Ombord i supplyskipet «PSV Strilmøy» i Nordsjøen sitter overstyrmann Fred H. Pettersen og justerer temperaturen i huset hjemme i Alta med nettbrettet sitt. Kona har nettopp dratt på en jobbreise, så han setter ned temperaturen noen grader til de begge er hjemme igjen.

– Vi er mye borte, så det er veldig praktisk å ha kontroll på lys og varme herfra, sier Pettersen.

I tillegg kan han styre garasjeportene sine og musikkanlegget med høyttalere i nesten alle rom fra den samme appen på nettbrettet.

– Vi kan få inn dørlåsen i samme system, men har ikke sett så stort behov for det, sier Pettersen.

Tingenes internett

Denne løsningen er noe av det som kalles «tingenes internett» eller «Internett of Things» (IoT).

Tingenes internett består i hovedsak av «smarte enheter». En smart enhet er en hvilken som helst gjenstand som er utvidet med en databrikke og muligheten til å kommunisere. Ofte har de også en eller flere sensorer.

– Tingenes internett har store fordeler, både for privatpersoner, bedrifter og samfunnet. Men det er ekstremt viktig å være klar over de sikkerhetsmessige utfordringene det medfører, sier administrerende direktør Roger Johnsen i Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS).

Han mener det ligger et stort ansvar hos IT-bransjen for å hjelpe brukerne.

– For enhver gjenstand du kan styre eller overvåke med mobilen din utenfor hjemmet åpnes det en ny dør inn i nettverket ditt som potensielt kan føre til stor skade. Men man kan ikke vente at alle typer brukere har den tekniske kompetansen til å sørge for skikkelig sikkerhet, sier Johnsen.

Hvert år får hittegodskontoret på Gardermoen inn rundt 15.000 smarttelefoner. I tillegg mister vi telefonene våre i drosjer og andre steder, og mange blir aldri returnert til eieren.

– Hvis alle disse telefonene kan låse opp ytterdørene til eierne og i tillegg har adressen er risikoen for innbrudd vesentlig større enn i dag. I tillegg kan usikre smarte enheter brukes til simpelt hærverk eller industrispionasje mot huseierens arbeidsgiver, sier Johnsen.

Lite sikre

Et annet problem med mange smarte enheter er at det er få etablerte industristandarder for sikkerhet foreløpig. Det jobbes mer med å skape etterspørsel gjennom funksjonalitet enn sikkerhet.

– Mange smarte enheter er ikke laget med tanke på å oppdatere programvaren underveis, etter hvert som problemer og sikkerhetshull avdekkes. Det at et system ikke oppdateres betyr ikke at det er sikkert, tvert imot, sier Hans Christian Pretorius, direktør i Operativ avdeling i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Det verste scenariet for ekspertene er det hvor privatpersoner kjøper ulike smarte enheter fra ulike leverandører uten å ane hvor sikre de er. Jo flere smarte enheter, jo flere styringsapper og passord blir det å holde styr på.

– De fleste hackere vil stjele informasjon eller bruke nettet ditt som skjulested for sine aktiviteter. De ønsker ikke fysisk tilgang til hjemmet ditt. Derfor kan det være bedre med et sikkert passord skrevet ned på en lapp hjemme, enn ett dårlig passord man husker lett, sier Pretorius.

I Nordsjøen føler Fred H. Pettersen seg trygg.

– Hele smarthusløsningen vår er levert av fagfolk og benytter samme styringssystem. Sikkerheten er ivaretatt av profesjonelle og vi får oppdateringer når svakheter oppdages, så vi føler oss rimelig trygge, sier Pettersen.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.