- Jeg ser på det i helgen.

Med løfter om å se nærmere på en jobb fra arbeidet eller opplegg til din store generasjonsroman befinner du deg langt fra arbeidsplassen. Bare for å oppdage at de dokumentene du gjerne skulle ha sett nærmere på, ikke er med på minnepinnen i vesken.

Hvis denne situasjonen låter kjent for deg, kan skytjenester være løsningen. Med disse kan du lagre dine filer på en server som befinner seg i ”skyen” – eller rettere sagt i et rack i et nettverkssenter et eller annet sted på kloden, hvor det alltid er adgang til internett. Så lenge du selv har adgang til nettet kan du bruke filene dine på samme måte som om de befant seg fysisk på din egen desktop, mobil eller nettbrett.

Flere datamaskiner – samme filer

Ved siden av å være en håndsrekning til de glemske, er skylagringstjenestene perfekte for folk som benytter flere datamaskiner og enheter i løpet av dagen, eller som ønsker å dele sine filer med andre. Det gjelder for eksempel journalister i et visst  hjemmeelektronikkmagasin. Magasinet ville vært mye vanskeligere å produsere uten hjelp fra skytjenester. Når vi for eksempel rapporterer live fra avsløringer av nye mobiltelefoner på den andre siden av kloden, er nettlagring uunnværlig. Mens en medarbeider sitter i salen og tar bilder under presentasjonen er en annen i gang med å skrive en bakgrunnsartikkel om samme produkt som publiseres på nettet få minutter senere, illustrert med bilder hentet fra den utsendte kollegas skylagring.

Gratis gigabytes

Nest etter tilgjengelighet er prisen det beste med skytjenester. De er i utgangspunktet gratis. De fleste steder kan du boltre deg som du vil med 10 GB eller mer. At dette er mulig skyldes dels at prisene på harddiskplass fortsetter å falle, dels at de håper å selge deg noe senere. Å gi deg 10 GB lagringsplass koster derfor bar et par kroner for utbyderen, noe som er småpenger for giganter som Google og Microsoft. Og så er skylagring vanedannende. Er du først vant til kritikkløst å kaste filer opp i skyen, er det veldig vanskelig å gå tilbake. Og når de gratis gigabytene er brukt opp er det fristende å tegne et abonnement som tidobler lagringsplassen for en pris som tilsvarer en musikk- eller filmstrømmetjenester.

I denne artikkelen har vi sett på de fire viktigste skylagringstjenestene: OneDrive, Google Drive, Dropbox og Box. Box er den eldste av skylagringstjenestene, og var på banen tre år før Dropbox og OneDrive. Og Google er en ren nybegynner med bare to år på baken. Men å være først er ikke alltid ensbetydende med suksess. Listen er lang over firmaer som fant på nye verktøy til Windows, som senere ble en del av operativsystemet. Og de fleste av navnene er å finne på gravsteiner.

Slik testet vi

Dersom skytjenesten skal fungere som en harddisk i skyen må den være så enkel å bruke at man ikke tenker over det. Når tjenesten er installert bør back-up og deling av filer være likeså lett som å lagre lokalt. Noe som i praksis også er hva som skjer, da filene først lagres i en mappe på harddisken, som deretter dubleres på nettet og så lastes ned som kopi på de tilkoblede datamaskiner.

Dersom tjenesten ikke bare skal være en back-up, men benyttes til deling av filer mellom flere datamaskiner må hastigheten være så høy at man ikke opplever ventetid på opp- og nedlasting, samt ved åpning av filer på andre datamaskiner. Til dette formålet lastet vi opp en mappe med fem videofiler på til sammen 1 GB, som så ble åpnet på en annen tilkoblet datamaskin. Testen ble utført på en rask 60/60 MB fiberforbindelse, tilkoblet via kablet gigabyte-lokalnettverk slik at nettforbindelsen ikke ble den begrensede faktor.

Til slutt er skylagring ikke bare et spørsmål og gigabyte på harddisk og megabit i sekundet, men også om de data som lagres der. Deling av filer og integrasjon med populære programmer betyr stadig mer.

Les hele testen av lagringstjenester i skyen på lydogbilde.no

Dropbox

 

Den største tjenesten med minst plass

Dropbox er symbolet på skytjenester. De har de raskeste forbindelsene, men gratisplassen er i underkant.

Dropbox er den største og mest kjente skylagringstjenesten, og i den grad at den har fått den samme ære som Google og Photoshop, nemlig å bli et uttrykk. Når man skal utveksle filer over nettet er løsningen å kaste den i dropboxen – akkurat som man vil google etter et svar eller photoshoppe et mindre vellykket bilde.

Dropbox kunne i november 2014 ønske velkommen bruker nummer 300.000.000. Det er en vekst på 100 millioner brukere på bare et år.

Oppsett

Oppsettet er forholdsvis enkelt. Opprettelse av konto med brukernavn og adgangskode tar et par minutter og avsluttes med en bekreftelsesmail til den e-mail-konto man har oppgitt. Deretter kan man bruke sin Dropbox mappe via nettleseren. For å få skikkelig glede av Dropbox må man imidlertid laste ned et program til hver enhet og datamaskin, slik at man kan bruke Dropbox som en delt mappe.

Som standard blir alle filer i fellesmappen kopiert til Dropbox-mappen på hver tilkoblet datamaskin. Man kan imidlertid velge i oppsettet at visse filer eller mapper ikke skal dubleres lokalt. På mobile enheter hentes filene først når de skal åpnes.

Deling av filer og mapper skjer ved å høyreklikke på den og velge å dele Dropbox-link. En delt mappe kan benyttes som et felles lagringssted til for eksempel gruppearbeid, mens deling av en fil er en rask måte å sende filer til andre i stedet for å bruke mail.

Hastighet

Dropbox fungerer fint som lager for tekstdokumenter og øyeblikksbilder, men la være med å bruke den til å flytte store filer mellom to av husets datamaskiner av ren latskap. Her er hjemmenettverket eller en minnepinne langt hurtigere. I praksis oppnådde vi en opp- og nedlastingshastighet på 8-10 megabits per sekund.

Konklusjon

Dropbox er veteranen på skylagring av mapper, og tjenesten er – bortsett fra Windows Phone – representert på alle tenkelige plattformer. Muligheten til å tjene ekstra lagringsplass ved å verve venner og kolleger har gitt mange kunder, men når man sammenligner med konkurrentenes 10-15 GB, er 2 GB imidlertid ganske skrapet.

Les hele testen av lagringstjenester i skyen på lydogbilde.no

OneDrive

 

Skylagring som en del av Windows

Microsoft utnytter sin dominans på operativsystemer og kontorpakker ved å gi deg både i pose og sekk.

Microsofts skytjeneste har ført en omskiftelig tilværelse og har siden lanseringen i 2008 skiftet navn fra Live Folders til SkyDrive og nå til sist OneDrive. Nå er det imidlertid ingen tvil om at Microsoft tar skylagring svært alvorlig – og at de arbeider svært aggressivt for å gjøre OneDrive til en fast del av alle Windows-brukeres hverdag.

Få fem Office-pakker med i prisen

Til dette formålet bruker Microsoft sine to aller sterkeste og mest velkjente våpen: Windows og Office. OneDrive er innebygget i Windows 8 og 8.1, så har man en nyere PC er man automatisk kunde i butikken. Og velger man å bruke 80 kroner i måneden på betalingsutgaven av OneDrive får man ikke bare 1 TB online-lagringsplass, men også Office 365 til fem datamaskiner – og til fem nettbrett. Og i tillegg er det 60 minutters månedlig Skype samtaletid.

Microsoft oppgir selv antallet av OneDrive brukere til 250 millioner.

Akkurat som hos Dropbox kan man tjene ekstra lagringsplass ved å lokke venner og kolleger til å bruke tjenesten. Men der hvor ”honoraret” hos Dropbox er 500 MB per person gir Microsoft hele 6 GB for hver ny kunde, opp til i alt 20 GB ekstra plass.

Har du en Windows Phone eller en Xbox er det OneDrive du skal velge. Tjenesten støtter naturligvis – og som den eneste – alle Microsofts egne enheter.

Når man deler filer mellom flere brukere er det stor risiko for at en fil slettes ved et uhell. Microsoft var de første til å gi sin skylagringstjeneste en Papirkurv-funksjon slik at slettede filer ikke er tapt for alltid.

Hastighet

Hastigheten er ikke spesielt imponerende på OneDrive. En halv time tok det å laste opp en mappe med 1 GB testfiler. Og 40 minutter på å synkronisere den til en annen datamaskin.

Les hele testen av lagringstjenester i skyen på lydogbilde.no

Google Drive

 

Nok et tilbud til faste kunder

De fleste er kunder hos Google fra før, så gratis lagringsplass er kun et klikk unna.

Google Drive er siste medlem i flokken. Selv om Google mer enn noe annet firma har vært spesialist i gratis internettbaserte tjenester, var det først i 2012 at Google valgte å bli med på lasset og tilby fri lagringsplass. Google Drive hadde i oktober 2014 omkring 240 million aktive brukere.

Akkurat som Microsoft utnytter sin posisjon ved å gjøre OneDrive til en del av operativsystemet og pakke den inn i internettutgaven av Office, benytter Google seg naturligvis av at så godt som alle allerede har en Google-konto i kraft av firmaets andre tjenester. Det å få Google Drive krever derfor bare at man klikker på Drive i listen over apper på sin Google-konto. Lettere kan det nesten ikke være. Med mindre man som Microsoft har adgang til å innlemme driveren i operativsystemet.

Da Drive er koblet sammen med Google-kontoen får man ut over 15 GB lagringsplass på nettet, integrasjon med Googles andre tjenester, ikke minst Google Docs, som er en gratis konkurrent til Microsoft Office.

Dokumenter kan som overalt, deles med andre, og det er ikke strengt påkrevet at mottakeren har en Google-konto – selv om det gjør delingen lettere.

Google Drive har en Papirkurv-funksjon, så man har innebygget sikkerhet mot at dokumenter slettes ved et uhell.

Hastighet

Google Drive klarte opplasting av vår mappe med 1 GB testfiler på en halv time, noe som er på nivå med OneDrive. Synkronisering til en annen PC tok til gjengjeld kun syv minutter!

Konklusjon

Google Drive er et glimrende tillegg til Googles palett av gratis tjenester. Og takket være integrasjonen med Google Docs er det ikke bare en arkiveringsplass og fildelingsplattform, men et verktøy til å samarbeide om dokumenter online.

Les hele testen av lagringstjenester i skyen på lydogbilde.no

Box

 

Ubegrenset plass i skyen

Den eldste skytjenesten gir betalende kunder uendelig med plass, men er for treg og mangler finesser.

Sammenlignet med Dropbox, Google Drive og OneDrive er Box en dverg. Ifølge firmaets egen velkomstmail til nye kunder er det ”over 14 millioner” Box-brukere. Dette til tross for at Box faktisk er den eldste av nettlagringstjenestene og hvor første utgave gikk på luften helt tilbake i 2005.

Oppsett

Oppsettet er stort sett lik de øvrige: en påmelding online etterfulgt av en bekreftelsesmail for å sikre identiteten. Deretter må man hente et klientprogram til hver enhet som Box skal brukes på. Med Windows, Mac, iOS, Android og Windows Phone-klienter sikrer tilgang for langt de fleste.

Brukergrensesnittet ligner til forveksling de øvrige. Box-mappen dukker opp i listen over favoritter, sammen med overførte filer, seneste steder – og Dropbox, OneDrive og Google Drive. Som en fiks detalj kan man slå synkroniseringen av og på med en knapp på grensesnittet. Mindre fikst er det at det ikke er noen papirkurv til å redde filer som slettes ved en feil.

Når plassen er brukt kan man kjøpe 100 GB for 65 kroner om måneden. Det er litt beskjedent sammenlignet med at man andre steder får 1 TB for omtrent det samme beløp. Til gjengjeld er neste trinn sjenerøst: For godt 100 kroner om måneden loves man intet mindre enn ubegrenset plass!

Hastighet

Synkroniseringshastigheten er ikke Box sitt sterkeste kort. Opplasting av 1 GB testfiler tok omtrent en time. Og vi møtte i første omgang på begrensninger i filstørrelsen som ikke må være på mer enn 250 MB per fil. En kvart gigabyte jo et ganske stort dokument, men har du planer om å bruke Box til å overføre eller dele din ferievideoer, kan det bli en begrensning. Nedlasting gikk heldigvis betydelig raskere enn opplastingen. Det tok under er kvarter å hente testfilene.

Konklusjon

At Box ikke har fått samme store utbredelse som de tre andre må skyldes en tilfeldighet – eller massiv markedsføring fra konkurrentene. For det er ikke noe som skiller Box fra de andre i en sådan grad at det kan forklare hvorfor det er 20 ganger flere brukere hos hver av de andre brukerne. Til gjengjeld betyr den lille brukerbasen at Box vil få vanskeligheter med å klare seg i konkurransen fremover.

Les hele testen av lagringstjenester i skyen på lydogbilde.no

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.