Det norske folk er fornøyd med Vinmonopolet.

Les: – Vi skal gjøre oss fortjent til folks støtte

Det skulle da også bare mangle om man sammenlikner med tilstanden på 90-tallet, eller enda klarere om man sammenlikner med 50-, 60- og 70-tallet. Med selvbetjening og polansatte som endelig har tid til å snakke med kundene er det ikke noe rart i at folk er fornøyd.

Men det er det norske folk også med utvalget på norske supermarkeder, selv om de aller fleste av oss har besøkt store supermarkeder og hypermarkeder i Danmark, Frankrike, Spania og i USA og dermed vet hvor bra det kan være.

Og: Hvor mange ganger har vi ikke okket oss igjennom Vinmonopolets basisslipp?

Det har vi rett og slett sluttet å holde orden på. Noen ganger er det bedre, og du føler at polets folk har gjort jobben. Det er i dag en god del viner i basisutsalgene som faktisk er veldig gode kjøp. Men hvordan havnet de der?

Mange via den nye overføringsordningen, hvor de som selger godt i bestillingslisten overføres til basisbutikker og dermed må ut i hyllene. Dernest har vi lenge hatt en ordning med såkalte testviner, som importørene og produsentene selv har tatt ansvaret for. Mange av disse vinene har vært dårlige, men noen har også vært veldig gode. Det er med andre ord ikke bare polledelsens ansvar at det er kommet en del gode viner i butikkhyllene.

Ser vi på utviklingen og polledelsens planer for den fremtidige utvikling er det mange mørke skyer i horisonten. Det verste er kjedetankegangen som nå råder på toppen. Nesten alle av de nærmeste medarbeiderne til Vinmonopolet-sjef Kai Henriksen er folk som kommer rett fra mat- og grossistbransjen hvor de har vært med på å tenke ut kjedekonsepter.

Jeg har snakket med mange butikkansatte som ikke syntes denne utviklingen er særlig lystig.

Å selge gjennomsnittsvin er og blir kjedelig.

Jeg var den første som for mange år siden foreslo opprettelsen av et spesialutsalg i Oslo og i Bergen hvor kundene kunne få småkvanta kvalitetsvin som det ikke var mulig å selge gjennom det vanlige butikknettet. Både Briskeby og utsalget i Valkendorfsgaten i Bergen er en suksess i så henseende.

Problemet er at disse butikkenes suksess har gått ut over nabobutikkene. Med beskjed om å kutte inn på butikkenes egne utvalgte viner og standardisere utvalget er det i dag ikke lenger mulig å gå fra butikk til butikk i Oslo og føle at du er i en ”vinbutikk”. Der du for få år siden kunne gå fra Vika til Briskeby, fra Frogner til Steen & Strøm og føle at det var folk der som engasjerte seg, som tok inn viner de hadde tro på, er det i dag - med unntak av Briskeby -nesten det samme utvalget over alt.

Og det er gørr kjedelig når standardutvalget er så gjennomsnittlig som det er.

Oppunder 20 prosent av salget på Vinmonopolet er fra bestillingslisten. Der henter oppegående kunder og oppegående innkjøpere i de lokale butikkene inspirasjon og gode viner. Salget er svakt synkende i løpet av 2008, etter at Vinmonopolet innførte en ordning med at bestillingsviner ikke kan bestilles inn før lørdag klokken ni på de såkalte slippdatoene annenhver måned. Tidligere sikret oppegående butikkinnkjøpere seg godvarene så de var i butikken lørdag morgen når kundene dukket opp. Denne nyordningen har ført til at småimportører som er avhengig av salg i bestillingslisten merker fall i salget.

Når utsalgene nå også skal strømlinjeformes i kjedetankegangens ensformighet blir det ikke morsomt å gå på polet. Da er det like greit at man kan sitte hjemme og bestille vinene fra bestillingslisten på nett, og faktisk kunne få dem levert på døren mot et lite tillegg.

Hva skal du da med polet om du er kvalitetsbevisst?

I den andre enden finner vi distriktsbutikkene. Utvalget der er nesten katastrofalt. De som tror at Rema og Rimi vil ha dårligere utvalg enn det som finnes der bør ta seg en tur til Danmark og se hva supermarkedene der selger. Bor du i en liten norsk by, eller rett og slett det som i gamle dager het på landet, så må det være veldig mye bedre med vin i nærbutikken. Da får man i alle fall vinen like nært som folk i Oslo har i dag, og utvalget vil etter all sannsynlighet ikke være dårligere enn det nærmeste utsalg kan tilby i dag.

Så om man ikke vil avskaffe polet bør man i alle fall slippe fri de ulike butikkenes innkjøpsansvarlige, få tilbake konkurransen mellom butikkene, få tilbake de interessante lokale kjøpene. Med andre ord legg kjedetankegangen brakk og slipp fri den lokale kreativiteten, selv om det ikke skulle passe de store, internasjonalt eide importørene Vinmonopolets ledelse prater så nært med i dag.

Tom Marthinsen er vinjournalist i DN.no og Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.