Norske privatpersoner kjøpte i januar aksjefond for 900 millioner kroner mer enn de solgte for. Dette er fjerde måneden på rad der nettostrømmen av nordmenn har gått inn i aksjemarkedet, ikke ut. Og det kjølvannet av at aksjemarkedet har stupt rundt 50 prosent.
Administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening, Lasse Ruud, mener dette er tegn på at norske småsparere har fått et langt mer profesjonelt perspektiv på investering i aksjefond.
- I tidligere år har vi erfart at nordmenn trenger tid for å vende tilbake til aksjefond i kjølvannet av kraftige kursfall. Men nå ser vi en adferdsendring. Framfor å bli skremt bort av kursfallene, synes det denne gang å være en del som benytter kursfallene til å putte mer langsiktige sparepenger i aksjefond, sier Ruud.
Blodig hevn...
For ser en på aksjemarkedet i historisk perspektiv, er det liten tvil om at det å gå inn i markedet like i bakkant av kraftige kursfall som regel har vært en svært god investering på litt sikt.
- Aksjemarkedene er ikke riskofrie. Men historisk har det tatt blodig hevn etter perioder hvor aksjemarkedet har skuffet, sier Ruud til DN.no.
I motsetning til i mange andre land, har det norske folk relativt kort erf#229shorisont når det gjelder aksjer. Men det begynner likevel å bli en stund siden risiko-investering var synonymt med høyrentekonto med begrenset antall uttak i året.
I dag har 1,4 millioner nordmenn penger i aksjefond, og rundt en million av dem har hatt fond i over ti år.
- Mange har nå 10-12 års erf#229 med å spare i aksjefond. Dermed har de selv opplevd opp- og nedturer, og sett at aksjene gjenvinner sine gamle nivåer og på et eller annet tidspunkt når nye rekorder. Jeg tror mange på denne bakgrunn nå vurderer kraftige kursfall som et godt tidspunkt for å sette mer langsiktige sp#229 i aksjefond, sier Ruud.
Rundt 50 prosent rabatt på inngangsbilletten i aksjemarkedet til tross: Det er fortsatt mange som er skeptiske til å sette sparepengene sine på børs, selv om en legger til grunn en sparehorisont på mange, mange år.
Japan-marerittet
De største skeptikerne mot å tro at krakk i aksjemarkedet betyr er en gyllen investeringsmulighet, viser til Japan-scenarioet: Da det japanske markedet krasjet fullstendig i slutten av 1989 og begynnelsen av 1990, skulle man tro det ville være et gunstig tidspunkt å kjøpe seg inn. Men de som gjorde det, har ikke tjent fem øre. Tvert om og så langt derifra. Den japanske Nikkei-indeksen nådde sin all-time-high 29. desember 1989 på 38.915 poeng. I dag, nesten 20 år senere, ligger indeksen på stusselige 7.705 poeng - og har aldri vært i nærheten av slike nivåer som da markedet kollapset.
Men administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening, Lasse Ruud, synes ikke folk skal la den tragiske Japan-historien skremme dem til sp#229 på høyrentekonto.
- Skal man lære noe av Japan-scenarioet så er det at man ikke skal legge all aksjeeksponeringen i en kurv. Du skal ikke sette alle sparepengene i fond som kun investerer i én sektor eller ett land, sier han.
Samtidig understreker han at aksjemarkedene alltid innebærer en viss risiko, og at ingen kan garantere at det ikke vil gå 20 år uten at de de globale markedene stiger igjen.
- Det er ikke teoretisk umulig at det som skjedde i Japan kan skje i hele den globale økonomien, men det er svært lite sannsynlig. Det kan også gå flere somre på rad der det regner hver eneste dag på Sørlandet. Spørsmålet folk må stille seg er hva som er mest sannsynlig. Tror vi på hermetikk-scenarioet, altså på verdens økonomiske undergang, bør vi selge alle våre aksjefond, kjøpe hermetikk, og sette resten av pengene i banken, sier Ruud.
Men nordmenn flest ser altså ut til å tro mer på sommeren.
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.