Fire norske soldater er drept i Afghanistan, det største norske militære enkelttap siden Andre verdenskrig.

«Vi må huske på at de har familier som har lidd et uerstattelig tap, og det er en brutal påminnelse om den risiko og fare vi opplever ved å ha soldater i de militære operasjonene i Afghanistan,» sier statsminister Jens Stoltenberg.

Ifølge direktør Jan Egeland ved Norsk utenrikspolitisk institutt vil søndagens dødsfall bidra til en ny debatt om den norske Afghanistan-innsatsen. Ifølge Afghanistan-ekspert Helge Lurås ved samme institutt kan en slik debatt «tolkes som et signal til opprørerne om ha tålmodighet og holde stand noen måneder til, så vil til slutt de internasjonale styrkene trekke seg ut. Slikt sett oppmuntrer debatten om tilbaketrekking Taliban til å intensivere innsatsen.»

Det står norske soldater i Afghanistan fordi et annet Nato-land ble angrepet og fordi FN godkjente okkupasjonen. Hadde ambisjonen vært «nasjonsbygging» ville det krevd en langt større militær og sivil innsats enn den som gjøres i Afghanistan i dag. De internasjonale styrkene står ikke i Afghanistan for å gjøre landet til et demokrati, beskytte menneskerettigheter eller bekjempe narkotikaproduksjonen. Målet er å hindre at landet på ny blir fristed for terrorgrupper.

Men for å få dette til må okkupasjonsstyrken bidra til at landets innbyggere foretrekker et annet styresett enn Taliban. Å bygge veier, skoler og sykehus er ikke noe mål, men et middel.

Det moralske argumentet for krigen er et annet. Under Sovjet-okkupasjonen på 1980-tallet støttet vestlige land motstandsbevegelsen politisk, økonomisk og militært. Norske politikere, fra Høyre til ytre venstre, var aktive i støttearbeidet. Da Sovjet trakk seg ut, mistet de fleste interessen. Vesten hadde skapt et monster, og det afghanske folket fikk betalte prisen under terrorstyret som fulgte.

I dag frykter det store flertallet av landets befolkning - spesielt kvinner og de nasjonale minoritetene som fikk lide under Taliban-styret - en militær tilbaketrekning før nasjonen er i stand til å ta vare på sin egen sikkerhet. De frykter å bli forlatt, nok en gang.

De fire norske soldatene falt i kamp for at vi skal kunne leve uten terror - og forhåpentligvis for at innbyggerne i det krigsherjede Afghanistan skal få en bedre fremtid.

Skulle vi nå gi opp denne kampen, vil helgens tragedie være enda større.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.