Ankesaken mellom småsparer Ivar Petter Røeggen og DnB Nor fortsetter denne uken i Borgarting lagmannsrett.
Røeggen, som har Forbrukerrådet som støttepart, krever at DnB Nor betaler tilbake de 230.000 kronene han tapte på en investering i to såkalte garanterte spareprodukter. Røeggen lånte 500.000 kroner til investeringen, og tapet knytter seg til renter og kjøpskostnader - som ikke dekkes av den såkalte hovedstolsgarantien.
Et moment i saken er hvorvidt DnB Nor overdrev mulighetene for gevinst i spareproduktene, og underkommuniserte risikoen for tap. Røeggen har i den anledning lagt frem en plansje han hevder han fikk av bankens selgere på investeringsmøtet han ble invitert til på Grand Hotel i Kristiansund høsten 2000.
Tenkte scenaroier
Plansjen viser tre forskjellige avkastningsscenarioer for en investering på 500.000 kroner med lånte penger. I det første eksempelet er det lagt til grunn 8 prosent årlig avkastning på indeksene produktene er knyttet opp til. I det andre er det lagt til grunn 13 prosent, og i det siste 19 prosent årlig avkastning over seksårsperioden.
DnB Nor erkjenner at de har laget plansjen. I lagmannsretten fremholdt DnB Nor imidlertid at dette bare var tenkte eksempler på hvordan avkastningen kunne bli, og ikke noen prognose. DnB Nors advokat, Catherine Sandvig, argumenterte samtidig for at eksemplene ikke var urealistiske, heller ikke eksempelet med 19 prosent årlig avkastning over seks år.
- I den nærmeste seksårsperioden før Røeggen investerte var den årlige avkastningen 19,74 prosent. Det viser at eksemplet ikke var urealistisk, sa Sandvig.
At seksårsperioden før Røeggen investerte faktisk gav nær 20 prosent årlig avkastning i aksjemarkedet, har banken rett i. Hvor sannsynlig det var at også den neste seksårsperioden skulle gi tilsvarende avkastning, er en annen sak.
Til investorene som fikk presentert plansjen, fortalte ikke banken hvor ofte disse historiske scenarioene hadde slått til.
Har skjedd tre ganger siden 1926
Analyseselskapet Morningsstar har på oppdrag fra DN.no sett på hvor ofte DnB Nors tenkte scenarioer for utvikling på børsen har slått til gjennom historien.
Avkastningen i DnB Global, som var ett av de to produktene Røeggen investerte i, baserte seg på utviklingen i indekser bestående av 50 prosent amerikanske aksjer (knyttet til S&P 500-indeksen), 25 prosent japanske (Nikkei 225) og 25 prosent europeiske aksjer (Euro Stoxx 50). Investorene i spareproduktene fikk ikke uttelling for utbytte fra selskapene på børsen, bare den ikke-utbytte-justerte indeksen.
Morningstar har tatt utgangspunktet i S&P 500 indeksen, fordi denne har klart lengst historikk - helt tilbake til 1926. Dessuten utgjør den 50 prosent av både verdensindeksen (MSCI World Index) og DnB Nors Global-produkt.
Tabellen under baserer seg på gjennomsnittlig årlig avkastning i rullerende 6-årsperioder. Det vil si at 1926-1932 er første periode, 1927-1933 er andre periode, 1928-1934 er tredje, og så videre. I alt blir det dermed 80 seksårsperioder frem til og med 2010. Tabellen viser antall perioder med gitt avkastning.
Basert på disse historiske tallene var det altså bare 29 av 80 historiske perioder ville gitt uttelling like bra eller bedre enn det dårligste av DnB Nors scenarioer. Kun tre seksårsperioder har gitt avkastningen DnB Nor bruker i sitt beste scenario.
- Det er med andre ord ganske optimistisk med 19 prosent årlig avkastning i en seksårsperiode. Det har skjedd, men er ikke vanlig, sier analytiker Thomas Furuseth i Morningstar.
Mens aksjesparere vanligvis får høre at dess lengre horisont, dess større sannsynlighet for positiv avkastning - kan det bli omvendt når kjøpskostnadene er høyere enn gjennomsnittlig historisk avkastning. Jo lengre tidshorisont, dess større sjanse for et utfall nær historisk gjennomsnittsavkastning - basert på at historien gjentar seg noenlunde likt vel å merke.
- Når man ser på kortere perioder, for eksempel ett år på børsen, er 19 prosent avkastning relativt vanlig, forteller Furuseth
Mest sannsynlig med tap?
Fordi Røeggen, som tusenvis av andre nordmenn, lot seg overtale til å låne penger til investeringene - var det ikke tilstrekkelig at indeksene gikk i pluss over seks år. For å i det hele tatt sitte igjen med mer enn man faktisk satset, måtte først renter og kjøpskostnader dekkes inn.
DnB Nor har selv beregnet at indeksene måtte stige 7,47 prosent årlig for at kundene som lånte penger skulle få igjen kostnadene ved kjøp av produktene. Ifølge Morningsstars oversikt har 30 av 80 perioder gitt avkastning over dette.
En av de sakkyndige som vitner i saken, professor Thore Johnsen ved NHH, har anslått sannsynligheten for å tape penger ved lånefinansiering til mer enn 60 prosent. Den historiske gjennomsnittsavkastningen på børsen taler også for at sannsynligheten er større for tap enn gevinst ved break even på 7,47 prosent.
Gjennomsnittsavkastningen per år for alle de 80 periodene er nemlig 5,69 prosent, mens medianavkastningen har ligget på 5,97 prosent.
Om man er så heldig å treffe på en seksårsperiode som gir mer enn 7,47 prosent årlig avkastning, har man likevel bare fått igjen de direkte kjøpskostnadene. Deretter må man ha en ytterligere avkastning for å komme opp på samme nivå som tilsvarende beløp ville gitt i avkastning om de ble plassert trygt i banken. Og når man har nådd dit må man ha ytterligere belønning for risikoen man har tatt.
DnB Nor vil ikke kommentere
DnB Nor ønsker ikke å kommentere overfor DN.no hvordan de selv vurderte sannsynligheten for at deres utvalgte scenarioer skulle slå til, eller hvor stor sannsynlighet de mente kundene hadde for å tjene penger på produktet.
- Dette er spørsmål som gås gjennom i lagmannsretten, og alle kalkuleringer og problemstillinger som er relevante for denne saken får en grundig gjennomgang under forhandlingene. Vi har ikke noe å legge til dette, opplyser informasjonssjef Thomas Midteide til DN.no.
I lagmannsretten har DnB Nor anført det samme som de gjorde i tingretten:
- Til syvende og sist må det alltid være den enkelte investor som må bestemme hvilken risiko han vil akseptere, og hvilke gevinstmuligheter han vil la seg friste av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.