- Den norske syken er verst

Pest eller kolera? Hollandsk syke eller norsk? Eivind Reiten vet hva som er verst.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Under finanskrisen har offentlig sektor est ut, mens konkurranseutsatt industri har måttet sette ned farten. Det har ført til en rekke advarsler mot hollandsk syke i norsk økonomi.

Hollandsk syke er økonomenes betegnelse på bakrusen et land havner i når det har brukt inntektene fra en naturressurs til å blåse opp skjermede sektorer, som offentlig sektor, på bekostning av konkurranseutsatte sektorer.

- Den norske syken er farligere, sier Eivind Reiten.

Han satt i panelet under en debatt om sentralbanksjef Svein Gjedrems årstale fredag morgen. Møtet ble arrangert av tidsskriftet Mandag Morgen.

- VI ser så lite til den
Reiten kjenner norsk næringsliv fra alle kanter. Han har lagt bak seg år med "vi sier nei til alt-"ansvar som statssekretær i Finansdepartementet, han har vært konsersjef i Norsk Hydro, og nå er han styreleder i Norske Skog.

- Når de aller fleste ikke er avhengige av å lykkes i tøff konkurranse så svekkes ytelsesevnen og produktiviteten, fornyingskraften og innovasjonseven i hele økonomien. Eivind Reiten

Han deler bekymringen for hollandsk syke, men mener det norske sykdomsbildet - der mange faller ut av arbeidsmarkedet - er enda skumlere enn det som brøt ut i Nederland.

- Den hollandske syken ble etterhvert dempet når arbeidsledigheten økte. Det kommer ikke til å skje her, sier Reiten.

Han mener vi er i den "uheldige" situasjon at vi kan kjøpe oss bort fra de vonde symptomene syken kan gi, og at det er det som gjør den norske varianten så mye verre.

- Det alvorligste trekket ved den norske, hollandske, syken er at vi ser så lite til den, sier Reiten.

Velger bort det som er vanskelig
Han mener at vi i stedet for å la ledigheten øke "skjuler" problemet ved at mange ender på stønad.

- Det er en skremmende stor del som ender på stønadsordnigner i ung alder. Det er ikke skremmende for statsfinansene, men fordi de unge ikke får noe godt og spennende liv. De faller utenom, og at så alt for mange faller utenom er et av de alvorligste trekket ved syken i Norge, sier Reiten.

Arbeidsledige: 77.100

På attføring eller rehabilitering: 105.000

AFP: 48.500

Uføre: 341.400

Total arbeidsstyrke i Norge: 2,62 millioner

Andel nordmenn i arbeidsfør alder på trygd: 22 % (inkluderer ikke kontantstøtte, barnebidrag o.l.)

Andel nordmenn som er uføre: 13 %

Andel nordmenn som er arbeidsledige: 3 %

Totale utbetalinger til uføre i 2008: 56,53 milliarder



FAKTA: Et sykt land:

Han peker på at mange forsvinner ut av arbeidslivet for godt.

- Vi velger bort de vanskeligste tingene. Vi velger bort realfag, utenlandsstudier, sykefraværet er for høyt og vi lar skolens kvalitet forfalle til det uakseptable, sier Reiten.

- Vi lar dette skje fordi våre statsfinansielle situasjon gjør at konsekvensene på kort sikt ikke blir uutholdelige, sier Reiten.

Mister motoren
Reiten frykter også at en svekket industri kan få andre effekter på industrien som helhet. Han mener at det er en risiko for at når konkurranseutsatt sektor blir for liten så forsvinner den dynamiske motoren i norsk økonomi.

- Når de aller fleste ikke er avhengige av å lykkes i tøff konkurranse så svekkes ytelsesevnen og produktiviteten, fornyingskraften og innovasjonseven i hele økonomien. Da svekkes vår evne til å skape velferd i hele samfunnet. Det er det som er min bekymring, ikke industriarbeidsplassene som sådan, sier Reiten.

Les også: Tar trygdesnyltere på fersken

- Vi er bare ikke konkurransedyktige





Her kan du lese hva sentralbanksjef Svein Gjedrem snakket om i årstalen torsdag kveld:

- Vi er ikke utvalgte

- Oppgangen er skjør

- Renten kan settes opp jevnt og trutt

Kan gi 35 milliarder i statskassen årlig





Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør