Du skrur på den nye, flotte TV-en. Du setter på favorittshowet, og betrakter det store, flotte bildet. Men det er noe som ikke er som det skal. Dialogene på favorittserien låter tynt og innestengt. Tribunejubelen på fotballkampen drukner i grums. Jo tynnere TV, desto tynnere lyd. Og TV-ene i dag er veldig tynne. Har TV-en din i tillegg høyttalerne på baksiden, noe mange har for å gjøre rammen så tynn som mulig, blir det enda mer begredelig.

Lydplanker

Gudskjelov er det fullt mulig å oppnå en lydkvalitet som TV-apparatet ellers bare kan drømme om, uten å fylle stua med høyttalere og kabler i alle kriker og kroker. Løsningen er en lydplanke; en planke med innebygde høyttalere og forsterkning. Denne gir en lyd langt mer fargerik og fyldig enn TV-en klarer på egenhånd. Flere av dem forsøker å simulere surroundlyd, ved å prosessere lyden slik at den vokser seg utover lydplankens fysiske plassering. Noen lydplanker har en ekstern basshøyttaler (subwoofer), som plasseres på gulvet. Stadig oftere har denne trådløs tilkobling til lydplanken, noe som forenkler oppsettet betraktelig. De fleste lydplanker egner seg best for veggmontering, da vil også veggen forsterke bassen noe og gi fyldigere lyd til dialogene. Står TV-en plassert på bord, kan planken alternativt plasseres inne i et TV-møbel, under TV-en, dersom det er plass.

Lydsokler

En bedre løsning om TV-en står på et møbel, er en lydsokkel. Denne er dypere enn en lydplanke, og fungerer som en sokkel som TV-en står oppå. Dermed kommer den ikke i veien for TV-en. Siden lydsokkelen på grunn av sin ekstra dybde har større fysiske mål enn en lydplanke, har den plass til ett eller flere basselementer montert på undersiden. Mange lydsokler gjengir derfor en dypere og fyldigere bass enn tilsvarende lydplanker, og fjerner behovet for en ekstern subwoofer på gulvet. Noen har det likevel.

Et stort utvalg

Utvalget lydplanker og lydsokler har etter hvert blitt veldig stort, og de finnes i flere prisklasser. Fra under tusenlappen og opp til over 20.000. Vi har her samlet utvalget rundt hva vi mener er et fornuftig prissegment. Markedsprisene forandrer seg gjerne etter hvert, derfor har det billigste produktet i denne testen for eksempel nylig gått ned fra 3.500 til 2.000 kroner. Det dyreste koster veiledende 8.000 kroner pr. juni 2014, men hvem vet hva prisen er når bladet er ute

Er budsjettet ditt høyere enn 8.000, kan du være tjent med å heller vurdere et surround- eller stereoanlegg med enda kraftigere og større lyd.

NB! I denne testen er ikke lydplanken Sonos Playbar eller lydsokkelen Bose Solo tatt med, da de er testet tidligere. Ingen av lydplankene i denne testen når opp til Sonos Playbar på musikk, mens flere av lydsoklene slår Bose Solo på det meste.

LYDSOKLER

LG LAP340N lydsokkel

 

Uimponerende

LGs billigste lydsokkel er superslank og lekker, og kunne vært god. Men lyden er altfor lav.

Musikk i stereo låter greit, med fyldigere bass enn man skulle tro på forhånd. Moderne popmusikk med lite dynamikk og dypbass fungerer fint, og lyden blir høy nok. Problemet melder seg med mer kompleks musikk. For eksempel Ane Bruns «These Days», hvor bassen stresser høyttalerne, som da bryter opp i skurring.

Cinema Sound-funksjonen brer filmlyden godt utover, og det ville vært helt akseptabelt, hvis ikke lydnivået var så altfor lavt. Spesielt filmer med DTS HD-lydspor (som «Hobbiten – Smaugs ødemark») låter nesten ikke høyere enn man normalt ville stilt TV-ens interne høyttalere. Dette fordi standardlydsporet som er pakket ved siden av HD-lydsporet har lavere lyd for at HD-lydsporet skal oppleves ekstra imponerende. LG-sokkelen kan ikke stilles høyt nok i lydnivå for å kompensere for dette, og resultatet blir uengasjerende.

Lyden fra LG LAP340N er et godt løft fra en liten reise-TV, men oppgraderingen synes ikke helt bra nok til at vi føler det er verdt å bruke penger på den.

 

Sony HT-XT1 lydsokkel

 

Klare dialoger

Sonys lydsokkel har en åpen lyd, som spesielt gagner dialogene på film.

Filmen «Hobbiten – Smaugs ødemark» gjengis med overraskende klare dialoger, og med subwoofer økt til nivå 9 er det også bra fylde i bassområdet. Lyden er overlegen den fra en vanlig TV. Overtoneområdet er litt kaldt og hardt, men dette er likevel meget bra til å være et såpass billig produkt. Jeg tar meg flere ganger i å bli overrasket over størrelsen på lydbildet, som innimellom nesten høres ut som det kryper opp bakfra. Ankepunktet er en noe monoton bass, med ett frekvensområde som stikker seg frem i forhold til andre basstoner.

Musikk funker derfor ikke like bra. Det låter ulineært og svulstig med bassen på maks, mens det blir for spinkelt når man drar den ned. Sangstemmer låter på sin side klart og tydelig, og da spesielt kvinnevokaler og andre lysere stemmer.

Prisen tatt i betraktning imponerer Sony HT-XT1 på film, mens bassen ikke er helt lineær nok på musikk.

 

Klipsch SB120 lydsokkel                

 

Jungelbrølet

Fra Klipsch kommer en av markedets mest høylytte lydsokler.

Den kjipe fjernkontrollen av svart plast i kredittkortstørrelse, vil mest sannsynlig leve en pensjonert tilværelse ned imellom sofaputene. Videre mangler lydsokkelen et display som viser valgt inngang, og man aner aldri hvilket lydnivå subwooferen står på. Her kan amerikanerne lære ett og annet om brukervennlighet!

Det meste er tilgitt når lydsokkelen får gjengi filmlyden (som må gjøres med optisk kabel, da HDMI mangler). Den er nemlig den kraftigste lydsokkelen undertegnede har hørt. Klipsch låter knalltøft når man spiller høyt, med godt grep om lydeffektene, og subwooferkanalen er også kraftig og kontrollert enn de øvrige.

Surroundlydeffekt på film er ikke all verden, vi får aldri følelsen av å få lyden bakfra. Men det hjelper noe på film. Musikk bør derimot gjengis i ren stereo. Det er god sammenheng mellom mellomtone og bass, som er fyldig og hardtslående, tatt i betraktning at der er en lydsokkel uten separat subwoofer. Det mangler bare litt oppløsning.

 

LG LAB540 lydsokkel

 

Et komplett anlegg

Fra LG kommer den eneste lydsokkelen med innebygd Blu-ray-spiller. Trådløs subwoofer gjør opplevelsen komplett.

LG LAB540 er noe så spesielt som en lydsokkel med separat, trådløs subwoofer og innebygd Blu-ray-spiller.

Trådløs subwoofer gir dypere bass enn testens andre sokler. Filmlyden gjengis mye høyere enn den billigere LAP340N. Filmer gjengis med langt bedre grep om lydeffektene, samtidig som sokkelen i «Cinema» lydmodus simulerer surroundlyd, hvor bakkanalene tilsynelatende kommer opp fra bak hodet.

LG-sokkelen er ikke like oppløst og detaljert som Canton, og dialogene er litt tynnere og slankere. Det er heller ikke veldig mye trøkk i den øvre delen av bassområdet, subwooferen konsentrerer seg om de dypere tonene. Likevel gjør den filmopplevelsen mer engasjerende. Canton har mulighet til å låte enda fetere enn LG hvis den kobles til ekstern subwoofer, men da blir det dyrere.

Musikk i stereo låter tross subwooferen mer forsiktig enn med Canton og Klipsch. Subwooferen får riktignok med seg mer av lydbildets fundament og grunnmur, men den er ikke den strammeste og tonalt mest oppløste vi har hørt. Musikk funker greit, men film best.

 

Canton DM 50 lydsokkel

 

Naturtro og fyldig

Canton vet virkelig å imponere med sin kompakte men usedvanlig velspillende lydsokkel.

Canton-sokkelen er enklere i bruk enn Sony, grunnet færre innstillinger. Juster bass og diskant opp eller ned, og velg mellom stereo eller surround.

Lyden fra Canton er naturlig og fyldig. Musikk i stereo låter mye bedre enn med Sony, spesielt bassområdet er langt mer lineært. Diskantområdet er noe tilbakelent, og kan godt økes med et lite hakk. Ikke mer, for da kommer de skarpe sibilantene (harde s- og sj-lyder).

Lydbildet hos Canton er mye mer kontrollert. I stereo låter det litt snevert, men det funker. Man kan alltids aktivere surroundfunksjonen, som åpner det hele opp, men det låter kunstig på musikk.

På film fungerer surroundfunksjonen langt bedre. Lydbildet er stort, og lydsokkelen kan spille høyt, størrelsen tatt i betraktning. Den går LGs rimeligste sokkel en høy gang, og har også mer guffe enn Sony. På maksimalt lydnivå blir Canton kortpustet, men dette er mye bedre enn vi på forhånd hadde ventet. Totalt sett den beste lydsokkelen i undertegnedes ører.

 

LYDPLANKER

Philips HTL6140

 

Tynn men fyldig

Lydplanken fra Philips er blant markedets tynneste. Heldigvis låter den ikke slik.

Spill av musikkfiler fra USB-minne eller via Bluetooth som støtter både aptX og AAC for bedre lydkvalitet fra mobiltelefonen. En eneste HDMI-inngang gjør det naturlig å koble lydplanken til TV-en via lydreturkanal, og heller koble kilder som Blu-ray-spiller, spillkonsoll og kabelboks direkte til TV-en.

Musikk låter imponerende for å være en så tynn lydplanke. Langt bedre enn både Sony og LG sine tynne fliser vi testet i en gruppetest desember 2012. Philips spiller høyt og trøkker ganske bra i bassen. Stemmegjengivelsen er bare litt anstrengt, grunnet en litt hard mellomtoneklang.

Film låter best i lydmodusen «Auto», andre klangbilder har en litt hard og kunstig lydeffekt. Film får ikke like god surroundeffekt som med Samsung og Canton. Dialogene er litt tynnere og hardere, og lydbildet mer anstrengt. Men Philips tar seg bedre ut på veggen. Så får man velge selv hvor man vil legge kompromisset.

 

Orbitsound M10

 

Stor stereolyd

I stedet for simulert surroundlyd gir Orbitsound M10 en romlig stereolyd med velprøvd teknikk.

Av de fire høyttalerelementene på frontplaten sender de ytterste ut venstre og høyre kanal, mens de to i midten spiller i mono. Dette gir stereolyd uansett hvor i rommet du sitter. I tillegg sitter et element på hver sin side og peker utover, for å bruke veggene til å reflektere lyden. Hensikten er at alle i rommet skal oppleve en omsluttende lyd, ikke bare den som sitter i midten.

Lyden i stereo er stor og omsluttende. Sammenhengen er meget god, og subwooferen har den kvalitativt beste bassen. Gjengivelsen av stemmer er rund og fin, og lydbildet er aldri hardt. Det kunne vært litt mer åpent i toppen, men det er greit.

Maks lydnivå er ikke kjempehøyt, og med veldig dynamisk musikk blir det gjerne akkurat litt for lavt.

Det samme merker vi oss på film. Jeg ønsker høyere lyd fra Hobbiten-filmene på Blu-ray. Men dialogene låter fint, og det er god lyd fra musikksporet på filmen. Lydbildet er ganske stort, men lydplanken gir aldri noen surroundeffekt – bare et stort og dypt lydbilde.

 

Q Acoustics Media 4

 

God kontroll

Lydplanken fra Q Acoustics har god kontroll på lydbildet, men spiller litt for lavt på enkelte filmer.

Q Acoustics Media 4 er veldig dyp for en lydplanke å være, for å gjøre plass til et basselement på undersiden. Skulle du ønske mer bass enn fra det innebygde basselementet, finnes en subwooferutgang.

Dialogene på film er uanstrengte og store. Media 4 har god kontroll på alt som skjer, og lydbildet er fritt for maskerende hevelser i noen frekvensområder. Media 4 har ingen surroundeffekt, så lydbildet fra filmen er ganske flatt. I likhet med Orbitsound er lydnivået også her begrenset. Lydplanken burde hatt høyere gain for å kompensere for et lavt lydspor. Mange Blu-ray-filmer har lavere lyd på sine Dolby Digital og DTS-lydspor, enn på HD-lydsporene, som ikke kan overføres med optisk kabel.

Musikk i stereo låter på sin side høyt nok. Rytmisk musikk låter ganske tøft, men det mangler litt oppløsning oppover til finlytting av akustiske toner.

 

Panasonic SC-HTB880

 

For vegg og bord

Panasonics lydplanke kan legges eller stilles. Dessverre låter den ikke spesielt bra, og aller verst liggende.

Lydplanken fra Panasonic skal legges flatt ned når den skal ligge på bord for å ikke dekke til TV-en, og høykant når den skal henges på vegg. Ved bordplassering peker da høyttalerne oppover. Lydplanken oppdager selv hvilken vinkel den ligger, og justerer lyden deretter.

Liggende plassering funker ikke. Det låter rart, innestengt og metallisk. I tillegg synes ikke displayet når planken ligger på bordet, ettersom dette også peker oppover. Høyttaleren må vippes opp, og dermed veggmonteres.

Likevel låter ikke planken spesielt bra. Stemmen til Heather Nova skal være luftig, men ikke tynn. Med Panasonic låter den tynt og ikke spesielt luftig.

Lydbildet på film er spinkelt, det er lite futt i det viktige mellomtoneområdet, og det låter såpass flatt at vi ikke skvetter når Bilbo Baggins står ansikt til ansikt med en gigantedderkopp som plutselig brøler ham opp i trynet.

Subwooferen er ikke spesielt bra, men rumler monotont og ganske bøttete.

 

Yamaha YSP-2500  

 

Nesten ekte surroundlyd

Yamaha bruker avansert lydprosessering for å gjengi surroundlyd i rommet. Men subwooferen er mangelfull.

Yamaha bruker hele 16 høyttalerelementer, som stråler i hver sin retning og bruker vegger og tak for å gjenskape surroundlyd. En målemikrofon følger med, som plasseres ved sitteposisjon, og automatisk kalibrering iverksettes med et tastetrykk.

Subwooferen er delt høyt i frekvens, og spiller nesten hele mellomtoneområdet i tillegg til bass. Plasser den derfor i nærheten av planken, da man ellers hører hvor den står.

Surroundlydeffekten er naturlig, ingen problematiske faseforstyrrelser her. Det er klart at Yamaha har jobbet mye med signalprosesseringen for å gi best mulig inntrykk av ekte surround.

Men alle produktene i denne testen har kompromisser, og vi synes ikke Yamaha lydmessig har noe mindre kompromisser enn de beste av de øvrige. Man betaler en del ekstra for romkorreksjonen, men Samsung er omtrent like bra, og dermed et enda bedre kjøp.

 

Samsung HW-F750/751 lydplanke

 

Slår på stortromma

Samsungs lydplanke låter meget bra, samtidig som den har mange kule funksjoner.

Lydplanken fra Samsung har rør i forforsterkertrinnet, for å gi en ekstra varme og fylde i lyden. Planken kan settes opp som del av et Samsung WAM trådløst multiroms lydanlegg. Dermed kan du spille av film og musikk også i andre rom, samtidig som i hovedrommet.

Filmlyden låter meget bra, dialoger er klare med fyldig brystklang. Vi får bra inntrykk av surroundlyd, bedre enn Klipsch og omtrent samme som LG LAB540. Vi hører noe støy fra høyttaleren når Blu-ray-spilleren står i pausemodus, men ikke når den stoppes helt eller står i play. Undertegnede er usikker på hva dette artefaktet kommer av.

Musikk i stereo låter sammenhengende og fint. Oppløsningen i overtonene er ikke like god som med Canton-sokkelen, men Samsungs subwoofer har noen fordeler med musikk av det tyngre slaget. Lydplanken spiller ganske så høyt, ikke så langt fra Klipsch. Alt i alt en meget god lydplanke.

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.