Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Chipcon-gründer i grenseland

Dommeren åpner for erstatningssøksmål mot Chipcon-gründer Geir Førre, etter rekruttering fra selskapet som gjorde ham rik.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Gründer Geir Førre ble rik da han solgte ut selskapet Chipcon til Texas Instruments. Som en del av kontrakten ble han bundet til å jobbe for selskapet i 18 måneder, og forpliktet seg til ikke å rekruttere folk fra selskapet i ytterligere ett år, frem til neste sommer.

Det klarte han ikke å holde. For i dagens arbeidsmarked er gode medarbeidere gull verdt.

Les også:

Chipcon-gründer saksøkt

Related content

Rekrutteringskampanje
Førre forlot sin post samme dagen som arbeidsplikten utløp, og startet ny virksomhet. Men da han ansatte en person fra sitt gamle selskap og havnet i samtaler med tre andre, begynte bråket som endte i retten. Nå har dommen falt i Oslo byfogdembete.

Texas Instruments mener Førre har vært svært så aktiv i sine tilnærmelser både mot enkeltmedarbeidere og gjennom tilstelninger rettet mot Texas Instruments-ansatte. 3. oktober 2007 arrangerte Førre en "kick off" for sitt nye selskap, Energy Micro, i Texas Instruments lokaler. Motivet for dette var rekruttering, mener Texas Instruments.

Texas Instruments mener de er ekstra sårbare overfor den gamle sjefen i Chipcon, og fryktet at han ville fortsette tilnærmelsene. De betalte 1,3 milliarder kroner for Chipcon, og kunskapen til de ansatte står for mye av verdien.

Hard kritikk, men ikke medhold
Førre hevdet før jul at han ikke aktivt hadde rekruttert noen fra Texas Instruments, men i retten innrømmet han delvis ett overtramp, da han var vel ivrig i sine tilnærmelser overfor Texas Instruments-ansatte Øyvind Birknes. Retten mener det er klart at Førre her krenket rekrutteringsforbudet. Retten mener også i tre andre tilfeller i beste fall beveget seg i ”grenseland” for det lovlige.

Retten konkluderer også med at det trolig var et brudd på avtalen da Førres lanserte en promoteringskampanje i Texas Instrumenst lokaler i oktober.

Men Texas Instruments fikk likevel ikke medhold i sin påstand, som var at Førre ikke bare måtte avstå fra aktiv rekruttering, men også la være å ansette folk som søker på eget initiativ. Dette ville nemlig gitt arbeidssøkerne arbeidsforbud i selskapet.

- For det tilfellet at Førres atferd gjennom karensperioden representerer krenkelse av saksøkerens rett, vil det kunne være duket for erstatningsansvar, skriver retten, som mener det ville være fremmed for en norsk domstol å nedlegge forbud mot ansettelse for frie arbeidssøkende personer.

Erstatning neste?
Retten mener altså at et erstatningssøksmål er riktig måte å gjøre opp på, fremfor å nekte de ansatte som er blandet inn å få jobbe for Førre.

Retten fant, under tvil, at avtalen ikke kan tolkes som noe absolutt forbud mot å ansette, slik Texas Instruments hevdet. Retten bemerker at dette i så fall burde stått eksplisitt.

At et slikt forbud ikke er gjort eksplisitt kan ha flere grunner, og i dommen nevnes flere av dem. Retten mener det ikke kan utelukkes at slike formuleringer er utelatt for at kontrakten ikke skal rammes av amerikansk eller internasjonal rett, eller føre til misnøye blant egne ansatte som dermed får forbud mot å søke jobb i et selskap.