Det er ganske åpenbart fra starten av at Kinect Star Wars er et relativt desperat produkt. Det spilles på nostalgi og gjenkjennelse fra første sekund. Her kommer R2-D2 og C-3PO for å lære oss å spille. Populære figurer og kjent musikk, her er det ikke rom for eksperimentering eller egne visjoner innen Star Wars-universet. Alt skal være trygt og gjenkjennelig.
Jeg er selvsagt en jedi, og kastes rett inn i jeditreningen. Jeg svinger lyssabelen med en hånd og bruker kraften med den andre. Hopper over hindre, tar et steg fremover for å suse avgårde mot neste fiende, blokkerer innkommende slag og sender tilbake laserstråler.
På papiret er kontrollsystemet nøye planlagt og implementasjonen er slett ikke verst, selv om jeg jevnt og trutt sliter med å få spillet til å tolke mine bevegelser riktig. Noe som ikke er noe nytt i Kinect-sammenheng.
Så hvorfor kjeder jeg meg etter tyve minutter? Kan det være fordi det å svinge lasersverdet ganske raskt minner meg mer om å vifte vekk fluer enn å slåss med et sverd? Eller at kamp etter kamp etter kamp snart glir over i en monoton smørje der minimale variasjoner og små taktiske valg er den eneste variasjonen spillet har å by på?
Døll Jedi-del
Jedi-kampanjen i Kinect Star Wars er rett og slett kjedelig og forutsigbar. Den mangler et element av lekenhet og frihet, og har heller ingen dybde rent historiemessig. Da er det langt morsommere å leke seg i noen av spillets andre moduser.
Overraskende nok er det mest moro å danse. Å danse med Star Wars-figurer høres i utgangspunktet ut som ren helligbrøde for Star Wars-fans, men nettopp fordi denne modusen ikke anstrenger seg så hardt for å være filmene i spillform filtrert via Kinect-sensoren, men i stedet bare lager noe helt irrelevant med rene Star Wars-referanser føles det mer løssluppent og moro.
Som blasert gamling som vokste opp med de originale Star Wars-filmene tilhører jeg nok gjengen som griner av Jar Jar Binks og er frustrert over hvordan George Lucas har ivaretatt det fantastiske universet han bygde opp på 1970-tallet.
Men heller ikke her nådde spillet helt opp. Den yngste hadde det moro med å kjøre speeder eller være rancor, men den eldste var mer nådeløs. Savnet etter kulere action som i The Force Unleashed, eller en detaljrik verden å leve seg inn i som i onlinerollespillet The Old Republic meldte seg raskt. Kinect Star Wars ble akkurat Star Wars nok for disse to, men ikke noe mer. Nok et helt greit Kinect-spill som i stor grad lever på nostalgien og minnene lisensen bak spillet fremkaller.