Raumfeld har med Stereo M og Stereo L tatt funksjonaliteten fra typiske trådløse høyttalere og bygget den inn i mer tradisjonelle stereohøyttalere. Vi tester her de to største modellene, som begge er treveishøyttalere, altså de gjengir diskant, mellomtone og bass fra separate elementer. Forskjellen er at den ene, Stereo M, er en kompakthøyttaler ment for bokhylle eller stativ, mens Stereo L, testet her i nyeste utgave, er en gulvstående variant med en fyldigere bassgjengivelse for større rom.
Oppbygning
Begge høyttalermodellene selges parvis, hvor all elektronikk som nettverkstilkobling, digital konvertering og forsterkning sitter i den ene høyttaleren, som da også trenger strømuttak, mens den andre høyttaleren er passiv og forsynes således med en vanlig høyttalerkabel fra den første. Når vi snakker om trådløse høyttalere, mener vi altså at forbindelsen til lydkilden er trådløs, mens høyttalerne selv er avhengig av ledninger av en eller annen type.
Du kan selv velge om den aktive høyttaleren skal være høyre eller venstre kanal. Den største høyttaleren, Stereo L, har mulighet for analog tilkobling til begge høyttalerne, skulle du ønske å for eksempel kunne bruke dem sammen med en surroundreceiver i et hjemmekinooppsett.
For å få plass til tre høyttalerelementer i den mindre Stereo M, har man laget en koaksialløsning, hvor diskantelementet sitter utenpå mellomtonen, mens mellomtoneelementet spiller bakfra, gjennom en glippe rundt diskanten.
Begge høyttalerne har fysiske knapper for tilkobling, kildevalg og volumkontroll, men selv synes jeg det er bedre å styre alt fra mobilen med gratisappen, som er oversiktlig og enkel.
Det er ingen tvil om at Raumfeld har svært spennende multiromshøyttalere, i form av den gulvstående Stereo L og den mer kompakte modellen Stereo M. De spiller trådløst fra mobil eller PC, enten med lokalt lagrede musikkfiler eller fra strømmetjenester som Spotify og Tidal. Brukervennligheten er meget god, det eneste vi ikke liker er at høyttalerne ikke spiller helt i synk når man spiller samme musikk samtidig over alle soner.
Lydmessig er det helt klart at det ligger seriøsitet bak produktene. Mest hi-fi-korrekt er nok den mindre Stereo M, som har et bedre stereoperspektiv, en bedre stemmegjengivelse og en god bass, som også går dypere enn forventet. På sin side har Stereo L en enda mer utstrakt bass, og der hvor Stereo M ikke åpner seg helt i diskantområdet, gjør L nettopp det. Svakheten med Stereo L er en litt tynn mellomtonegjengivelse, og at stereoperspektivet blir litt for diffust. Den er best egnet til pop, rock og elektronisk musikk, hvor Stereo M er den som best liker kammerjazz og annen musikk hvor tonestruktur, spesielt i mellomtonen, er det viktigste.
Flere tester fra DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
