Når Hydro i løpet av dette året skal hente inn penger i obligasjonsmarkedet er det store sjanser for at selskapet får glede av obligasjonsmilliardene staten skal pøse ut over norske selskaper.
Aluminiumsbransjen er hardt rammet av finanskrisen. Hydro, som i årevis har hatt millardoverskudd på driften, er nå nødt til å utsette investeringer for å kutte kapitalbehovet til et minimum. Men en av investeringene selskapet ikke kan utsette, er byggingen av det gigantiske aluminiumsverftet i gulfstaten Qatar. Planen er at produksjonen ved verket skal komme i gang innen utgangen av 2009.
Mangler mellom fem og seks milliarder
Hydro må i løpet av året betale sin halvdel av de 1,6 milliarder dollarene som gjenstår å få på plass. For Hydros del utgjør dette et sted mellom fem og seks milliarder kroner. Da kan statens krisekrukke være fin å ha.
Halvor Molland, informasjonsdirektør i Hydro minner om at obligasjonsmidlene som stilles til rådighet vil bli tildelt på kommersielle vilkår.
- Dette er ingen gavepakke, hverken til Hydro eller andre, sier han, men medgir samtidig at selskapet trenger penger.
- Hydro har et totalt finansieringsbehov. Vi merker ikke den enkelte krone i forhold til hvor den kommer fra og hvor vi sender den. Men det er viktig for Hydro som selskap at vi i første rekke kan komme gjennom krisen og at vi på sikt utvikler oss. Dette styrker både norske og utenlandske arbeidsplasser i Hydro, sier Molland.
Med sin gode kredittvurdering passer Hydro som hånd i hanske til Statens obligasjonsfond. Konsernsjef Eivind Reiten i Hydro synes det er hyggelig om Folketrygdfondet, som skal administrere ordningen, deltar i Hydros obligasjonslån.
Les også: Hydro snuser på krisemilliarder
Skylder på de rødgrønne
Nestleder i Stortingets finanskomité, Ulf Leirstein fra Fremskrittspartiet mener regjeringen må ta på seg skylden for den paradoksale situasjonen som har oppstått ved at obligasjonsmilliarder kan følge Hydro ut av landet.
- Det som er problemet her er at regjeringen på et tidligere tidspunkt ikke har tilrettelagt betingelsene for å investere i Norge, sier Leirstein og trekker frem hjemfallssaken.
- Dette ble regjeringen helt klart advart mot da vi behandlet hjemfallssaken i Stortinget. En samlet opposisjon prøvde å lage et kompromiss med regjeringen hvor veldig mange partier hev noen prinsipper på båten for å lage et godt forlik på hjemfall for å sikre investeringer i Norge. Men det valgte regeringen ikke å høre på, fortsetter Leirstein og finner om at fagbevegelsen sto sammen med en opposisjonen i hjemfallssaken.
Ville investere i Norge
Hydro vurderte lenge å investere flerfoldige milliarder på Karmøy for å erstatte de gamle søderbergovnene som måtte fases ut. For at selskapet skulle ta på seg milliardinvesteringen ønsket det en langsiktig løsning for kraft til anlegget. Primært ønsket selskapet å få forlenget konsesjonen for kraftverkene i Suldal og Røldal, som dekker en betydelig del av kraftbehovet ved aluminiumsverket på Karmøy.
Den muligheten forsvant da den rødgrønne regjeringen for et knapt år siden bestemte seg for å velge hjemfall for nesten all vannkraft i Norge.
Les også: Haga henter hjem fossene
Da aluminiumsprisene senere på året i tillegg falt, valgte Hydro å legge ned store deler av aluminiumsproduksjonen på Karmøy i stedet for å investere milliarder.
Les også: Krisen tvinger Hydro til å stenge
Hydros informasjonsdirektør Halvor Molland minner om at det ikke var mangel på kapital som stanset utbyggingen på Karmøy.
- Det var den begynnende finanskrisen som stoppet planene, men den langsiktig krafttilgangen som vi trengte var heller ikke på plass, sier han. Selv om Hydro har strupet nyinvesteringene, sier Molland at Hydro ønsker å driver både i Qatar og Norge når markedet kommer i gang igjen.
Kunne havnet i Norge
LO-forbundet Industri Energi ser det absurde i at milliarder som er mente til å trygge norske bedrifter havner i utlandet.
- Hadde hjemfall gått mer i vår favør og et industrikraftregime hadde vært på plass, så er vi ganske overbevist om at da hadde man hatt investeringer på Karmøy, sier Steen som ikke vil kritisere Hydro om selskapet går for obligasjonspakken.
- Det er et paradoks, men samtidig så er det sånn at det er vanskelig å kritisere Hydro for å videreføre de allerede bestemte investeringene i Qatar. Det trygger selskapet totalt sett, sier informasjonssjef Martin Steen.
- Skulle gjerne sett verden annerledes, men vi vil ikke kritiserer at Hydro som alle andre selskaper benytter seg i de tiltakspakkene som regjeringen gjør tilgjenglig.
- Det dette viser er at hvis man hadde hatt en mer industrivennlig kraftpolitikk på plass så kunne fort vært sånn at man brukte disse milliardene i Norge, sier Steen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.