Telenor gikk på en kraftig smell da indisk høyesterett i februar i år bestemte at alle selskapets mobillisenser skal trekkes tilbake og auksjoneres på nytt - trolig for et betydelig milliardbeløp. Beslutningen kom overraskende på markedet - og på Telenor. Selskapet påstår selv at dette var en sak som oppsto i 2010, godt etter at selskapet hadde plantet begge bena på indisk jord.
Det overrasker advokat Hermod Stener i Ræder, som spesialiserer seg på det stadig voksende indiske markedet.
- Hvis ikke Telenor kjente til farene før i 2010, så hadde de neppe undersøkt grundig nok før de gikk inn, sier han.
"Ugyldig" ti måneder før oppkjøp
Stener viser til at den første rettssaken ble startet allerede 16. januar 2008 – mens Telenor kjøpte seg inn først i oktober samme år. Året etter kom dommen.
- 1. Juli 2009 konkluderte Dehli High Court med at tildelingen må være ugyldig, særlig fordi de i ettertid flyttet søknadsfristen fem dager frem så flere ble søkere ble utestengt, sier han.
Saksøkeren S. Tel var blant selskapene som ble rammet av datoendringen, og anken mot dommen ble også avslått. Senere inngikk S. Tel et slags forlik, men retten understreket at konklusjonen ble stående – tildelingen hadde ikke gått riktig for seg.
Dommen fra høyesterett som nå har rammet Telenor viderefører denne konklusjonen, og det er således en direkte forbindelse mellom sakene.
- Startet i 2010
Telenor står imidlertid fast på at dette er en prosess som startet i kjølvannet av at 3G-lisenser ble auksjonert bort i 2010, til skyhøye summer.
- Det var en indisk person som i etterkant av 3G-auksjonen gikk til høyesterett og ba dem vurdere om den indiske staten har tapt penger på 2G-lisensene, sier Glen Mandelid, Telenors pressetalsmann for Asia.
- Det er ikke riktig. 3G-auksjonen fikk flere til å kaste seg på rettsløpet, og argumentasjonen ble endret, men det rettslige grunnlaget var relativt uforandret. Det var ikke åpenbart at det ville gå så galt, men man burde identifisert en risiko, sier Stener.
Telenor sier at S. Tel-dommen falt etter at Telenor hadde avtalt å kjøpe 67,25 prosent av Uninor, og viser til at det senere ble inngått forlik. De viser også til at lisensene var utdelt etter regler som har vært praksis siden 2001, og mener de ikke hadde grunn til å frykte for lisensene.
- Denne saken ble diskutert allerede vinteren og våren 2008, sier Stener, som mener dette kan være en kalkulert risiko, men at den burde vært med i kalkylene mye tidligere enn det som er kommunisert.
Seier uten konsekvens?
Telenor er nå i en vanskelig situasjon, og har antydet en rekke tiltak for å forsvare sine verdier, blant annet å saksøke sin partner Unitech, som også er under etterforskning i en korrupsjonssak knyttet til lisensutdelingen.
Dette skal skje ved voldgift i Singapore, noe som er avtalt på forhånd mellom selskapene. Stener advarer mot å tro at dette kan bli en rask seier for Telenor.
- India har en dårlig historie på oppfyllelse av voldgiftsavgjørelser, sier han.
Han sier det er svært mange eksempler på at gjennomføringen av slike avgjørelser har blitt forsinket av årelange runder i indiske rettssaler.
- Man kan si mye bra om det indiske rettssystemet, men kjapt går det ikke, sier han, og viser til at det i Bombay fremdeles pågår rettssaker som ble startet på 80-tallet.
Les også: Se Telenor på krigsstien i India
Dårligere beskyttelse som norsk
Sakene fra 80-tallet er ekstreme tilfeller men han antyder at det fort kan ta fem til åtte år. Nylig gikk et australsk selskap til sak mot India fordi en voldgiftsdom i Singapore fra 2002 ennå ikke er gjennomført.
Saken mot India er reist basert på en såkalt BIT-avtale (Bilateral Investment Treaty) mellom Australia og India. Slike avtaler skal beskytte investeringer på tvers av grensene, men Norge har ingen slik avtale med India, selv om både Danmark og Sverige har det, påpeker Stener.
- En positiv domsavsigelse fra voldgiftspanelet vil bidra til en raskere rettsprosess i India, men vi kan ikke spekulere i hvor lang tid denne prosessen vil ta, vedgår Mandelid i Telenor.
Han sier Telenor ønsker seg flere slike BIT-avtaler, og vedgår at mangelen gjør at de har ett mindre virkemiddel i verktøykassen.
Stener mener mange norske selskaper opplever problemer i utlandet, og mener dette må være en kalkulert risiko. Det gjelder å gjøre undersøkelser og skaffe lokale eksperter.
Stener viser til at høyesterettsdommen påpeker at Telenor ikke har gjort noe galt. De risikerer å lide for andres feil. Dette mener Telenor kan virke negativt på investeringslysten i India.
- Jeg tror India er så ekstremt interessant at mange vil gå inn der på de premissene som er uansett. Risikoen for India er begrenset. Og det er fullt mulig å gjøre business der, det er ingen jungel, sier Stener.
Les mer: Telenor risikerer 400 dager med usikkerhet
Handelsbanken om Telenors India-satsing: «Prosjektet fra helvete»
<b>Telenor frykter skrekkscenario i India</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.