Justisdepartementet kaller det et ”Viktig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet” når de i dag presenterer en av sine mest kontroversielle saker. Motstanderne kaller det overvåking. Datalagringsdirektivet handler om lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon – både telefon, internett og ulike meldinger.
– Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet, sier justisminister Knut Storberget i en pressemelding.
Da datalagringsdirektivet i vår ble lagt ut på høring kom det inn hele 130 høringsuttalelser. Den store majoriteten var negative til direktivet, mens Politiet mener dette er et viktig virkemiddel. Det er heller ikke enighet internt i regjeringen. Forslaget legges frem med dissens fra Senterpartiet og SV, og Arbeiderpartiet er avhengig av støtte fra Høyre for å få det igjennom.
Ikke minimumsløsning
Ved siden av spørsmålet om direktivet i det hele tatt bør gjennomføres, er detaljene i forslaget også svært viktige. Blant annet hvor lenge dataene skal lagres.
EU har åpnet for mellom seks måneder og to års lagring – regjeringen foreslår 12 måneder.
Krever 5 år - eller vanskelige forhold
Et annet viktig spørsmål er hva slags saker som skal kunne utløse innsyn. Her har regjeringen lagt opp til en skala, der mer sensitive opplysninger krever mistanke om grovere forbrytelser.
For tilgang til abonnementsopplysninger og kommunikasjonsadresse kreves det taushetsplikt, men det kreves ikke kjennelse fra retten. Det vil trolig si at Post-og teletilsynet får ansvar for utlevering av ip-adresser og opplysninger om hvem som disponerer dem.
For dypere informasjon om brukernes data kreves det rettens kjennelse og at det foreligger skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre fengsel i 4 år eller mer. Skal man ha opplysninger om posisjoner og annet som kan finnes ut ved søk på mobile basestasjoner heves grensen enda noe.
”Basestasjonssøk er mest inngripende i forhold til personvernet, blant annet fordi man da får med seg mye overskuddsinformasjon. Utlevering av data etter basestasjonssøk forutsetter rettens kjennelse og at den straffbare handlingen kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer., heter det i forslaget.
Hvis forbrytelsen kan ses på som et ledd i organisert kriminalitet senkes immidlertid grensen til 3 år, og det åpnes også for
I begge tilfeller skal utlevering av data dessuten kunne skje dersom handlingen er utøvet som ledd i organisert kriminalitet og kan straffes med fengsel i 3 år eller mer. Videre åpnes det for utlevering i saker som oppfattes som særlig vanskelig å etterforske uten tilgang til data, og det er lagt frem en liste over hva dette bør gjelde.
Ifølge forslaget skal mistenkte underrettes om utleveringen, med mindre retten beslutter utsatt underretning. I så fall skal det straks oppnevnes offentlig advokat for mistenkte, som skal sikre at vilkårene for utleveringspålegg er oppfylt.
Rett før fredsprisen
Forslaget blir lagt frem på samme dag som fredsprisen deles ut. Dette har flere reagert på, og både i avisspalter og sosiale medier er det flere som spør seg om dette er tilfeldig, eller om det er meningen at saken skal drukne.
Les også: - AP er desperate
Dagensit.no kommer tilbake med mer(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.