Det høres kanskje ut som en enkel oppgave. Budsjettet er cirka 30.000 kroner. For den summen skal vi sette sammen drømmeanlegget for folk flest. Etter hvert endte vi opp med tre anlegg som kostet omtrent det samme, men er ulike kombinasjoner av signalkilde, forsterker og høyttalere.
Strømming er viktig
Felles for alle tre anleggene er at de er tilkoblet internett eller et trådløst nettverk, slik at man kan strømme (streaming) musikk fra PC-en til anlegget. Grunnen er enkel, det er nemlig blitt vanlig å ha musikken på PC-en i huset, eller laptopen i stuen, som strømmer musikk til anlegget trådløst fra Spotify, Wimp, iTunes eller iCloud. Derfor er alle anleggene i testen tilkoblet trådløst nettverk.
Kompakt luksus
Selv med et begrenset budsjett på 30.000 er det fullt mulig å kjøpe virkelig gode lydkomponenter i toppklassen, noe dette mini-high-end anlegget beviser.
Med dette anlegget har jeg tenkt lydkvalitet foran kvantitet, og brukt budsjettet på få, men nøye utvalgte komponenter. Jeg startet med den beste lydkilden jeg hadde råd til, nærmere bestemt Hegels nye HD20, som vi kåret til den beste av et titalls D/A konvertere tidligere i år. Denne er så koblet rett inn i en annen testvinner, nemlig de aktive høyttalerne Focus 110A fra Dynaudio.
Anlegget
Airport Express lar oss spille musikkfiler rett fra iTunes og iPod via AirPlay, og koster bare 750 kroner. Apple-mottakeren kobles rett i digitalkonverteren via en optisk kabel med miniplugg i en ende.
Hegel HD20 er en veldig allsidig D/A (digital til analog) konverter, eller DAC som det kalles på fagspråket. Den har innebygd digital volumkontroll, og kan i motsetning til mange andre DAC-er brukes rett i en effektforsterker, eller i dette tilfellet, rett i høyttalerne.
Med den aktive versjonen av Dynaudio Focus 110 trengs nemlig ingen separat forsterker. I hver av de to høyttalerne sitter en innebygd tokanals forsterker som driver diskant- og basselementene direkte.
Lasse Svendens kommentar:
Behagelig klangbalanse, praktisk og kompakt løsning for moderne hjem, som er tilkoblet nett og har lagret musikk på harddisk eller iPhone.
Selv uten sub er det rikelig med fast, presis og fysisk bass.
Pianosoloen på Josefine Cronholms låt synes jeg kommer praktfullt godt frem i lydbildet. Den mutede trompetens klangfarger kunne jeg ønsket meg enda tydeligere, men den er tydelig fokusert i lydbildet, med varm fyldig klang. Ellers synes det er litt vel avslappet overtonestruktur i diskanten.
Auduns anlegg kunne jeg levd godt med, kanskje hadde jeg hoppet over subwooferen, og lagt pengene i bedre strøm- og signalkabler i stedet.
Geir Gråbein Nordbys kommentar:
Høytalerne fra Dynaudio har i seg selv dyp nok bass til å fungere fint på egenhånd, men subwooferen gjør at lydbildet får hvile på et godt fundament av dypbass, noe som skaper ytterligere fylde og ikke minst dybde i lydbildet.
Høyttalerne er meget kjappe, og oppløsningen er totalt sett best av de tre anleggene.
Jeg er helt sikker på at jeg personlig ville valgt Audun sitt anlegg fremfor både mitt og Lasse sitt.
Les hele testen av Auduns anlegg.
Moderne miks
Det er alltid en utfordring å finne den perfekte miksen når man skal sette sammen et stereoanlegg, hvor lydkvaliteten står i høysetet.
Hva folk flest vil velge kan vi bare gjette oss til. Men det vi vet er at mange av de som kan strekke seg til 30.000 kroner for et anlegg, har mye å glede seg til, enten de er representative for folk flest eller ei. Det finnes nemlig mye fint utstyr innenfor budsjettet, men man kan ikke uten videre være sikker på at alt passer sammen. Man bør derfor ta seg en tur i butikkene med en liste av produkter som har fått gode tester, og få hørt dem i ulike kombinasjoner før man bestemmer seg.
Anlegget
Det er et godt utgangspunkt, og fremgangsmåten jeg selv valgte. For med en testvinner kan man ikke trå feil, tenkte jeg, og valgte PSB Imagine T som høyttalere i mitt anlegg.
Så langt så bra, men det skulle straks bli verre. Målet var ikke bare best mulig lyd for pengene, jeg ville også ha et anlegg som på den ene siden spilte høyt og tøft nok til at man lett kom i feststemning, og ikke gjorde skam på kammermusikk eller opera. Et allroundanlegg om du vil. Men å finne forsterker ble ikke like lett. Ikke fordi det ikke finnes gode alternativer i aktuell prisklasse, men jeg ville ha en kraftig og fyldig lyd. Etter et par ukers kvaler forkastet jeg et halvt dusin forsterkere og endte etter mye hodebry opp med Yamaha A-S1000 med 2 x 90 W. En nydelig forsterker i retrodesign, som jeg følte ville gjøre klangen fra høyttalerne enda større. Det skulle vise seg å være et smart valg.
Like smart mener jeg det er å bruke en Mac Mini som mediesenter i anlegget. Siden den er en fullblods datamaskin, har man full funksjonalitet, nettilgang og muligheten for å lagre sitt eget musikkbibliotek på harddisker. Musikkavspillingen styres med en iPhone, eller en trådløs Bluetooth-mus. Musikk kan spilles fra iTunes, Spotify eller Wimp, uten ekstrautstyr. Og så har man ekte internett på TV-en i stua. Den eneste ulempen er at man ikke får Blu-ray-avspilling, og den støtter ikke AirPlay fra en iPhone eller iPad.
For at lydkvaliteten ikke skal lide under datamaskin som lydkilde, valgte jeg en Musical Fidelity V-DAC digitalkonverter koblet til Mac Mini, med Monsters optiske kabel.
Geir Gråbein Nordbys kommentar:
Først og fremst varter anlegget opp med flott dynamikk og sprek bass. Jeg opplever ikke bassen som virkelig dyp, det er i mellombassen moroa ligger. Sammenliknet med Audun sitt Dynaudio-anlegg med subwoofer går ikke Lasses anlegg like dypt og mangler også litt av bassens tonale oppløsning. Til gjengjeld er underholdningsfaktoren større fra redaktørens komposisjon.
Går vi videre oppover i toneområdet, er det fin oppløsning, og alle instrumenter låter stort. Det er imidlertid ikke samme luftig rom rundt instrumentene som med Auduns anlegg, med hakket hvassere oppløsning.
Audun Hages kommentar:
Her er det stor skala over lydbildet, med en enorm bredde og dybde. Lyden har dessuten større tyngde og mer fundament i bassen enn den mer kompakte Dynaudio-løsningen.
Lyden er veldig usminket og direkte. Sammen med den dynamiske Yamaha-forsterkeren blir dette en veldig potent kombinasjon for deg som liker rock n roll, men for meg ble det en anelse masete til tider. I mine ører låt det hele litt mer balansert da vi koblet inn Marantz-forsterkeren foran Imagine T.
Les hele testen av Lasses anlegg.
Fleksibelt og musikalsk
Dette anlegget er bygget rundt en fleksibel mediastrømmer, med mange tilkoblingsmuligheter. Anlegget låter meget pent og skapelig.
Jeg har denne gang søkt etter et anlegg som kan gjengi det meste av musikk meget bra. Som rockemusiker lar jeg meg normalt forføre av mye kraft, men denne gangen har jeg likevel ikke gått for det mest strømsterke: Dette anlegget er derfor ikke forbeholdt de mest beinharde rockerne. I stedet skal det gjengi akustisk musikk deilig oppløst.
Anlegget
Jeg har denne gangen tatt utgangspunkt i musikkstrømmeren fra Marantz, nemlig NA7004, som jeg falt for da jeg testet denne for kort tid siden. Et spennende produkt, med mange muligheter. Her finnes et vell av digitale inn- og utganger, og nettverkstilkoblingen gjør denne spennende. Koble til en eternettkabel, og du får tilgang til hele musikksamlingen over nettverket, enten den er lagret på datamaskin eller en nettverksharddisk. Apple AirPlay er også innebygget. Strømmeren har sine mangler, blant annet støtter den ikke AIFF eller Apple Lossless, så hvis du bruker iTunes og har musikk i disse formatene, er løsningen enten å bruke USB-inngangen eller AirPlay fra iTunes eller et bærbart Apple-produkt. Jeg bruker mye AirPlay selv, og fokuserer derfor på det i denne testen. Da med musikk i ukomprimert AIFF-format.
Forsterkeren er et viktig valg, og for mange handler elektronikken om estetikk så vel som ytelse. For min del falt valget på Marantz PM-KI Pearl Lite. Den har litt mindre effekt enn storebroren til 25.000 kroner, men sies å gi mye av magien. Jeg tror den vil være en meget god partner med strømmeren NA7004.
Forsterkerens manglende strømreserver gjør at høyttalere må velges med omhu. Visst kunne jeg løst problemet med et par kompakthøyttalere uten dypbass, men som ellers spiller pent og pyntelig. For min del er dette likevel ikke ønskelig, da jeg må innrømme at jeg er glad i bass. Derfor vil jeg ha gulvhøyttalere, og med Marantz sin forsterker må de være lettdrevne. Basert på tidligere erf#229er med gulvhøyttalere i prisklassen, faller valget på Monitor Audio Silver RX6.
Audun Hages kommentar:
Geirs anlegg er overraskende sivilisert til å komme fra en musiker med større sans for trommesoloer enn tenorer. Marantz-produktene er kjent for sin varme og organiske klang, og med Monitor Audio høyttalere låter det heller aldri spisst eller hardt. Lyden er snillere og mer avrundet i toppen av frekvensområdet enn Lasses PSB/Yamaha-kombinasjon.
Lydbildet er ikke like stort, men legger i stedet større vekt på de små detaljene, og på akustisk musikk, gitar og visesang som Ole Paus låter det riktig magisk. Om jeg skal trekke for noe, må det være at lyden føles litt i overkant varm og fyldig til tider.
Lasse Svendsens kommentar:
Avslappet og mykt er mitt førsteinntrykk. Ikke så massiv bass her som på Yamaha/PSB, og ikke så luftig som Hegel/Dynaudio-kombinasjonen, men veldig bra balansert og nydelig silkemyk mellomtone. Noe som er særlig merkbart på Josefine Cronholms låt ”In Your Wild Garden”, hvor nyansene i vokalen kommer svært godt frem i lydbildet. Klangen er lett å like, den er fullstendig friksjonsfri, grensende til kjedelig vil nok noen si.
Med de fine Monitor Audio-høyttalerne på Marantz-forsterkeren, hører jeg meget behagelig diskant, godt definert og stram bass, men relativt slank mellomtone sammenlignet med PSB/Yamaha.
Les hele testen av Geirs anlegg.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.