Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Teknologi

- Krever frihet med hjemmekontor

Frihet til å velge hvor man jobber fra har gått fra null til et vanlig krav, men ikke alle kan få det. Og hvor mye kan du kreve?

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

- Jeg har opplevd 4-5 tilfeller det siste året der ansettelser har strandet fordi arbeidsgiver ikke ville etterkomme krav om frihet, sier Gøran Gundersen, organisasjsjonspsykolog og researcher i it-rekrutteringsfirmaet Aspiranza.

Han forteller at alle i denne bransjen nå forventer fleksibilitet og mulighet for hjemmekontor - og alle tilbyr noe. Slik var det ikke for ti år siden.

- Tidlig på 2000-tallet var ikke dette noe tema i det hele tatt, sier Inger Tande, senior bemanningsrådgiver i Top Temp.

Mulighet gir vekst
Siden år 2000 har mulighetene for å være virtuelt tilstede på jobb økt dramatisk på grunn av utbredelsen av bredbånd. Man kan jobbe direkte på bedriftens systemer, selv om man sitter hjemme eller på en hytte. De siste årene har også mobilt bredbånd kommet for fullt, og gjør det mulig å jobbe fra toget på vei til jobb, eller på andre reiser.

Krav om å få reise som tellende arbeidstid ser imidlertid ikke ut til å ha blitt vanlig, i det minste ikke så langt, forteller Tande og Gundersen. Men det er ikke bare i it-branjen at krav om hjemmekontor under ansettelser er blitt veldig vanlig, forteller Tande.

Mange arbeidsgivere er villige til å innfri slike krav, men det sjelden de bruker det aktivt for å lokke til seg ansatte. I jobbsøkerbasen til Finn.no gir da også søkeordet ”hjemmekontor” bare 47 treff blant treff 14.000 stillinger.

I noen bransjer er dessuten fleksibilitet mer problematisk, fordi arbeidsoppgavene mer eller mindre låser folk til sted og faste tider. For mye tid borte for sjefer kan også være negativt, mener Mette Manus i Manus motivation group.

Ber om for mye
Tande opplever at en del nyutdannede kan ha overdrevne forventninger.

- Man må utvise sunn fornuft i forhold til hva man kan kreve, sier hun.

Men hvor mye arbeidstid borte fra jobben kan man be om? Gundersen understreker at man ofte må godta ekstra "skreddersøm" av vilkårene for å sikre seg de aller mest kompetente, og dette er mange villige til. Men det er ikke alle krav som innfris.

- To-tre dager i måneden er vanligvis greit. En dag i uka kan være greit, mens å kreve to eller flere begynner å bli problematisk. Da blir det helt klart et tema, sier Gundersen.

Han jobber vel å merke bare med it-rekruttering, et felt som både egner seg godt for jobbing utenfor kontoret, og der arbeidstagere ofte kan velge å vrake.

Han opplever at få ber om betaling for pendlertid på reise med mobilt bredbånd, men mange er opptatt av å reise lite.

- Vi opplever folk som velger mindre spennende stillinger til lavere lønn fordi de kan kutte ti minutter av reisetiden, sier han.

Lærerne mot strømmen
De beste hodene kan altså komme med mye høyere krav enn andre, for dette er ikke et felt der det er vanlig at alle ansatte har de samme vilkårene.

- Jeg tror dette vanligvis er individuelt, og det egner seg ikke til å bli et bredt alminnelig tilbud, fordi det er så mange ulike yrker, sier Mette Manus, i Manus motivation group.

Hun påpeker at en gruppe har gått motsatt vei – nemlig lærerne. De har fått pålagt mer bundet tid, mens samfunnet ellers har gått mot mer frihet – noe hun mener kan ha negative konsekvenser.

Går kontoret av moten?
Manus påpeker at fleksibilitet ofte er viktig for småbarnsfamilier, og hun mener det vanligvis ikke går utover arbeidsinnsatsen. Tande påpeker dessuten at fleksibiliteten ofte går begge veier, når arbeidsgivere går rundt med jobb-eposten i lomma og mange legger inn innsats også utenom ordinær arbeidstid. Dette er et tema som fremdeles er så ferskt at dagens lovverk ikke fanger det opp, og partene i arbeidslivet har ikke rukket å forhandle om vilkårene. Men mange betrakter det som en mulighet der alle kan vinne.

Men friheten er ikke helt uten negative konsekvenser.

- Det kan gå utover miljøet, sier Manus.

Gundersen mener man kan risikere ”stumtjenersyndromet”, at folk ikke lenger har noe sted å henge hatten sin, og mister noe av det sosiale aspektet.

- Men det sosiale er et så grunnleggende behov, så i stor skala vil det oppstå en ballanse. Folk ønsker ikke å sitte hjemme hele tiden, og teknologien kan ikke kompensere for dette, sier han.

-Så kontoret er ikke i ferd med å gå helt av moten?

-Nei, jeg skal driste meg til å være så profeti og is at det tror jeg ikke, sier han.



J obber du smart fra andre steder enn kontoret?

Vi ønsker å komme i kontakt med folk som benytter muligheten til å jobbe via internett, fra hjemstedet eller fjerne land, eller som har tellende arbeidstid under den daglige pendlingen. Del dine erf#229er med oss - og si gjerne noe om hvorfor du har valgt dette - om det er kjærligheten, drømmehuset, hjemstedet eller fjerne strender som lokker.

Send noen linjer samt ditt mobilnummer til Jonas.bakken@dn.no





Tekno Teknologi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.