”Det digitale førstevalget” heter det nå – visjonen om fremtidens Norge som alltid er tilgjengelig for innbyggerne. Internett skal være den naturlige inngangsdøren når du kontakter det offentlige, men mange steder i landet møter folk nesten bare stengte nettdører. Det viser en ny undersøkelse.
Les også om kommunen der innbyggerne må bruke brev og konvolutt, mens politikerne har iPad: Brev utad – iPad innad
- Det er ofte enklere å ta den ene timen fri fra jobb for å gå på et kontor, eller stå i telefonkø. Det er ikke digitalt førstevalg i noen norske kommuner, sier Heidi Austlid, direktør for samfunnsansvar i IKT-Norge.
431 ulike stykker Norge
IKT-Norge har i sommer tatt den møysommelige jobben med å teste hvordan de lokale nettjenestene oppleves av brukerne i landets 430 kommuner, pluss Svalbard og København. Finner de frem på kommunens nettsider? Finnes tjenestene i det hele tatt og er den heldigital eller må man sende brev eller stille seg i kø ved en skranke? Undersøkelsen har tatt tak i 17 tjenester som er viktige for mennesker i ulike livssituasjoner. Resultatet er en real knock-out-seier, til Danmark.
- København fikk 41 av 51 mulig poeng, mens beste norske kommune fikk 26,5 poeng og mange er nede på 12-13. Fem norske kommuner fikk null poeng, forteller Austlid. Pussig nok har de likevel prioritert å legge ut bookinglister for kommunens ferieleiligheter i Montenegro.
Null poeng betyr at det ikke engang finnes skjemaer som kan skrives ut for noen av tjenestene på kommunens nettsider - eventuelt at disse i praksis er utilgjengelige. Dette gjelder Ullensvang, Torsken, Røst, Moskenes og Ballangen. Et lite hakk over finne vi ”Terra-kommunen” Hattfjelldal, som kun får 1,5 av 51 mulige poeng. Pussig nok har de likevel prioritert å legge ut bookinglister for kommunens ferieleiligheter i Montenegro.
Finner opp kruttet...
Innbyggerne i en lang rekke norske kommuner må altså bruke tid på å reise og stå i kø, der andre bare kan klikke seg frem på nett.
Fornyingsminister Rigmor Aasrud er slett ikke overrasket over resultatene. Hun mener det er problematisk at noen ligger så langt etter og at nivået generelt er så lavt.
- Det er en utfordring, og den kommer til å bli større når flere som nå er yngre vokser opp. De vil ikke finne seg i at ting ikke løses digitalt, sier hun til Dagensit.no.
Hun forteller at Danmark og København er en stor kilde til inspirasjon, og forklarer noe av forspranget der med at de har mer tradisjon for fellesløsninger mellom kommunene. Det jobbes mye med koordinering i Norge også, men det er et stykke igjen.
- Man trenger ikke lage 430 systemer for å levere barnehagesøknader, men i dag finnes det omtrent like mange som det finnes kommuner, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.
Han viser til at det grovt anslått koster 100.000 kroner å digitalisere ett slikt skjema. Hvis hver kommune lager sitt eget blir det 43 millioner per enkelttjeneste, hvorav mesteparten kunne vært gjenbrukt, for kommunenes oppgaver er i grove trekk like over hele landet.
Aasrud mener dette er et godt poeng og understreker at det jobbes med koordinering sammen med KS.
Noen år opp til København
-Er nivået for dårlig?
-Ja. Vi ønsker at vi skal opp på Københavns nivå og det kan ta noen år før vi er der. Men jeg har sett på en del kommuner som er i ferd med å ta noen kvantesprang, sier Aasrud.
Så, hva er det som er så fantastisk i København? På nett altså? IKT-Norge peker på hvordan nettsiden er tilpasset din situasjon.
”Vil du vies i det fri?” spør København kommunes nettside når man klikker seg inn på "vielser". Nettstedet er bygget opp rundt ulike livssituasjoner, og på vielsessiden skal du få vite alt du trenger, om priser (gratis), steder du kan gifte deg, og ulike situasjoner du kan være i – samt at du kan sende inn ekteskapserklæring digitalt – eller som brev.
-Vi har tatt med København i undersøkelsen for å vise at de norske kommunene ikke er bra, men også for å vise at dette ikke er uoppnåelig, sier Hallstin Bjercke i IKT-Norge.
Laget for byråkratiet?
Slår du for eksempel opp på ”Økonomi” i København er temaene delt opp etter din situasjon, om du er student, pensjonist, i barsel, om du skylder penger, er syk, vil søke om legater, eller trenger kontanthjelp, eller noe annet. Slik er det ikke i Norge, selv om det finnes hederlige unntak.
-De fleste har organisert nettsidene etter strukturen i kommunen, sier Bjercke.
Aasrud er enig i at nettjenestene bør lages slik at brukerne ikke trenger å vite hvilken del av det offentlige som leverer hvilken tjeneste.
-Vi må bli flinke til å se brukerperspektivet, ikke fokusere på forvaltningsnivå, sier hun, og viser til at Finansdepartementet har startet et prosjekt som skal skape nettopp en slik helhetlig nettdialog mellom stat og arbeidsgivere.
Selger ikke "varene"
Ett av kriteriene i IKT-Norges udnersøkelse var hvor lett det er å finne frem på nettstedene. Hvis det kreves mer enn tre klikk for å finne en tjeneste ga dette poengtrekk. Ifølge IKT-Norge er det ikke mange som gjør det lett for folk.
-Det virker ikke som de har tatt hensyn til de som skal bruke tjenestene. De gjemmer det bort og lenker på helt utrolige måter, sier Bjercke, som viser til at de fleste som skal selge noe gir varene en sentral plassering – slik er det ikke her.
-Det er veldig mye som er klønete og lite tilgjengelig, sier han.
Les intervju med tre ordførere i kommuner som er blitt "nullet": Brev utad – iPad innad
Les også: Som om Northug og Bjørgen ble slått av dansker
Her betaler Bjerke og Baksaas med mobilen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.