Teknologi

- I dag er det felleskapet som betaler for «superbrukerne»

Prislappen kan komme opp i 100 milliarder hvis man vil ha superbredbånd til alle sier analytiker. Han stiller spørsmålstegn ved kommunal pengebruk.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Analytiker Tore Aarønæs i Norsk Telecom stilte i dag til nettmøte på Dagensit.no/DN.no for å svare på spørsmål om rapporten ”Trenger vi superbredbånd?”. Hans gruppe har undersøkt markedet for bredbånd i Norge, og konkludert med at det ikke finnes nyttetjenester som har behov for superbredbånd. Billigere løsninger dekker alle andre behov enn underholdning.

Flere av de som deltok mener Aarønæs er kortsiktig og ikke tar høyde for videre utvikling.

- Det er det lett å si. Om vi skulle legge fiber til alle norske husstander kan prislappen fort komme opp i 100 milliarder kroner, sier Aarønæs, og viser til at det er 1,9 millioner husstander og at hans beregninger peker mot 40-50.000 kroner per husstand som kobles opp.

Bygde-Norge uten supernett?
Et viktig argument for mange fiberutbygginger har hele tiden vært å opprettholde levedyktige distrikter. En innsender argumenterer for at man her ikke kan skille mellom underholdning og nytte.

”Hvordan kan du si at utbyggingen ikke er viktig for samfunnet, forretningsdrift og opprettholdelse av bosetting? Selv om det "bare" er underholdning er jo dette viktig for å opprettholde bosetningen på "bygda". Det samme gjelder forretning - to-tre nøkkelbedrifter som slipper å sentralisere er gull verdt for en bygd”, skriver Thomas Schulzki.

Aarønæs mener samfunnsnytten av høyere hastigheter her ofte tas for gitt.

- Det finnes i dag ingen skikkelige analyser som "beviser" dette. Når det gjelder næringslivet, så er det altså slik at medianhastigheten, ifølge SSB, ligger på cirka 4 Mb/s - mens det ifølge kartlegging gjort for Fornyingsdepartementet er tilgjengelig båndbredde i "bøtter og spann" de aller fleste steder i Norge. Så det er per i dag en illusjon at "næringslivet trenger masse båndbredde", skriver Aarønæs.

Mange små besparleser
En annen innsender påpeker at hvis en nettbruker sparer noen små sekunder hele tiden blir det fort timer av det over måneder og år. Spørsmålet er om ikke dette kan gi lønnsomhet, med norsk lønnsnivå. Aarønæs påpeker at det pågår en offentlig studie av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men tviler på nytten.

- Frem til i dag har omtrent 95 prosent av fiberaksessene blitt lagt til privat hjem, og vi tviler sterkt på om det lar seg "regne hjem" at slike tidsbesparelser oppveier milliardinvesteringene og underskuddene med fiberutbyggingen.

Han påpeker at bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Tidligere rapporter fra Norsk Telecom går gjennom bransjens regnskaper og konklusjonen er at bransjen kanskje har noen lønnsomme selskaper, men ifølge Norsk Telecom passerte bransjen samlet et akkumulert underskudd på tre milliarder kroner i 2010.

- Dette er regnestykker som vi tror det er nærmest umulig å regne hjem, sier Aarønæs, som stiller spørsmålstegn ved om dette er god bruk av offentlige midler.

Han tror markedet vil ta seg av de som har ekstra store behov - mot at disse betaler ekstra.

- Om kundene vil ha dette, så viser utviklingen at markedet fungerer - og tjenesten blir tilbudt. Per i dag ligger imidlertid utbyggingen langt foran folks normale behov. Over 70 prosent kan få superbredbånd, mens omtrent 10 prosent private og og enda færre bedrifter hadde anskaffet dette halvveis ut i 2011, sier Aarønæs.

- I dag er det felleskapet som betaler for 'superbrukerne', mener han.

Se alle svarene fra nettmøtet under denne artikkelen!

Les ogås: - Milliardinvestering for fildeling, video og nett-tv

Tekno
  • Siste stillinger
Alle