For sjeføkonom Willem Buiter i den amerikanske storbanken Citigroup har det nesten blitt en vane å gi sannsynlighetsprognoser for om Hellas forblir en del av eurosamarbeidet eller ei. I løpet av det siste halvåret har han med ujevne mellomrom kommet med oppdateringer om utsiktene for den kriserammede økonomien.

I den siste oppdateringen til kundene, som ble sendt ut torsdag, konkluderer Buiter med at det nå er mer eller mindre sikkert at Hellas forsvinner ut av samarbeidet.

- Vi tror nå det er rundt 90 prosents sannsynlighet for at Hellas vil forlate euroen i løpet av de neste 12 til 18 månedene, skriver Buiter i oppdateringen, ifølge CNBC.

Mot «Grexit»
Siden forrige gang Buiter forsøkte seg på spådommen har sannsynligheten dermed økt markert. Den gangen trodde Buiter at det var mellom 50 og 75 prosent sannsynlighet for en såkalt «Grexit», altså at landet gjør en exit fra samarbeidet. Buiter får forvørig æren for å ha innført uttrykket «Grexit» da han kom med den forrige prognosen i mai i år.

Denne uken reiste inspektørene fra den såkalte troikaen, som består av representanter fra av EU, Den europeiske sentralbanken ECB og pengefondet IMF, til Aten. De skal sjekke om Hellas oppfyller kravene til en ny utbetaling fra kriselånet landet har forhandlet seg frem til.

Inspektørenes konklusjon er ikke ventet før i august, men opplysninger fra EU-kilder tyder ikke på at Hellas består testen.

- Situasjonen går fra vondt til verre, sa en kilde til nyhetsbyrået Reuters tidligere denne uken ifølge NTB.

Uten en ny utbetaling vil Hellas kunne bli stående uten mulighet til å gjøre opp for sine gjeldsforpliktelser. Det tyske ukemagasinet Spiegel skrev mandag at en gresk konkurs kan inntreffe allerede i september.

Flere problemer
Sjeføkonom Willem Buiter i Citigroup mener imidlertid at en gresk konkurs bare vil være et av mange problemer eurosonen vil måtte håndtere de kommende årene.

- Selv med krisepakken til spanske banker, fortsetter vi å tro at både Spania og Italia må inngå en eller annen form for avtale med troikaen om å redde statene innen utganen av 2012, skriver Buiter i oppdateringen til kundene.

Spania har allerede fått 100 milliarder euro fra EUs nye og permanente krisefond ESM til å støtte den kriserammede banksektoren i landet. Men etter at spanske medier tidligere denne uken meldte at så mange som syv av i alt 17 spanske regioner skal ha behov for krisehjelp fra myndighetene steg landets lånerenter til nye høyder.

De siste dagene har rentene på både italiensk og spansk statsgjeld beveget seg mot nivåer som over tid ikke vil være bærekraftig. Spesielt Spania har opplevd at markedet har mistet troen på at landet vil være i stand til å håndtere gjeldsproblemene. Onsdag nådde renten på spanske statslån med ti års løpetid 7,71 prosent i annenhåndsmarkedet, det høyeste nivået som er registrert etter at landet ble med i eurosamarbeidet i 1999.

I dag handles den spanske tiåringen med en rente på 7,18 prosent.

Det er langt fra noen hemmelighet at også Italia, som er eurosonens tredje største økonomi, sliter med tilliten til landets evne til å håndtere statsgjelden. Så langt har imidlertid landet ikke opplevd at rentene har steget til samme høyder som de spanske. I dag handles italienske tiårige statslån med en rente på 6,26 prosent i annenhåndsmarkedet.

Ny resesjon
Buiter tror at markedsuroen vil fortsette og at de såkalte perifere nasjonene i eurosamarbeidet; Spania, Italia og de fire kriselandene Portugal, Irland, Hellas og Kypros, vil oppleve ytterligere markedsuro i tiden som kommer.

- Vårt hvoedscenario for eurosonen er forlenget økonomisk svakhet og finansiell belastning i de perifere nasjonene, som vil lede til en ny resesjon i det samlede euroområdet i år og til neste år, skriver Buiter i oppdateringen.

ECB-sjef Mario Draghi: - Klar til å gjøre det som er nødvendig for å bevare euroen

Den greske regjeringen: - Hellas har spareplanen klar

BAKGRUNN:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.