97 nesten flunkende nye kvadratmeter. Terrasse med panoramautsikt til Mjøsa.

Kroner null.

Bare begynnelsen
Ikke siden boligkrakket på 80-tallet har Forbrukerrådet registrert boliger som gis bort uten at den nye eieren trenger å bla opp en eneste krone for å overta.

- Vi ser nå de første tegnene på at folk vil komme i store problemer som følge av høy fellesgjeld, sier Geir Røed i Forbrukerrådet.



- Tror dere dette bare er første i en lang rekke?

- Ja, det tror vi, sier Røed til DN.no.

Han har sammen med sin kollega Torgeir Øines gjennomført en grundig undersøkelse av hvordan meglere har solgt leiligheter i nye borettslag de siste årene, og konsekvensene av dette.

En av de mest dramatiske funnene så langt ser man altså i Dampsaga Borettslag på Lillehammer.

Den opprinnelige eieren betalte i fjor 500.000 kroner for leiligheten, som har en fellesgjeld på to millioner kroner. (Artikkelen fortsetter under bildet)

  Da eieren ikke betalte husleien, så borettslaget ingen annen utvei enn å tvangsselge leiligheten. Det skulle vise seg vanskelig.

- Det er det som er det tragiske med boligmarkedet i Lillehammer. Det står helt stille, og det er umulig å selge. En del står bare og tråkker i salaten, sier styreleder i Dampsaga Borettslag, Helge Ryberg til DN.no

Etter to måneder i markedet var det denne uken endelig noen som sa seg villig til å overta leiligheten med fellesgjeld for de annonserte 0 kronene.

Naboene må betale
At det nå kommer nye eiere på plass er en lykke for de andre i borettslaget. For med den høye fellesgjelden rakk de ubetalte renteutgiftene å komme opp i over 130.000 kroner på leiligheten.

Det er penger som alle de andre i de 39 leilighetene i borettslaget må dele på å betale. Årsaken er at borettslaget, i likhet med mange andre, ikke er med i noen sikringsordning.

Dermed står de andre beboerne kollektivt ansvarlig dersom andre ikke betaler sin del av fellesutgiftene.

Krever lovpåbud
Forbrukerrådets undersøkelse avslører at svært mange nye borettslag mangler sikringsordning. Av de 70 som i undersøkelsen ble kontrollert over hele landet, manglet 22 sikring mot mislighold. - Vi mener derfor at myndighetene må innføre et lovfestet krav om slik sikringsordning, sier Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

I mellomtiden advares det mot å kjøpe leiligheter i borettslag uten garantiordning.

Om en slik lovpålagt ordning skulle komme på plass, vil ikke det løse selve roten til problemene, nemlig at mange nordmenn har kjøpt seg inn i borettslag med høy fellsgjeld. En bolig som framstod som billig, viser seg nemlig nå som et økonomisk mareritt etter hvert som renten på den store fellesgjelden stiger, og avdragene på det i begynnelsen avdragsfrie lånet rykker stadig nærmere.

Kreative meglere
Styrelederen i Dampsaga Borettslag deler Forbrukerrådets generelle bekymring for at mange har latt seg forlede til å kjøpe seg inn i borettslagsboliger med lave innskudd og høy fellesgjeld.

- Ja, jeg vil tro at lave innskudd har vært fristende for noen som ikke burde vært fristet. Det går også på måten leilighetene ble solgt på. Her hos oss er leilighetene utstyrt med en utleiedel, og det ble jo nesten presentert som at du kunne tjene penger på å bo her, sier styreleder Helge Røberg.

Diskuter saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.