Kjøper du en ny TV i dag, får du tilgang til en ny, app-basert verden av innhold som ikke var mulig for få år siden. De såkalte smart-TV-ene kan ikke sies å ha nådd nivået til en «supercomputer» enda, men litt etter litt forbedres de.  Årets modeller har fått økt prosessorkraft og utvidet minnekapasitet, for å kunne håndtere mer krevende applikasjoner enn før. Men den kanskje viktigste endringen er nye operativsystemer og brukergrensesnitt, som er bedre tilpasset de mange typer innhold TV-en nå må kunne takle.

Bedre brukervennlighet

I år har de 5 største TV-produsentene presentert sine nye og forbedrede brukergrensesnitt: Samsung har sitt Tizen, Sony og Philips satser på Android, Panasonic har valgt Firefox, mens LG kjører WebOS. I mange tilfeller handler det om flunkende nye operativsystemer som er bygd på nytt fra bunnen av. Det gir bedre mulighet til å utnytte mulighetene som bor i smart TV-konseptet, men også en del utfordringer. Men det betyr også at kjente applikasjoner fra Youtube, Netflix, NRK og TV2 med flere, må tilpasses de nye plattformene.

Android

2015 markerer inntoget for de første Android-TV-ene. Det er søkemotorgiganten Google (nå Alphabet) som står bak Android-systemet, som nå tas i bruk av flere TV-produsenter. Årets Android-modeller bygger videre på Googles velkjente Chromecast modul, og det blir spennende å se hva Android kan tilby integrert i selve TV-en, og hvordan det står seg mot de etablerte TV-produsentenes egne systemer.

 

LG WebOS

Lett å betjene

LG-systemet er veldig raskt å betjene, men bærer litt preg av at LG gaper veldig høyt på antall funksjoner og innstillingsmuligheter. Hvor er sammenhengen i det hele?

LG introduserte i fjor sitt eget WebOS, et grafisk lekkert menysystem som kombinert med enkel navigasjon på mange måter «satte lista» for moderne smart TV-er. Det er mye takket være pekefjernkontrollen Magic Remote. Å gjøre valg eller taste inn søkeord går lett som en lek! LG har også integrert pekefunksjonen i apper som Netflix og Youtube, hvor man enkelt kan merke av den filmen man vil se.

Ulempene kommer når man ønsker å få tilgang til de mer avanserte funksjonene. Da åpnes den hvite sidemenyen, og denne virker ikke like gjennomtenkt som resten av WebOS-systemet. Kort fortalt så er det et virvar av menyer og undermenyer, hvor ikke alt er like logisk tilrettelagt. Man må bruke en kombinasjon av enter-knapp, tilbake-knapp, piltaster og musepeker, som ikke er konsekvent fra meny til meny. Forvirring!

Applikasjoner

LGs har velkjente tjenester som Viaplay, SF Anytime og Netflix på plass. Det samme gjelder NRK TV/NRK Super og TV2 Sumo. Egen Spotify-app lar deg spille musikk direkte på TV-en. Noen gratis apper for demonstrasjon av 3D er også inkludert. Utover det er det mye «listefyll».

Konklusjon

LGs WebOS er fortsatt blant de ledende smart-systemene, men det merkes at konkurransen er blitt mye sterkere siden i fjor. Grensesnittet er på den ene siden svært enkelt til daglig bruk, mens de mer avanserte undermenyene fremstår litt rotete. Utvalget av apper er bra men ikke klasseledende – den tittelen går til Samsung. WebOS har imidlertid stort potensiale, bare LG rydder opp litt i menystrukturen.

 

Samsung Tizen

Superraskt

Tizen er navnet på Samsungs eget operativsystem, men de kunne like gjerne kalt det «Turbo».

Samsungs Smart Hub har lenge vært blant som de mest brukervennlige og best oppdaterte smartsystemene. Så hvorfor forandre på noe som fungerer? Samsung har nok merket konkurransen, og sett behovet for en ny plattform som kan fylle nye behov og ikke minst, være skreddersydd for å utnytte deres kraftige prosessorer.

Førsteinntrykket man får av Tizen hovedmenyen kan minne litt om LGs WebOS. Menylinjen ligger nederst på skjermen med innholdet kategorisert i små vinduer. Derimot er det merkbar forskjell i hastighet mellom de to systemene. For det første starter TV-en lynraskt fra standby. Man hopper raskere fra meny til meny, og fra app til app med mindre forsinkelse. TV-en kan også ha flere applikasjoner aktive på en gang: Dersom du for eksempel ser en Youtube-video, kan du hoppe til direktesendt TV og tilbake igjen til videoen og fortsette der du slapp. Et stort steg i riktig retning sammenlignet med eldre løsninger!

Applikasjoner

Takket være stor popularitet i Norden har Samsung lett for å finne samarbeidspartnere, noe app-utvalget bærer preg av. Alle de kjente store tjenestene er tilstede på Samsung-plattformen, og flere er i gang med å konverteres til Tizen. Et eksempel på dette er streamingtjenesten fra HBO Nordic, som Samsung fortsatt er alene om å tilby integrert i TV-en.

Konklusjon

Samsung bygger på en lang tradisjon med solide smart-TV-er og årets modeller er intet unntak. Tizen-plattformen jobber lynraskt, byr på det beste app-utvalget og er grafisk sett meget lekkert. Det kan bli litt mange menyer å forholde seg til dersom du virkelig vil dypdykke i alt TV-en har å by på, men overflaten er lett å bli fortrolig med. Introduksjonen av en nå velfungerende pekefjernkontroll, samt det faktum at du nå kan «multitaske» ved å hoppe inn og ut av apper gjør at vi holder en knapp på Samsung i årets smart-TV race!

 

Panasonic Firefox:

Enkelt og komfortabelt

Ved første øyekast fremstår ikke Panasonics nye satsing som den smarteste TV-en i klassen, men man kan fort bli lurt av en gammel rev!

Panasonic og utvikleren Mozilla har samarbeidet for å skreddersy et eget grensesnitt til TV-bruk. Firefox-systemet byr på lekker grafikk og flotte sirkulære ikoner på hovedmenyen. Der mange av de andre smart TV-ene virker litt «overlesset» med funksjoner man har mindre bruk for, er Panasonic mer rett på sak. Her er det TV-opplevelsen som er satt i fokus i stedet for å bombardere brukeren med masse «støy», og det liker vi.

Årets nye fjernkontroll har fått en egen Netflix-knapp som tar deg rett til den populære strømmetjenesten. Panasonic leverer også en egen fjernkontroll med pekeflate til noen modeller, men denne forenkler ikke navigeringen i nevneverdig grad. Alt i alt foretrekker vi den tradisjonelle kontrollen. Grensesnittet fungerer så å si knirkefritt, menyene laster raskt og vi opplevde lite feil under testperioden.

Firefox kommer likevel litt til kort mot de råeste smartplattformene i ren og skjær ytelse. Utover essensielle apper som Youtube og Netflix, samt noen lokale apper i form av NRK TV har ikke Panasonic veldig mange apper å by på. En egen Firefox-nettleser er inkludert for deg som vil surfe nettet via TV-skjermen, men denne virker ikke spesielt rask.

Konklusjon

Panasonics Firefox-debut sprenger ikke nødvendigvis grenser når det gjelder grafikk, hastighet eller utvalg av applikasjoner, men er veldig gjennomført og enkelt å bruke for både unge og eldre. Inntrykket er at Panasonic som vanlig har satset mer på kvalitet enn kvantitet. Et utmerket valg for deg som gjerne vil ha en smart TV med de viktigste appene, men som må melde pass når ting blir for avansert eller «fancy».

 

Android

Føles uferdig

Årets TV-er med Android-basert operativsystem er en av årets store nyheter på smart TV-fronten, men førsteinntrykket er at Android-TV-ene har et stykke å gå før de virkelig kan kalles «smarte».

Sony (som er testet her) og Philips er blant produsentene som har satt sin lit til Google og deres Android TV operativsystem. Skiftet til Android har innebært en totalrenovering av Sony TV-enes menysystem, som knapt er til å kjenne igjen fra tidligere generasjoner. Sony har riktignok lagt noen av sine egne funksjoner utenpå selve Android-rammeverket, men det er ingen tvil om hvem som har hatt prioritet. Du må logge deg inn via Google-konto for å ta i bruk en del tjenester. Gjennom testperioden måtte vi også tåle gjentatte oppdateringer, avbrytelser og generell «treghet» som var til sjenanse for TV-opplevelsen.

Applikasjoner

Fordelen med et system som Android er at det gir tilgang til et bredt tilbud av apper. I alle fall på sikt. Foreløpig har man de mest essensielle appene på plass, men man kan regne med mye mer når app-utviklerne kommer i gang – ikke minst på spillsiden.

Kommunikasjon med mobil og nettbrett går også vesentlig glattere med Google Cast-funksjonen: Du kan bruke mobilen til å søke med, og enkelt vise innholdet på den store skjermen. Det er også mulig å vise mobilskjermen direkte på TV-skjermen (såkalt skjermspeiling). En enkel måte å vise bilder og video du har tatt, eller ta i bruk en applikasjon som ikke finnes på TV-en.

Konklusjon

Introduksjonen av Android i TV-form har vært en humpete affære og det virker ikke som produsentene har kommet helt i mål enda. Samspillet mellom de ulike finessene, navigasjon og generell bruk av TV-en bærer preg av uferdige løsninger. Oppdatering av apper og programvare i tide og utide byr også på utfordringer. Vi ser frem til å teste hva fremtidige oppdateringer kan bringe, men inntil videre fremstår Android som en overraskende lite brukervennlig løsning.

Les hele guiden til Smart TV 2015 på Lydogbilde.no

Les flere tester her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.