Riksdagen valgte onsdag å utsette loven om datalagring i ett år.
– Jeg forutsetter at vedtaket i den svenske Riksdagen gjør at Høyre besinner seg og legger an et annet tempo. Saken må utsettes inntil EUs evaluering av datalagringsdirektivet er klar, etter planen i april, sier SVs Hallgeir Langeland til NTB.
Også Venstre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener utsettelsen i Sverige må få betydning for stortingsbehandlingen.
– Vedtaket viser hvor stor motstanden mot dette direktivet er i Sverige. Nå må Høyre ta ett skritt tilbake og sørge for at saken får en grundigere behandling også her hjemme, sier Frps Bård Hoksrud til NTB.
– Halmstrå
Lite tyder på at bønnen fra Stortingets mindretall blir hørt. Nikolai Astrup, en av de mest profilerte datalagringsdirektivet-motstanderne i Høyre, mener Hoksrud og Langeland klamrer seg til et halmstrå.
– Hva Sverige gjør, er ikke relevant for vår behandling av saken. Da er det et bedre argument å vente på EUs evaluering, men dette er jo allerede avvist av et flertall på Stortinget, sier Astrup til NTB.
I forrige uke vedtok et knapt flertall i Høyres stortingsgruppe å si ja til datalagringsdirektivet (DLD), under forutsetning av at partiet får gjennomslag for flere krav i forhandlingene med Arbeiderpartiet.
Ap og Høyre er alene om å ville innføre EU-direktivet, som ifølge motstanderne bryter fullstendig med personvernet.
– Det er uaktuelt å utsette stortingsbehandlingen. Uavhengig av prosessen i Sverige og EU, har vi behov for et lovverk som sikrer lagring og sletting av trafikkdata i Norge, sier Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten.
Stortinget skal votere over saken 4. april.
Utsatte
I Riksdagen onsdag gikk Sverigedemokratene sammen med Vänsterpartiet og Miljöpartiet og blokkerte for den borgerlige regjeringens lovforslag.
Vedtaket blir feiret som en stor seier blant DLD-motstandere på begge sider av Kjølen, mens tilhengerne av datalagringsdirektivet viser til en annen av onsdagens nyhetssaker: Pågripelsen av 184 mistenkte overgripere i en koordinert pedofiliaksjon i regi av Europol.
34 norske nettadresser skal ha vært tilknyttet et datanettverk på nesten 70.000 medlemmer, men ingen er pågrepet i Norge. Ifølge Kripos lot ingen norske IP-adresser seg spore fordi de er blitt slettet.
– Dette viser nødvendigheten av et bedre regelverk på dette området og viktigheten av datalagringsdirektivet, mener Bjørnflaten.
Leder Anders Brenna i Stopp Datalagringsdirektivet mener politiet kunne ha funnet frem til de mistenkte gjennom etterforskning.
– De fleste nordmenn har samme IP-adresse hele året gjennom, og hvis de får en ny IP-adresse så er den i samme nabolag. Hvis Kripos tar pedofile nettverk alvorlig, så må vi vel kunne anta at de ville sendt etterforskere til å sjekke området der en IP-adresse stammer fra, sier Brenna. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.