90 prosent av verdens data er skapt de siste to årene. Dette berget av data ønsker nå utallige selskaper verden rundt å grave i, for å avdekke mønstre i menneskers liv og handlinger. Det kan være gull verdt for finansbransjen, i jakten på de mest attraktive kundene - og de man helst vil unngå.

- Vi har gjort ganske store investeringer for å kunne ta inn datafangsten og lage beslutningsgrunnlag som er mye skarpere enn det bransjen ellers tilbyr, sier administrerende direktør Frode Berg i Bisnode Credit, et kretdittvurderingsselskap som tidligere het Dun & Bradstreet.

Ja eller nei?
Medier og sosiale medier er blant datakildene Bisnode Credit vil høste fra og analysere. Til analysene har de doblet analytikerstaben og kjøpt inn ny programvare. Målet er å kunne forutsi bedre hvilke selskaper som går konkurs, hva slags produkter folk vil kjøpe, og om de bør få innvilget lånene de ber om. Selv små forbedringer av treffsikkerheten kan gi stor gevinst, understreker Berg, som vil kombinere det nye med tradisjonell kredittvurdering.





For deg som kunde kan dette gi bedre betingelser, hvis du har dataene i orden. Men noen kan trolig oppleve dyrere tjenester eller lavere lånerammer hvis analysen slår negativt ut.

Også andre typer selskaper investerer i storfangst av data, slik som programvareselskapet Allfinanz, som har norske forsikringsselskaper på kundelisten.

Den norske finansbransjen har ikke kommet så langt ennå. Ifølge IBM-sjef i Norge, Morten Thorkildsen, vil det ta tre til fem år å komme ordentlig i gang med "big data"-analyser i norske banker.

Ikke individuelt
Det er imidlertid begrensninger på hvordan personopplysninger kan brukes i Norge, og Berg understreker at Bisnode Credit samarbeider med Datatilsynet. Han mener det å samle data på individnivå lettere blir problematisk og konsentrerer seg derfor mest om å finne mønstre på gruppenivå - for eksempel folk som bor i samme område eller aldersgrupper. Betalingsviljen til de andre i gruppene du kan puttes i kan altså komme til påvirke din kredittvurdering.

- Vi kverner mer data enn vi leverer for øyeblikket, men vi satser på at dette på sikt vil kunne forutsi bedre hvor kredittverdig en person eller et foretak er, sier han.

Han sier de kan se på data som beskriver adferdsmønstre, hva folk prater om og skryter av.

- Hvis du forteller om risiko-adferd på Facebook, kan det flagges og gi dårligere kredittvurdering?

- Slik vi vurderer det er dette utenfor konsesjonen vår, så vi vil ikke vi gjøre det, sier Berg.

 

"Lovløse" utlendinger?
For aktører på internett kan imidlertid reglene se litt annerledes ut. Oppstartsselskapet Lenddo mener de kan slå ut hele den tradisjonelle finansbransjen med analyser av sosiale medier.

- Hvorfor trenger du Dun & Bradstreet når du har Facebook og Google. Dataene til Dun & Bradstreet er bare ikke tilstrekkelige, sier administrerende direktør Jeff Stewart.

Frank Robert Berg i Finanstilsynet viser til at pengespilltjenester som er ulovlige i Norge likevel markedsføres mot oss fra andre land. Han mener det samme kan skje med bank og forsikring.

- Noen vil søke om konsesjon og bli del av regelverket, mens andre vil ligge på internett og være registrert i et land hvor ikke lovregimet er slik det burde være, sier Frank Robert Berg i Finanstilsynet.

”Myke data”
Tradisjonell risikovurdering bygger på "harde fakta" om din økonomi, men bruk av "myk informasjon" er ikke nytt, påpeker førsteamanuensis Charlotte Østergaard ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI.

- Man bruker allerede ”myk informasjon”, som inntrykket man gir i samtale med lånekonsulenten i banken. Det er ikke noe hinder for at man bruker dette i vurderingen av om man skal gi lån eller ikke, sier hun.

Forsikring
Å regne ut hvor risikabel du er som kunde og sette prisene på din forsikring er svært komplisert, forteller Rune Smådal, produktleder for privatmarkedet i forsikringsselskapet If.

- Vi gjør analyser på kundegrupper, men hver kunde er en nesten unik kombinasjon av grupper, og derfor får man nærmest individuelle priser.

Han forteller at forsikringsbransjen har forbud mot å bruke flere typer data i prissettingen, slik som kjønn, etnisitet, religion eller betalingsanmerkninger.

- Kommer dere til å bruke data fra sosiale medier?

- Jeg ser ikke bort fra det, men det er en avveining om personvernhensyn, sier han.

Selv tror han det blir mest aktuelt å bruke slike analyser til å rette markedsføringen mot kundegrupper som i snitt er mer forsiktige enn gjennomsnittet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.