For noen kan det virke som galskap å betale 5.000 kroner eller mer for et par hodetelefoner. Det er tross alt bare et par klokker man har på hodet for å forsvinne inn i musikken. Men det er nettopp et viktig stikkord. For å forsvinne i musikken kreves nemlig lyd av topp kvalitet, og da holder det ikke med halvbra saker. Når det er sagt, testet vi i maiutgaven ti fantastiske hodetelefoner til rundt 3.000 kroner. Behøver man da noe bedre? Egentlig ikke. De beste av dem var nemlig så bra, at man ikke savner noe.

Så hvor mye bedre kan det egentlig bli? Sannheten er at over 3.000 kroner blir hver forbedring ganske så kostbar, det krever nemlig en presisjon ned på mikronivå, alt fra utfresing av metaller til vikling av spoler. Det er likevel viktige detaljer, og tar man steget opp til 5.000 kroner vil man oppleve at lydbildet åpner seg enda mer, musikken lever mer som følge av enda bedre dynamiske egenskaper og lavere forvrengning.

Bedre enn høyttalere

Og om du synes 5.000 kroner er mye å bruke på et par hodetelefoner, så er det kanskje mer fristene når du hører at de fort kan konkurrere lydmessig med høyttalere til ti ganger prisen. Dette fordi høyttalerelementet i hodetelefonen settes tett mot øret og dermed kansellerer rommets påvirkning av lyden. Siden rommet påvirker den endelige lydkvaliteten mer enn noen annen komponent i signalkjeden, er dette et viktig poeng. Og fordi hodetelefonene sitter så tett mot øret, behøver de bare å levere en brøkdel av lydnivået sammenlignet med en høyttaler på flere meters avstand. Derav lavere forvrengning for det samme opplevde lydnivået. En hodetelefon har også langt færre komponenter og mindre materialer enn en stor høyttaler, som gjør materialkostnadene lavere. Bedre lyd for pengene, med andre ord.

 

Sony MDR-Z7

Fyldig og deilig musikk

Sonys hodetelefoner hekter oss med sin fyldige og deilige bass, kombinert med et stort lydbilde. Men de er ikke for alle.

Den ekstra fylden i bassen til Sony er velegnet når man hører på flatprodusert, overkomprimert popmusikk, som gjelder det meste av det som spilles på radioen i dag. Derfor vil mye listepop låte bedre med Sony Z7 enn for eksempel Audio-Technica A1000Z.

 

 

Oppo PM-3

Lettdreven og bærbar

Oppos rimeligste hodetelefon balanserer god lyd i testens mest bærbare utførelse.

Oppo låter veldig skapelig og trår aldri feil. Det meste låter bra, også pop, rock og hiphop. Dessuten har Oppo den store fordelen av å være bærbare, og har dessuten mikrofon og fjernkontroll på den korteste kabelen, for håndfrie mobilsamtaler og grunnleggende styring av musikk.

 

 

Audio-Technica ATH-A1000Z

En strøm av detaljer

Disse lukkede hodetelefonene låter så luftig og detaljert, at man skulle tro de var av åpen type.

Ønsker du en superdetaljert og luftig musikkgjengivelse med superattakk på transientene, uten lydlekkasjen fra åpne hodetelefoner, bør Audio-Technica ATH-A1000Z stå langt oppå lista.

 

Sennheiser HD 630VB

En moderne vri

Denne hodetelefonen fra Sennheiser er virkelig et friskt pust. Variabel bassrespons og herlig passform passer folk på farten.

Sennheiser er ikke fullt så finmasket i overtonene som Audio-Technica eller de åpne modellene fra Onkyo, Beyerdynamic og HiFiMAN, men det er faktisk et hakk bedre enn Sony, vi synes faktisk også Sennheiser er noe mer nyansert enn Oppo. Det er meget kjekt å kunne stille på bassen, spesielt om man farter rundt i områder med mye bakgrunnsstøy.

 

 

Sonus Faber Pryma

Luksus på ørene

De ser ut som en million dollar, og låter nesten like bra.

Ønsker du en sprudlende og dynamisk hodetelefon med en varm klangbalanse, så er Sonus faber Pryma en meget vellykket sådan. Vil du ha det mer nøytralt og ufarget, og kanskje en dypere bass, finnes det andre alternativer.

 

 

Shure SRH1540

Nesten magisk

Du trår ikke feil med Shure, og SRH1540 låter varmere enn vi er vant til fra den kanten.

Her er ikke Sonys halvsvulstige bassgjengivelse, og bassinstrumenter er dermed en mer naturlig del av det hele med Shure. Men overtonene gjengis ikke fullt så mikronyansert og luftig som hos Audio-Technica A1000Z.

Shure fungerer godt til pop og hiphop. Men her sminkes ikke dårlige innspillinger, og bassrytmene i en litt flat hiphop-produksjon mangler fraspark.

 

 

Audioquest Nighthawk

Fyldige rytmer

Nighthawk gjengir musikken nesten like mørkt som navnet tilsier, med en frodig bass og dessverre litt for lite overtoner.

Nighthawk har en überfet bassgjengivelse! Ulempen er at det ikke følges opp oppover. Hodetelefonene er for tilbakeholdne i overtoneområdet, som gjør at luften og dermed mye av klangen fra opptaksrommet ikke kommer godt nok frem.

Det er ingen tvil om at det er kvaliteter i lydbildet, men for undertegnedes del er det en for stor skjevhet mellom den fyldige bassen og tilbakeholdne overtonene.

 

 

Onkyo A800

Storslagen lydopplevelse

Onkyo overrasker med en fyldig bassgjengivelse fra åpne klokker, samtidig som musikken lever og ånder.

Klangsignaturen er noe varmere og fyldigere enn de mest analytiske, og kan forføre de kaldeste av oss. Til og med rap funker brillefint, mens all musikk puster og ånder, i et oppløst lydbilde.

A800 hadde lett fått prisen Beste kjøp, hadde det ikke vært for at hodetelefonene presser litt mot tinningen sammenlignet med de mest komfortable, samtidig som kvalitetsfølelsen lider litt av at kåpen på jackpluggen løsnet under testingen.

 

 

Beyerdynamic T90

Detaljer i toppsjiktet

Kanskje det mest nøytrale, dynamiske og åpne lydbildet vi har hørt under 5.000 kroner.

Spesielt akustisk musikk låter storslagent, superluftig og detaljert. Ulempen er at flate musikkproduksjoner låter tamt og blodfattig. Det er slettes ikke hodetelefonenes feil, men om du er typen som digger listepop, vil du kanskje gjøre lurt i å velge noen som sminker musikken med en feitere bass. Her får du nemlig ingenting gratis.

Hvis du derimot ønsker musikken så ærlig og detaljert som mulig, er det ingen som slår Beyerdynamic T90!

 

 

HiFiMAN HE-400i  

Himmelsk musikk

Ingen andre hodetelefoner under 10.000 kroner gir like magiske musikkopplevelser.

HiFiMAN HE-400i er et par fantastiske hodetelefoner. Med magnetostatiske elementer gjengir de musikken fjærlett, samtidig som de får med seg fylden i undertonene. Klangen fra opptaksrommet brer seg rundt musikken, og uansett hva man setter på låter det forførende og deilig.

Hodetelefonene balanserer på utsøkt vis dynamikk og varme, og det er rikelig med luft rundt tonene, som aldri blir skarpe.

Hodetelefonene trenger en god forsterker, men du verden som de er verdt det!

 

Les hele testen på lydogbilde.no

Les flere tester fra DN her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.