Statistikken gir et slående bilde av oss nordmenn: Vi satser mesteparten av sparepengene våre på at boligmarkedet ikke skal kollapse, mens vi er langt mindre interessert i å ta del i en eventuell oppside som medeiere i norske og internasjonale bedrifter.
Av norske husholdningers samlede formue på rundt 7500 milliarder kroner er mer enn 50 prosent, eller rundt 4000 milliarder kroner, plassert i bolig. Bare rundt fem prosent, eller 350 milliarder kroner, er plassert i aksjemarkedet (se faktaboks nederst i saken).
Liker risiko
Men nordmenns vilje til å ta risiko er det ingenting å si på. Ifjor brukte vi 30 milliarder kroner på pengespill som Lotto, Joker og Rikstoto.
- Vi er en nasjon av gamblere som liker å ta risiko på det området, sier porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg-fondene til DN.no.
Til sammenligning brukte vi rundt 300 millioner kroner på å kjøpe aksjefond ifjor.
- Det er to ytterpunkter, sier Torgersen og medgir at sammenligningen er en smule populistisk.
Han mener likevel at det er flere grunner til at nordmenn nå gjør lurt i å tenke gjennom hvor vi plasserer sparepengene og hvilken avkastning vi kan forvente på dem:
- Endringen av pensjonssystemet gjør at alle må ha et mer bevisst forhold til langsiktig sp#229
- Perioden vi er inne i kan være et godt tidspunkt å gå inn i aksjemarkedet
Må ta ansvar selv
Torgersen peker på at dagens pensjonssystem rett og slett ikke er bærekraftig, primært fordi vi lever lenger. Løsningen i de nye offentlige og private pensjonsordningene blir å redusere ytelsene.
- Folk må i større grad ta ansvar for sin egen sp#229 når det gjelder pensjon, sier Torgersen.
Han mener nordmenn nå må spørre seg hvordan man skal spare og hvordan man skal sette sammen en portefølje som gir deg høyest mulig risikojustert avkastning.
- Vi tror det er en sammenheng mellom det man får i pensjon og den risikoen man er villig til å ta underveis.
- Vi har bare fem prosent av formuen i aksjer. Det er en veldig liten andel i forhold til horisonten de fleste har på denne sp#229en. Skal du pensjonere deg om fem år, bør du ha lite aksjer, men med en gjennomsnittlig horisont burde man ha mer i aksjer - rent finansteoretisk - ut i fra forventet avkastning og risiko, sier Torgersen.
Mulighet i upopulært marked
Han tror motviljen mot aksjesp#229 har en sammenheng med utviklingen i verdens aksjemarkeder det siste tiåret. Men der ligger det også en mulighet, ifølge porteføljeforvalteren.
- Vi registrerer at aksjer nå er upopulære. Det gjelder ikke bare Ola Nordmann og norske husholdninger, det er et internasjonalt fenomen.
Nye internasjonale reguleringer har ført til at at mange banker, livsforsikringsselskaper og pensjonsfond har måttet selge seg ned i aksjer de siste årene. Dårlig avkastning over det siste tiåret og store svingninger på verdens børser har heller ikke bidratt til økt risikoappetitt blant norske og internasjonale investorer.
- Det ligger en upopularitet i bunn som gjør at man tenker at aksjer ikke er det første man tenker på når man skal spare til pensjon. I sånne faser skal man kanskje være enda mer aggressiv - det er i etterkant av faser der aksjer er upopulære at de gode avkastningsårene har kommet, sier Torgersen.
- Men som langsiktige forvaltere er dere egentlig ikke så glade i å time markedet?
- Nei. Det å time aksjemarkedet er nesten umulig i det korte bildet. Når noen spør oss om hvor markedet skal det neste året, svarer jeg at jeg ikke har peiling, jeg aner ikke. Men det vi forsøker å identifisere her er de langsiktige trendene. Da kan vi kanskje forsøke å mene noe.
Rentersrenteeffekt
- Og jo tidligere en begynner med sp#229en desto mer effekt får du?
- Jo lenger horisont du har, desto mer reduserer du risikoen for å få dårlig avkastning. Passerer du ti år er du rimelig trygg på at det går bra og du øker også sannsynligheten for å få en hyggelig avkastning. Men det er klart at det innenfor kortere perioder, på tre, fire, fem år kan det gå i alle retninger.
- Og begynner du tidlig så får du også avkastning på avkastningen?
- Ja, rentersrenteeffekten er jo helt fantastisk. Den er det få som tenker på. Du merker den knapt innenfor en tiårsperiode, men begynner du å dra sp#229en ut over en lengre periode...
- Der støtter vi oss på Albert Einstein, som sa at rentersrenteeffekten er den største kraften i universet, sier Torgersen.
Statistikken er basert på tall for norske husholdninger og ideelle organisasjoner. Kilder: Holberg-fondene/Statistisk sentralbyrå/Verdipapirfondenes forening
LES OGSÅ: - Det er utrolig hva man kan få nordmenn til å tro
Dette er dine fem største økonomiske bekymringer (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.