De fleste trådløse høyttalere vi stifter bekjentskap med er kompakte og beregnet til å ta med seg. Og selv om de ofte lyder bra, medfører størrelse og pris enkelte kompromisser.
I denne testen har vi tatt et par trinn opp på stigen – både pris- og størrelsesmessig.
Høyttalerne er store og kraftige nok til å kunne konkurrere med et «ordentlig» stereoanlegg. Alle spiller i stereo (mer eller mindre), og flere av dem kan skryte av betraktelig forsterkereffekt og innebygde subwoofere. Den slags koster, og man kan godt sette sammen et lite stereoanlegg for de samme pengene.
Begrunnelsen for å droppe det gammeldagse anlegget til fordel for en trådløs høyttaler er bekvemmelighet.
Bortsett fra strømledningen er man fri for kabler. Musikken sendes over det trådløse nettverket, og alt styres best fra mobilen. Det gjør det lett å få musikk i god kvalitet til soverommet, kjøkkenet eller barneværelset.
Sist, men ikke minst er høyttalerne designet til å passe inn i innredningen. Ikke nødvendigvis på en umerkelig måte – en kjempestor, rød skumgummiball som Aerosphere kan ikke kalles diskret – men de utstråler ikke «teknologi» på samme måte som et tradisjonelt anlegg.
Slik testet vi
De seks høyttalerne ble koblet til husets trådløse nettverk, og de ble fjernstyrt med både iOS og Android-apper. Musikken ble levert i form av strømmede filer over Spotify og fra en NAS med tapsfrie musikkfiler.
Som trådløse bordhøyttalere er det andre krav lydmessig. Høyttalerne skal ikke minst kunne gli ubemerket inn i innredningen – eller ha et design som gjør dem interessante i seg selv.
Til slutt teller også antall ekstrafunksjoner. Noen høyttalere kan «bare» spille musikk over nettverket, mens andre byr på blåtannforbindelse, strømmetjenester og nettradio.
Les hele testen på lydogbilde.no
Denon HEOS 7
Åpen lyd i lekker innpakning
Denons største trådløse høyttaler spiller godt i elegant design.
Heos 7 er Denons største trådløse hjemmehøyttaler. Den inneholder fem aktive enheter, to slavebasser og i alt fem klasse D forsterkere. Denon opplyser ikke noe om størrelsen på disse, men etter firmaets egne reklamebilder kunne det se ut til å dreie seg om to 1” diskantdomer, to mellomtoneenheter på 2-3” og en felles 5” enhet til bassen. Forsterkereffekten er ikke opplyst, men den eksterne strømforsyningen er i stand til å levere totalt 88 watt.
Slik låter det
Heos 7 gir et utpreget åpent lydbilde som virker langt større enn høyttalerens dimensjoner, og stemmer gjengis også meget godt. På remasterutgaven av Sinead O’Connors ”Troy” står sårbarheten dirrende i rommet.
Bassen er rund og velformet. Det mangler ikke bunn i lydbildet, heller ikke når det skrus opp, selv om Denon må se seg passert med flere billengder i bassen. Den aller dypeste bassen mangler.
Konklusjon
Heos 7 er en både elegant og vellydende høyttaler som er proppet med teknologi. Det frie lydbildet gjør det lett å fylle stuen med musikk i god kvalitet. Utseendet vil enten være avskrekkende eller et stort pluss. Hvis du overveier å bygge et multiromsystem er det verdt å ta Heos med i betraktning.
Les hele testen av Denon HEOS 7 på lydogbilde.no
Libratone Loop BT
Lekker tallerken til små rom
Libratone Loop er en diskré musikkspreder som er lett å ha med å gjøre.
Libratone Loop er formet som en tallerken med en diameter på 33 cm og en forholdsvis beskjeden dybde på 8 cm. Man kan henge den opp på veggen med det medfølgende veggbeslaget eller sette den på bordet eller montere dens trefot og sette høyttaleren på en hylle eller et bord. Fronstoffet er i ull og fås i 11 farger.
Slik lyder den
Det virker litt lettkjøpt å si at en rund høyttaler med ulltrekk lyder rundt og litt ullent. Men det gjør den altså. Libratone Loop gir et behagelig lydbilde uten skarpe kanter. Dette lydbildet kler noen typer musik, og er perfekt til bakgrunnsunderholdning og mindre besetninger, men går smaken i retning av tung rock er Loop neppe det innlysende valget.
Konklusjon
Libratone Loop er en sjarmerende liten høyttaler som gjør det den er best til ganske glimrende. Den vil gjøre det godt på kjøkkenet og på soverommet, hvor den vil innkassere beundrende blikk. Men skal det spilles opp til fest må tyngre skyts på banen.
Les hele testen av Libratone Loop BT på lydogbilde.no
Bose SoundTouch 30 Serie II
Minianlegg med nettradio
Bose sitt maksi-kompaktanlegg henvender seg spesielt til Bose sine egne fans, men skaffer neppe nye tilhengere.
Bose SoundTouch 30 er storebror til SoundTouch 20 som vi testet i 2014. Det er snakk om en avrundet enhet som designmessig ligger midt mellom et sammensatt kompaktanlegg og en gigantisk klokkeradio. Et display på midten av fronten viser status og de valgte nettradiokanaler eller filer, resten er dekket av frontstoffet.
Bose er spesielt gjerrige med tekniske opplysninger. Verken forsterkereffekt, frekvensområde eller bestykning på de innebygde høyttalerne røper de noe om. Anlegget bruker 150 watt fra strømnettet, så vi kan gjette på at hovedparten av denne effekten går til de innebygde digitale forsterkerne, som sikkert leverer omkring 120 watt i alt. Men det er alt.
Slik lyder den
Da vi testet den mindre modellen var det ros til den generelle lydkvalitet, men ikke til bassen som var alt for dominerende. Det har Bose i mellomtiden fått gjort noe med ved å tilføre en basskontroll på appen. Det gir en noe mer velbalansert lyd takket være det større kabinettet og en kraftig forsterker om bord som kan spille høyt nok – og i en stor stue. Det mangler imidlertid den oppløsningen som Heros 7 byr på, og den rock'n'roll følelsen som vi finner hos JBL. Begge til langt lavere priser.
Konklusjon
SoundTouch 30 ligger prismessig i den øverste ende i testen, og her er konkurransen hard. Uansett om man er på jakt etter et elegant designersystem eller legger størst vekt på lydgjengivelsen, er det andre som er mer nærliggende. Det er ikke noe galt med produktet, og tilføyelsen av Spotify Connect er et pluss. Men når man må legge over 5.000 kroner på bordet får man mer for pengene andre steder.
Les hele testen av Bose SoundTouch 30 Serie II på lydogbilde.no
JBL Authentics L8
JBL-lyd i miniformat
L8 er rock-nostalgi til deg som aldri hadde råd til en L100 på 1970-tallet.
Høyttalerprodusenten JBL har en stolt fortid, og Authentics L8 signaliserer både med sitt navn og utseende at de er tenkt som en oppfølger til datidens bedrifter. Det ruteoppdelte frontskummet som fortsetter rundt kantene og dekker de to sidene er en tro kopi av skumfrontene på JBLs klassiske høyttalere på 1970-tallet. Og selv om det ikke er snakk om en studiemonitor, tar det brede sorte kabinettet bordet og rommet i besittelse.
Oppe på kabinettet er det to store runde knapper: en av/på bryter og en navigeringsknapp som benyttes til å velge mellom Wi-fi, Bluetooth, DLNA og AUX tilkobling. For å betjene L8 må man ha den tilhørende appen (iOS og Android) eller opprette direkte forbindelse via Bluetooth.
Slik låter det
Helt urimelig hvor høyt den kan spille! Høyttalerenhetene er ikke større enn i de andre høyttalerne, men her det er virkelig trøkk. Det er ”bare” en bordhøyttaler, men den får lov til å bli lenge opp når det er fest!
Stemmer gjengis ualminnelig presist og åpent, og det er godt med luft i toppen, selv om Denon Heos nettopp på dette punktet er en anelse foran. Sammen med Geneva Aerosphere er L8 alene om å gi ordentlig dypbass.
Konklusjon
JBL Authentics L8 er gjennomført retro uten å henfalle til kitsch. Og når det skrus opp for musikken demonstreres det at JBL mener alvor. Kjører man strømming fra mobil, nettbrett eller datamaskin får man her et stereoanlegg til under 5.000 kroner. Hvis jeg ble forvist til en øde øy og kun fikk lov til å ta med en høyttaler, kunne valget godt falle på JBL L8.
Les hele testen av JBL Authentics L8 på lydogbilde.no
Geneva Aerosphere Large
Musikalsk columbusegg
Skarp design møter flott lydkvalitet og party-lydtrykk.
Geneva Aerosphere Large er et stykke designkunst som ikke glir ubemerket inn i hjemmeinnredningen særlig mange steder: En stofftrukket ball på 40 cm i diameter som hviler på en lav aluminiumsokkel med Genevas navntrekk i lysende grønt eller blått kan nok bare gjemmes vekk hos samlere av Verner Panton møbler.
Bak det ekstreme ytre finnes fem høyttalerenheter med hver sin klasse D forsterker: to 1” diskantenheter, to 4” bass/mellomtoneenheter og en 6” subwoofer som peker rett opp. Den samlede forsterkereffekten er oppgitt til 100 W.
Slik låter den
Det var med en viss skepsis jeg satte meg til rette og skrudde opp for musikken for å høre mine yndlingskunstnere gjengitt av en forvokst skumfidus. Og det var med en tilsvarende stor forbløffelse jeg lyttet til resultatet. Musikken gjengis uten noe snev av å være tilbakeholden eller innelukket. Stemmer lyder naturlig og åpent, og lyden sprer seg på en tiltalende måte i rommet fra den rundtstrålende høyttaleren. Bassen er et kapittel for seg. Når det er bass på et nummer settes rommet i svingninger på en måte jeg ikke trodde jeg skulle få høre fra en integrert bordhøyttaler. Med Aerosphere Large er det lagt opp til dans mellom designermøblene!
Konklusjon
Geneva Aerosphere Large er et imponerende bekjentskap som virker likeså gjennomført lydmessig som designmessig. Den klarer som ingen annen å fylle stuen med lyd uten å signalisere ”stereoanlegg”. Den kan spille opp til fest, og når vi påpeker noen mangler i nyanseringen skyldes det bare at vi her er opp i en prisklasse hvor det er lov å kreve i både pose og sekk.
Les hele testen av Geneva Aerosphere Large på lydogbilde.no
Mission Aero
Fullvoksent lydbilde
En begavet DSP får Mission Aero til å lyde mye større enn den fysisk er.
Mission er den siste i en lang rekke hi-fi pionerer som har sett hvor vinden blåser og har hoppet på vognen med trådløse minianlegg til hjemmet. Den splitter nye Aero er Missions første bud på sjangeren. Med sitt slanke, brede og sylindriske aluminiumskabinett ligner den mest en lydplanke som har vært i klørne på en industriell designer.
Digitale tryllerier
Alle høyttalerne i testen inneholder en eller annen form for digitalt DSP-trylleri, som for eksempel kan utvide bassområdet nedover eller gi en fornemmelse av romlig lyd. Men ikke i samme grad som Mission Aero. Med DSP-funksjonen slått på fremkalles inntrykket av at lyden kommer fra et sett konvensjonelle stereohøyttalere plassert i en trekant bak den egentlige høyttaleren. Bassen har imidlertid vanskelig for å følge med. På Gorillaz «On Melancholy Hill» som har en kraftig, men ikke spesielt dyp bass, kunne man tydelig høre at bassenhetene var utenfor deres komfortsone. Mission Aero er oppgitt til å ha en nedre grensefrekvens på 80 Hz.
Konklusjon
Mission Aero er en imponerende høyttaler, som i kraft av en usedvanlig velkonstruert DSP kan bli et reelt alternativ til et sett normale stereohøyttalere i stuen. Vi regner med at den typisk vil bli plassert foran husets TV, som en lydplanke i luksusklassen. Den eneste – og meget innlysende – mangel er at det burde ha vært en analog utgang til ekstern subwoofer.
Les hele testen av Mission Aero på lydogbilde.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.