Jeg trodde oppriktig talt at dette var et godt innarbeidet internasjonalt system, sier informasjonssjef i IF, Jack Frostad.

Liten vits i å sperre stjålne mobiltelefoner

Sperretjenesten som skal gjøre stjålne mobiltelefoner ubrukelige, virker sjelden når telefonen tas ut av Norge. Forsikringsbransjen er skuffet og overrasket.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Antallet anmeldte mobiltelefontyverier i Norge har gått rett til himmels de senere årene. Siden 2008 har antallet anmeldelser økt med 75 prosent.

Les også: Eksplosjon i antall mobiltelefon-tyverier i Norge

Foruten tyveriofrene, fortviler både politiet og forsikringsselskapene over utviklingen. Det så langt beste våpenet mot tyvene - foruten å passe godt på telefonen - har vært en oppfordring til alle som anmelder mobiltyveri å sperre telefonens IMEI-nummer ved å fylle ut et eget skjema i tillegg til anmeldelsen.

Skal gjøre mobilen ubrukelig
IMEI-nummeret er et unikt «personnummer» for hver telefon, og sperres dette skal ikke apparatet kunne kobles til mobilnettet lenger. Telefonen blir i så fall ubrukelig. Politiet- og forsikringsselskapenes håp er at hvis mange nok sperrer IMEI-nummeret på telefonene sine når de blir stjålet, vil det til slutt gjøre stjålne mobiltelefoner nærmest uomsettelige, og dermed tyveri lite attraktivt.




Å sperre mobilen for trafikk på ditt eget abonnement og for trafiikk i det hele tatt er to forskjellige ting.

Dersom en telefon blir stjålet eller mistet, kan man ved hjelp av IMEI-nummeret sperre telefonen fra å koble seg til mobilnettverket, og slik gjøre mobilen ubrukelig, selv om sim-kortet byttes ut.

I praksis skjer det ved at IMEI-nummeret først blir registrert i landets EIR-register (Equipment Identity Register). Da sperres mobiltelefonen for bruk i landet man er i.

Deretter synkroniseres EIR-registeret med det internasjonale IMEI Database-registeret, som gjør at mobilen blir sperret også for bruk i andre land som samarbeider om IMEI-sperring.

Per i dag er det kun 78 operatører i 19 land som samarbeider om utveksling av nasjonale "svartelister" (EIR). Dermed kan en sperret mobil i Norge likevel benyttes i de fleste av verdens over 200 land.

Den internasjonale "svartelisten" for stjålne mobiler ble opprettet i 1996.

Kilde: GSM Assosiation

Fakta: Sperring i Imei-registeret

Alle mobiltelefoner er utstyrt med et unikt "personnummer" (som oftest 15 siffer) kalt IMEI (International Mobile Equipment Identity).



Men til tross for at tjenesten har eksistert helt siden 1996, eksploderer altså antall tyverier i Norge. Bare siden i fjor har antall registrerte tyveri økt med hele 42 prosent. Lite tyder derfor på at ordningen med å sperre IMEI-numerne har særlig effekt.

Virker kun i 10 % av verden
DN.no har undersøkt hvor godt IMEI-sperren fungerer. Det viser seg at sperringen er avhengig av om den det enkelte lands mange operatører har gått med på å knytte seg opp til IMEI-svarelisten som den internasjonale interesseorganisasjonen for mobiloperatørene (GSMA) har opprettet.

I Norge har alle operatørene forpliktet seg til å sperre alle telefoner som er registrert på den internasjonale listen over stjålne telefoner. Men dersom tyvene tar en norsk telefonen ut av landet, vil den med stor sannsynlighet fungere som før igjen.

For av verdens over 800 operatører i mer enn 200 land er det nemlig bare 78 operatører i 19 av landene som deltar i IMEI-samarbeidet. En sperret telefon vil altså fungere uten problemer i 90 prosent av verden.


Belgia

Chile

Costa Rica

Kypros

Danmark

Finland

Frankrike

Tyskland

Ghana

Ungarn

Irland

Italia

Malta

Norge

Portugal

Sør-Afrika

Sverige

Storbritannia

Venezuela

Kilde: GSM Assosiation

78 operatører i følgende 19 land samarbeider om IMEI-sperring av stjålne telefoner:

Skuffet og overrasket
Forsikringsbransjen og politiet har lenge oppfordret nordmenn til å sperre IMEI-nummeret på telefoner de blir frastjålet. Forsikringsselskapet IF blir overrasket når DN.no opplyser dem om at IMEI-sperren faktisk bare fungerer i 10 prosent av verden.

- Det er overraskende at det ikke er mer utbredt. Jeg trodde oppriktig talt at dette var et godt innarbeidet internasjonalt system, sier informasjonssjef i IF, Jack Frostad.

Han tror mange av de stjålne mobiltelefonene blir fraktet ut av Norge.

- Det er helt åpenbart at dersom ikke dette internasjonale sperreregisteret virker over hele linjen, så er det et stort problem. Det åpner for et stort svart marked, sier Frostad.

At mange av telefonene som stjeles i Norge går rett ut av landet i store forsendelser, er en oppfatning som støttes av politiets egne erf#229er.

Stasjonssjef ved Sentrum politisasjon i Oslo, Bjørn Åge Hansen, uttalte tidligere i år til NRK at det stort sett er utenlandske bander, hovedsaklig fra Romania og Polen, som opererer som lommetyver i Oslo. Romania og Polen er ikke blant landene som deltar i IMEI-samarbeidet.

Hovedstaden vil i løpet av året få på plass en egen lommetyverigruppe som skal fotfølge verstingene - helst hele veien til Gardermoen.

- Vi skal få sendt så mange som mulig ut av landet, for det er ikke norske statborgerer som driver med denne sporten, sa Hansen til NRK.

Ønsker forbedringer
Men i tillegg til forsterket innsats fra politiet, mener Frostad i IF at mobiloperatørene i hele verden må ta ansvar slik at svartelisten kan få en effekt i langt mer enn 10 prosent av verdensmarkedet.

- Siden det i utgangspunktet er enkle tekniske løsninger på dette, burde operatørene kunne gå sammen om det, sier Frostad. Han mener forsikringsbransjen i Norge bør vurdere å kontakte mobiloperatørbransjen for å presse på for et effektivt sperreregister.

Hos Norges største mobiloperatør, Telenor, erkjenner de at hullene i sperre-registeret er en utfordring. Men kommunikasjonssjef Anders Krokan mener det likevel er vits i å ta seg bryet med å sperre Imei-nummeret på telefoner som blir stjålet.

- Ja, absolutt. Ved å sperre telefon vil man gjøre det vanskeligere for tyven å benytte telefonen, sier han.

Les også:
Eksplosjon i antall mobiltelefon-tyverier i Norge