Helseministerens forslag om flere fastleger fører snarere til økt bruk av spesialisthelsetjenesten, mener professor Tor Iversen.
Hensikten med helseminister Bjarne Håkon Hanssens (Ap) Samhandlingsreform (St.meld.nr 47, 2008-2009) er å få bukt med den eksplosive kostnadsveksten i norsk helsevesen.
Det viktigste forslaget fra Hanssen er å styrke primærhelsetjenesten. Gjennom en økning i antall fastleger på hele 50 prosent, skal presset på spesialisthelsetjeneste avta. Fastlegene skal i gjennomsnitt ha 1000 pasienter på listen. Antagelsen er at økt kapasitet hos fastlegen fører til færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
Men norsk forskning tilsier at det ikke er grunnlag for dette sentrale premisset i Hanssens samhandlingsreform, skriver Dagens Næringsliv.
Motsatt virkning
Professor og forskningsleder ved Helseøkonomisk forskningsprogram, Tor Iversen ved Universitetet i Oslo, sier at flere fastleger med god kapasitet snarere fører til økt enn redusert bruk av spesialisthelsetjenester.
- Umiddelbart vil man forvente en reduksjon i bruk av spesialisthelsetjenesten om antallet fastleger øker. Men jeg kjenner bare én undersøkelse i Norge som trekker i den retning. Flere undersøkelser trekker i retning av at økt kapasitet hos fastlegene ikke gir noen effekt, mens noen undersøkelser trekker i retning av at økt kapasitet gir økt bruk av spesialisthelsetjenesten, sier Iversen til Dagens Næringliv.
- Slapt
Professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo er heller ikke imponert over kunnskapsgrunnlaget:
- Forslaget til Samhandlingsreform har et nokså slapt forhold til tilgjengelig forskning, sier han.
- En kan finne forskning som kan tyde så vel på positiv som negativ sammenheng mellom kapasitet hos allmennlegene og bruken av spesialisthelsetjenester, men sammenhengene er gjennomgående svake, sier Hagen, og konkluderer med at det ikke finnes noen generell sammenheng.
- Trengs mer forskning
Forsker Trond Tjerbo ved Nibr (Norsk institutt for by- og regionforskning) er foreløpig eneste norske forsker som gjennom empirisk undersøkelse har kommet frem til at høy kapasitet hos fastlegene vil kunne føre til mindre bruk av spesialisthelsetjeneste - men bare i poliklinikk og privat praksis.
- På sykehusinnleggelser har høy kapasitet hos fastlegene ingen effekt, sier han.
Tjerbo vil ikke trekke noen bastante konklusjoner på grunnlag av undersøkelsen, som vil bli publisert ved nyttår i Health Economics, Policy and Law.
- Her trengs mer forskning, bildet er ikke entydig, sier Tjerbo.
Én positiv effekt
Forsker Benedicte Carlssen ved Rokkan-senteret i Bergen har foretatt intervjuundersøkelser blant fastlegene som understøtter at økt kapasitet blant fastlegene fører til økt konkurranse, og at fastlegenes rolle som portvakt overfor spesialisthelsetjenesten dermed svekkes.
- Man kan jo spørre om det finnes godt nok grunnlag for en reform. Man kunne i stedet valgt å gjøre en forsøksordning, mener Carlsen
Iversen og Hagen understreker at uansett om flere fastleger ikke virker gunstig på kostnadsveksten, slik det er tenkt, gir det bedre tilgjengelighet til lege og økt medisinsk kvalitet i sykehjemmene.
Helseministeren uenig
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen avviser at Samhandlingsreformen ikke vil virke som forutsatt. Han er uenig i at flere fastleger ikke vil avlaste spesialisthelsetjenesten.
- Det er viktig å se helheten i reformen. Den består ikke bare av å tilføre flere fastleger, vi skal også bygge opp et apparat i kommunene rundt fastlegene. Vi vil lage tverrfaglige desentraliserte team i primærhelsetjenesten, for diabetes, rus, psykisk helse og kroniske lidelser som kols, sier Hanssen.
Han viser til erfaring fra Trondheim, der tett oppfølging av pasientene ute i bydelene har ført til at antallet sykehusinnleggelser går ned.
- Men da holder det ikke bare med flere leger. Samhandlingsreformen er mer enn flere fastleger, sier Hanssen til Dagens Næringsliv.
