det. Vi kan ikke ha en situasjon der internettleverandørene tvinges til å stenge sider bare fordi sterke krefter ikke liker det som foregår der. Utgangspunktet er at noe er lovlig inntil det motsatte er bevist. Verken verten eller nettleverandøren kan stenge andres tilgang til siden. Men dukker det opp en rettskjennelse må den selvsagt følges.
Kan politianmeldes
Selv om ytringsfriheten går foran personopplysningsloven i tilfellene med barnevernssidene, er det ikke umulig å komme seg vekk fra en slik side.
- Det er som nevnt alltid mulig å anmelde saker til politiet. De som står bak disse nettstedene fjerner neppe noe uten å få et pålegg om det. Man bør sjekke om det er en overtredelse av straffelovens bestemmelser om krenkelse av privatlivets fred, sier Guro Slettemark.