If it ain’t broken, don’t fix it, heter det i en gylden regel. Det er et motto de ser ut til å følge til punkt og prikke hos Vienna Acoustics. Den østerrikske produsenten er kjent for solid håndverk, lekker finish og fremfor alt fortreffelig lydkvalitet. Samt rikelig med tålmodighet i utviklingen av nye modeller.

Konstruktør Peter Gansterer er ikke av den typen produsenter som skviser ut et dusin høyttalermodeller i året bare for å lansere en ny og forbedret Mark II utgave to år senere. Han liker å ta seg god tid før han blir fornøyd med skaperverket, men da låter det så til de grader helstøpt, at det gjerne tar ti år eller mer å forbedre konstruksjonen i nevneverdig grad.

Symphony Edition

Når Vienna en sjelden gang slipper noe nytt, pleier det å dreie seg om en oppfriskning av gamle kunster snarere enn en komplett redesign fra bunnen av. Slik er det også denne gang, i alle fall tilsynelatende. Høyttalerne er nesten prikk like sine forgjengere i utseende, men har fått en rekke forandringer der det virkelig teller, med nye elementer, nytt delefilter og ny sokkel. Diskanten er en kostbar Scan Speak med høyeffektiv Neodymium magnet.

Bass-systemet består av 3 x 7" gjennomsiktige Spidercone basser. Vienna Acoustics nevner også kritisk utvalgte delefilterkomponenter som del av forbedringene. Kabinettet er likt som på forgjengeren, med unntak av noen små justeringer og nye bassrefleksporter. Det har en ekstremt tykk frontbaffel og er kledd i utsøkt trefinér eller pianolakk, og står på en aluminiumsokkel med kraftige justerbare spikes. Høyttalerterminalene er som alle andre VA høyttalere, kun singelwire.

Beethoven er de største høyttalerne i Concert Grand SE serien, men ikke vulgært store på noen måte. Jeg er fristet til å kalle dem stuevennlige, for ved siden av de digre Piega-ene vi også har til test blir de som smågutter å regne. Men utseendet forteller ikke alt om det lydmessige potensialet. Disse høyttalerne smeller til når det kreves, og går kjellerdypt i bassen. Undervurderer du dem, kan du fort få deg en på tygga.

Lydkvalitet

Beethoven gjengir en overflod av detaljer, uten at det føles som de prøver særlig hardt i det hele tatt. Diskanten er silkemyk og avslappet. Den er verken for spiss eller «døll», og har en sømløs overgang ned til mellomtonen. De to frekvensområdene føles som ett. Noen vil muligens savne savner enda mer luft og «zing» i overtonene, lik dem man kan oppleve fra høyttalere med båndelementer a la det Elac eller Piega leverer. Beethovens storebror Imperial Grand fra Liszt-serien, er utstyrt med en ekstra superdiskant som nok bidrar til litt ekstra luftighet i toppen. Når det er sagt, liker jeg diskanten veldig godt, og gjengivelsen av klang og romfølelse er glimrende. Det er faktisk en av høyttalernes store styrker: De har en spesiell evne til å forsvinne, der man snarere lytter til hvordan musikken utfolder seg i rommet, enn hvordan de låter ut av høyttalerne.

En av fordelene med en toppmodell som Beethoven, er at man også får skikkelig bass så det monner. Beethoven er i utgangspunktet godt bestykket med tre 7” basselementer i romslig kabinett. En konfigurasjon som kan minne mye om den fra PSB Imagine T3, men her er elementene montert tettere sammen og annerledes konfigurert (de to nederste basselementene spiller dypbass, mens det øverste danner overgangen til mellomtonen). Bassen er superstram og distinkt, uten kunstige pukler. Veldig kontrollert og behersket, og aldri med mer bass enn det skal være. Men når det virkelig gjelder, trykker de til så du knapt vil tro det. Bassen går imponerende dypt, og dype organ- og synthtoner får veggene i testrommet vårt til å dirre. Selv Piega-høyttalerne med sine store kabinetter og større basselementer, havner litt i forlegenhet opp mot Viennas dypbassegenskaper.

Konklusjon

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer om Vienna-høyttalerne, men har egentlig lite mer å tilføye annet enn at det gode ryktet er velfortjent. Selv etter ti år er Beethoven fortsatt en målestokk for musikalitet, og i finpusset Symphony Edition er de bedre enn noen gang. Selv om grunnkonstruksjonen begynner å dra på årene står de seg lett mot langt «nyere» og mer eksotiske konstruksjoner.

Prisen har riktignok gått opp siden forrige gang (mest av alt på grunn av inflasjon og valutakurser). Det gjør at Beethoven må tåle konkurranse med mange andre fantastiske høyttalere, som også bør høres før man tar frem lommeboka. Likevel er Beethoven definitivt en høyttaler i «løp og hør» klassen som bør stå på listen over fremtidige, langvarige høyttalerforhold!

Les flere tester fra DN her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.