Det kjetterske spørsmålet ville vært utenkelig for bare få år siden. Men nå er denne problemstillingen blitt akutt, fordi verden for første gang på et halvt århundre lider under matmangel, med eksploderende priser på basisvarer som ris.
Økologisk matproduksjon skjer uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske eller syntetiske plantevernmidler. Dette betyr igjen at slik produksjon krever større arealer enn annet jordbruk, og at avlingene per mål blir tilsvarende mindre.
– Vi står overfor en helt ny situasjon sammenlignet med for bare to år siden. Dette har også en moralsk side, sier professor Lars Bergström ved det svenske landbruksuniversitetet i Uppsala nord for Stockholm.
Små avlinger
– Kan vi bevisst gå inn for mindre avlinger, mens millioner av mennesker sulter, spør Bergström. Han peker på at offisiell statistikk og de fleste studier viser at kornavlingene i det økologiske jordbruket bare ligger på 50 til 60 prosent av nivået i annet jordbruk.
– Hvis vi skulle gå helt over til økologisk jordbruk i den vestlige delen av verden, måtte vi dyrke opp dobbelt så store arealer som i dag, fortsetter den svenske professoren. I dag opptar ikke den økologiske matdyrkingen særlig mye plass.
Det totale arealet som brukes til slik virksomhet, er på vel 315.000 kvadratkilometer – nesten like stort som Norges flateinnhold. Det utgjør ikke stort mer enn rundt 2 prosent av verdens samlede jordbruksområder, beitemarker ikke medregnet.
Rask vekst
Samtidig er det økologiske jordbruket i rask vekst. Arealene som blir brukt til denne typen matproduksjon vokste i 2006 med rundt 6 prosent, omsetningen på verdensmarkedet for økologisk mat kom i 2007 opp i over 210 milliarder kroner, og prognoser tyder på at tallet i år 2010 vil nærme seg 325 milliarder.
Lars Bergström og hans kollega Holger Kirchmann har i likhet med andre forskere lenge stilt seg kritisk til det økologiske jordbruket. De mener det er vitenskapelig belegg for å si at slikt jordbruk verken er spesielt miljøvennlig eller gir bedre produkter – det er altså ikke spesielt økologisk, i ordets egentlige forstand.
Men Kjell Sjödahl Svensson i organisasjonen for økologisk landbruk er dypt uenig. – Vårt system er mindre intensivt, sant nok, men det er også mer bærekraftig. På lang sikt er det nødvendig, mener Sjödahl Svensson.
Han påpeker at FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) ønsker å oppmuntre til økologisk landbruk. Det må være ledd i løsningen av en global matkrise, mener FN.
Diskutér saken under.
Hva blir alternativet da?
... totalavhengighet av Monsanto?
LATTERLIG
Det er IKKE økologisk mat som er problemet. Det er faktisk løsningen. Problemet er utarmingen av jorda som menneskene er ansvarlig for, blant annet med det intensiverte landbruket. Og når det gjelder etikk og sult, så er det å skyte spurv med kanoner å legge skyldne på økologisk produksjon. Helt sykt! Da må man i hvert fall kritisere kjøttforbruket. Det er en av de desidert største synderne for de økte kornprisene. Når vi spiser kjøtt av dyr som fôres med korn, i stedet for selv å spise kornet, blir rundt 90 % av energien borte på veien. Mange av vitaminene også. Dvs. vi kunne fødd 10 personer på det kornet som i stedet gir kjøtt til 1 person! På vedensbasis brukes 30 prosent av alt produsert korn til dyrefôr, mens tallet nærmer seg 70 % for I-landene. Og den %-satsen øker nå også i land som Kina, India, Indonesia, Vietnam osv. , fordi de har begynt å ta etter våre vaner og spise mye mer kjøtt. Det er årsaken til økningen i kornprisene. Rundt 75 prosent av proteinet kommer ut igjen som avføring. Da blir det jo selvfølgelig helt latterlig å legge skylden for matkrisen for noe som legger beslag på 2 % av jordbruksarealet. Man må være både professor og svensk for å komme opp med noe så dumt!!
tøvete professorer og DN som ikke har kunnskap til å stille spørsmål ved utsagnene
Eller er DN også farget av at økologi i noen økonomisk sterke miljøer, ikke er god tone ?
Har DN fått med seg prisøkningen på kunstgjødsel og plantevernmidler og den utarmingen av jorda som skjer når det må brukes stadig mer kunstgjødsel for å holde avlinger oppe. Økologisk jordbruk får noe mindre avlinger, men tar vare på jorda og miljøet omkring hos noe, som gjør at over tid så vil det økologiske landbruket være konkurransedyktig.
Løse påstander om at økologisk landbruk ikke er miljøvennlig eller at produktene ikke har en høy/bedre kvalitet, er igjen en tøvete måte å framstille økologi på. Det er bevist at økologisk produksjon gjør at produktene inneholder høyere andeler av anti-oksidanter, vitaminer, mineraler og sporstoffer og det er ikke noen hemmelighet bak dette. Får plantene vokse naturlig og bruke lenger tid og får mer sol og mer plass i jorda, så skapes det bedre produkter.
Det moralske aspektet er viktig og der er det nok sammensetningen av forbruk som er den store synderen. Når levestandarden øker sterkt for store folkegrupper, konsumeres det mer produkter som i et vestlig kosthold, dvs kjøtt, egg og andre proteinrike produkter. Spørsmålet som da må stilles, er om det er riktig at vi skal oppretteholde den frie konkurransen og det frie valg av hvilke produkter vi skal konsumere, eller om det må settes inn subsidier og eller avgiftsvirkemidler som gjør at forbruket av matvarer vries i en miljøvennlig og produksjonsmessig god måte ?
Hvis vi setter en avgift som dobler prisen på kjøttprodukter og bruker inntekten til å sette ned prisen på frukt, grønt og kornprodukter, så ville vi frigitt nok arealer til å produsere mer korn og ris.
Solidaritet
Enig med Kåre Inge Hansen. Problemet er imidlertid at det til de grader ukorrekt å sette fingeren på matvanene til vesten. Hadde LO og andre ment noe med "solidaritet" hadde de gått inn for grønn skattlegning og subsidier. Men det utenkelig med dagens regime. Det blir kun retorikk.
Hmm.
Har verden råd til ikke økologisk mat?
Re: Hmm.
japp... ellers er det ikkje nok mat!
Økologisk gir bedre avling.
Reuters, 11 July 2007
WASHINGTON (Reuters) - Organic farming can yield up to three times as much food as conventional farming in developing countries, and holds its own against standard methods in rich countries, U.S. researchers said on Tuesday.
They said their findings contradict arguments that organic farming, which excludes the use of synthetic fertilizers and pesticides, is not as efficient as conventional techniques.
'My hope is that we can finally put a nail in the coffin of the idea that you can't produce enough food through organic agriculture,' Ivette Perfecto, a professor at the University of Michigan's school of Natural Resources and Environment, said in a statement.
She and colleagues analyzed published studies on yields from organic farming. They looked at 293 different examples.
'Model estimates indicate that organic methods could produce enough food on a global per capita basis to sustain the current human population, and potentially an even larger population, without increasing the agricultural land base,' they wrote in their report, published in the journal Renewable Agriculture and Food Systems.
'We were struck by how much food the organic farmers would produce,' Perfecto said.
'Corporate interest in agriculture and the way agriculture research has been conducted in land grant institutions, with a lot of influence by the chemical companies and pesticide companies as well as fertilizer companies, all have been playing an important role in convincing the public that you need to have these inputs to produce food,' she added.
Det er da enkelt
Hvis det var slik at "økologisk" landbruk var tinærmelsesvis like effektivt som moderne landbruk, hadde det ikke eksistert noe moderne landbruk. Argumentet om at det å velge økologisk er å velge mindre total matproduksjon i verden er umulig å komme utenom og moralsk betenkelig for de som kjøper produktene.
At enkeltstudier viser forskjeller mellom mat som produss på forskjellig måte er ikke overraskende. Når man ser alle undersøkelsene under ett er det imidlertid ikke noe grunnlag for å påstå at økologisk produksjon gjør mat sunnere generellt. Det gjør derimot målretet avling på de rette egenskapene og en vitenskapelig tillnærming til hva som er sunne egenskaper i mat.
Det er da enkelt forts.
En god tommelfingerregel for hva som er miljøvennlig er at kostnadene (ekskl. lønn) er lave. Koster det mindre penger har det sannsynligvis forbrukt mindre energi. Når økologisk landbruk produserer dobbelt så dyre varer er det grunn til å være skeptisk til miljøegenskapene. Sannsynligheten for at det hele i sum medfører større energiforbruk pr. kg. produsert vare med tillhørende større klima-belastning er høy. Selv den lokale forurensningen (avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer) må jo måles opp mot mengde produsert mat - og da er det heller tvilsomt om dette kommer godt ut.
Det finnes ett godt argument for å selge økologisk mat - og det er at det finnes noen tusen suckers der ute som er villige til å betale dobbelt for det.
Re: Det er da enkelt forts.
Hvem har sagt at den økte kostnaden skyldes større energiforbruk? Det skyldes nok at arbeidsinnsatsen er forholdsvis mye større. Og med dagens miljøfienmtlige skattlegning av arbeid slår dette dårlig ut for utstrakt manuelt arbeid. Det legges mer til rette for kjemisk/industrielt landbruk.
Ellers
Re: Re: Det er da enkelt forts.
grunne til at økomaten er dobbelt så dyr, ligg i all hovudsak i dsitribusjons og sals-ledda. få, spredde bønder produserer økomat, og derfor går kostnader til logistikk og distribusjon opp. siden økomat også er hot på tollerken, kan butikkane ta ekstra store marginar.
Befolkningsreduksjon
Skjønner ikke folk at problemet bare vil bli verre etterhvert som befolkningen øker og øker? Som Adam Smith sa den gang det var jordbruksøkonomi - etthvert fremskritt vil bli spist opp av økt befolkningsvekst. (gjentatt etter egen hukommelse)
VÅRT ANSVAR
Det er mer enn nok landbruksarealer på moder jord til å brødfø hele verdens befolkning med økologisk mat.
Dagens utnyttelse av dyrket mark benyttes i stor grad til dyrking av bomull og dyrefor (og nå biodiesel) slik at den rike delen av verdens befolkning kan opprettholde sitt usunne forbruk. Jeg forundrer meg sterkt over at en professor i landbruk kan være så kunnskapsløs at han ikke vet dette? Det forundrer meg like mye at han ikke klarer å se sammenhengen mellom ikke økologisk landbruk og fattigdom, sykdom og urettferdighet i verden.
Jeg har bare vært litt mer enn alminnelig interessert i disse temaene i mitt liv, og vet allikevel at ufattelige mengder med gift som sprøytes ut på mat, i jord, vann og luft har uheldige virkninger på alle disse elementene, og selvsagt alle som lever av og på dem.
Jeg vet også at produksjon og bruk av kunstgjødsel har negative konsekvenser for jordsmonn og miljøet forøvrig.
Og jeg vet hvor deilig de økologiske gulrøttene smaker, og hvordan småskala økologiks jordbruk KAN fungere hvis menneskene som forvalter ressursene har GODE intensjoner!
Min drøm er at alle vi som har ressurser og kunnskaper til å forvalte jordens gaver - TAR ANSVAR, og sørger for å produsere mat på en bærekraftig måte - for mennesker, dyr, alt som lever i dag og i fremtiden!!!
Okunskap som sanning?
Nær en professor yttrar sig om arealer och utnyttjande av mark utan att sætta in frågan i ett sammanhang dær både ekonomi før producenter och konsumenters behov av goda produkter ingår. Då ær det enkelt att se att hur lite helhet och ansvar betyder. I en artikel jag nyligen læst redovisat i "bioenergi" anger representanter før sydafrikanska bønder att priserna på mat minskat i 20 år, nu økar de snabbt och man sæger att svælten beror på saker som inte fanns før bara en kort stund sedan. Detta beror på att producenter i u-lænder får mer betalt?!.Normal utveckling på økade priser ær att fler vill producera før att det blir mer lønsamt och nær det blir mer lønsamt leder det till att man har råd att køpa mat. Det ær fattigdomen mer æn bristen på mat som ger svælt. annars skulle vi i væst också få svælta om det var brist på mat. Resonemanget från SLU,Bergstrøms arbetsgivare, som anges stæmmer dærfør inte och går utanfør vad som ær sant. Sambanden mellan fattigdom och svælt ær større æn vad sambanden mellan tillgången på markareal och svælt ær. Hur kan det komma sig att vi betalar næstan lika mycket før kaffe idag som før 15 år sedan, omtrent! Det finns mark som anvænds till att odla tobak, bomull med mera vilket kan anvændas till annat. Artikeln ær kort men ger æven uttryck før att man genom att representera en forskarinriktning æven kan yttra sig i samband vilka har fler dimensioner æn vad som anges. Det ær lætt att se att sanningen dærigenom blir en løgn och førlorar troværdigheten. Frågor om befolkningsutveckling, uthållighet av jordar før grøda øver tid, ansvar till næsta generation och vårt behov av att faktiskt dela på de resurser som finns mellan u-lænder och i-lænder. De beslut vi som enskilda kan ta ær enkla. Handla rættvisemærkt och ekologiskt och minska i-værldens subsidier så att de ekonomiska resurserna førdelas bættre på en marknad.
Si din mening!
DN.no oppfordrer til å bruke fullt navn i debattene
- Tittel må fylles ut
- Ditt navn må fylles ut
- Kommentarfeltet må fylles ut
Lesernes kommentarer