STEIN ERIK HAGEN ER Norges rikeste mann. Ifølge det amerikanske økonomitidsskriftet Forbes har han en formue på 23 milliarder kroner og er et av de 200 rikeste menneskene på kloden. Mannen som tidligere var kjent under navnet «Rimi-Hagen», har bygget opp formuen sin på å selge mat, først til nordmenn, så til folk over hele verden.

Som hovedaksjonær og styreleder i industrilokomotivet Orkla, er han en av de mektigste mennene i norsk næringsliv.

I dette nyttårsintervjuet med Dagens Næringsliv snakker Hagen om både krig, fred, dødssynder, fattigdom og milliardærklubben Private Wealth Council, der han har fortrolige samtaler med Al Gore. Stein Erik Hagen spår at børsen kommer til å falle med opptil 30 prosent neste år, og han mener den norske regjeringen fører en politikk som ligner mer og mer på Sovjetunionen.

Hagen og Gore. Tidligere i måneden landet Stein Erik Hagens fly på norsk jord etter en to ukers rundreise i verden. Vel hjemme kunne han konstatere at det store samtaleemnet her, som ellers i verden, var klima. Selv hadde Stein Erik Hagen blant annet vært i California og sett på selskaper som driver med vannrensing, og som han muligens kjøper opp. Med litt bedre timing hadde han kunnet møte fredsprisvinner Al Gore på norsk jord.

– Jeg har truffet ham flere ganger. Blant annet på World Economic Forum, sier han. World Economic Forum arrangeres hvert år i den sveitsiske byen Davos, og er en konferanse der noen av verdens rikeste og mektigste menn og kvinner diskuterer tidens store spørsmål.





Stein Erik Hagen liker seg godt på verdens økonomiske forum. Før har han blant annet reist dit med milliardærvenn Johan H. Andresen, men neste gang, som er i slutten av januar, drar han sammen med sin kone, Mille-Marie Treschow, og blir der en hel uke.

– Da står vi opp tidlig. Spiser frokost. Før klokken syv om morgenen bør vi ha tegnet oss på listen over hvilket foredrag vi vil gå på. Er det fullt, kommer vi ikke inn. Akkurat som på kino.

– Med mindre du er Bill Gates. Da bærer vel arrangøren inn en ekstra stol?

– Det er mange Gates-er der.

– Hva har du lært der, da?

– Mye. Det er topp foredragsholdere. Stats-ledere fra hele verden, industriledere og folk fra akademia. Ifjor var det foredrag med en som hadde vært på toppen av Mount Everest. Det blir som å være noen dager på skolebenken.

– Hvilke nordmenn skal dit denne gangen? – Vet ikke. Jeg og min kone. Dag Opedal i Orkla. Men det er ingen stor delegasjon fra Norge. Kronprinsen har vært der. Han er flink.

– Ofte er det alternativt toppmøte utenfor, i regi av demonstranter. Har du merket noe til det?

– Nei. Det var vel mer demonstrasjoner før. Kritikken om at dette er en rikmannsklubb har stilnet, tror jeg. Nå tar vi opp spørsmål som «environment» og fattigdom. Og det er jo ikke så mye å protestere mot, det, vil jeg si.

Konferansen i januar skal blant annet handle om miljøvern. En av dem som trolig kommer, er fredsprisvinner Al Gore.

– Jeg har også møtt ham under mer private omstendigheter i Private Wealth Council, som gjerne har møter i etterkant av konferansen i Davos.

Private Wealth Council er en diskret forsamling, der noen titall av verdens rikeste menn er med. Foreningen har også noen rådgivere, så som kjente professorer fra amerikanske eliteuniversiteter, Financial Times-kommentator Martin Wolf og, muligens i rollen som et slags muntrasjonsråd, den populære, brasilianske new age-forfatteren Paulo Coelho. – Al Gore er meget engasjert i miljøet. Han tok med råfilmen til «En ubehagelig sannhet» og viste den for oss lenge før den kom på kino. Førsteutgaven av boken hans fikk jeg også. Han er meget engasjert, ikke minst gjennom sitt eget miljøinvesteringsfond i London, som han tjener gode penger på.

– Holdt Al Gore foredrag for dere? Han er vel ikke med i Private Wealth Council, som er en forening for de aller rikeste i verden?

– Al Gore er en velstående mann. Han er med i foreningen.

  Al Gore sitter i Apple Computers' styre og har vært rådgiver for Googles toppledelse. Gjennom sitt selskap Generation Investment Management har han de siste årene vært stor investor i selskaper som prøver å tjene penger på miljøvern. Stein Erik Hagen har stor respekt for både miljøforkjemperen og forretningsmannen Al Gore.

– Jeg har snakket med ham om mye. Mer kan jeg vel ikke si om det.

– Fortjente han fredsprisen?

– Jeg har ikke tatt stilling til om det er fortjent. Men hvis klimaproblemene er menneskeskapte, og det er det jo mye som tyder på, er det viktig at vi gjør noe med det. Men det er vanskelig om ikke de store landene er med, som USA og Kina og India. Og Europa. Og Russland.

Miljøvern. – Tar du miljøtruselen alvorlig? – Alle er jo engasjert i miljøet. Vår statsminister er det, Gro er det. Jeg er det. Høye matvarepriser. Vi ser det jo der også. Det er tørke i verden, det er oversvømmelser, avlinger slår feil. Prisen på mais har steget med 100 prosent det siste året. Dette er hovedsakelig konsekvenser av klimaendringer.

– Så hva skal vi gjøre?

– Skal vi klare å gjøre noe med miljøproblemene, må det være business i det. Først da blir det noe fart. Da kan vi endre noe. For å bekjempe narkotikaondet, heter det at «we have to take the business out of it». Med miljøvern blir det motsatt. Vi må få business inn i det. Nå ser vi at Aker utvikler teknologi for CO2-rensing. Orkla har kjøpt seg inn i solenergiselskapet Rec, som er blitt et av de største selskapene på Oslo Børs. Først når det kommer penger inn i bildet, er det mulig å foreta de store endringene. Men dette handler ikke om veldedighet. Aker og Orkla gjør dette for å tjene penger.

– Blir det nye miljøinvesteringer for Orkla?

– Vi var nylig i California for å se på flere satsingsområder. Også miljøinvesteringer. Vannrensing. Rense sjøvann. I Afrika er det store muligheter. Vi vil se økende etterspørsel etter fornybar energi. Renere vann. Det blir de nye megatrendene. Akkurat som vi har sett mange kriger på grunn av olje, vil vi i fremtiden se at det kan bli krig om vann.

– Hva er den største miljøtruselen i dag?

– Jeg er ingen miljøekspert, men den største truselen mot miljøet må være CO2-utslippene. Det og folketallet i verden, som øker og øker.

– Det er det vanskeligere å stoppe, kanskje? – Vi får dele ut kondomer. I Kina får de fleste bare ett barn nå. Men den største truselen er nok CO2. Vannstanden i havet øker, og det vil kunne gi dårligere ferskvann også.

– Har vi reagert for sent?

– Ja. Helt sikkert. Men hvor mye er menneskeskapt og hvor mye er bare naturens gang? Det vet jeg ikke.

– Hvordan har miljøbevisstheten påvirket ditt eget liv?

– Jeg har alltid vært sparsom med elektrisk strøm. Strøm er så jævla dyrt. Igår bestilte vi forøvrig nytt jordvarmeanlegg i hele huset vårt i Oslo. Vi ser også på mulighetene for alternativ fyring på Fritzøehus i Larvik.

– Hva med bil?





– Jeg kjører ikke mye bil. Men jeg har én elektrisk bil, en Think. Og jeg har bestilt to til. I tillegg kjører jeg rundt i en Buddy.

– Buddy?

– En golfbil.

– Her i Oslo? – Ja.

– Det må da vekke litt oppsikt?

– Det er ingen tvil om at det er jeg, ihvertfall. Det står Canica på den.

– Men du flyr endel?

– Ja. Det gjør jeg. Det er et problem at det er så billig å fly. Det beste vi kan gjøre for miljøet er nok å bli vegetarianere.

– Men hvis alle blir vegetarianere, går vel det ut over Orkla-aksjen?

– Ånei. Orkla eier et selskap i India som lager ferdigprodusert vegetarmat. MTR Foods.

– Hva het det? NTR ...?

– Nei. M. Som i Märtha. Vi er faktisk markedsledende i Asia på det. Vi kommer til å ekspandere i vegetarmat. Det er penger å tjene der. Al Gore er forresten vegetarianer.

Grådighet og korrupsjon. Like før jul opplevde noen norske småkommuner et mareritt i finansmarkedene. Den såkalte Terra-skandalen førte til at de tapte flere hundre millioner kroner. Finanshuset Terra Securities, som solgte investeringspakkene, gikk konkurs. Stein Erik Hagen klarer ikke å synes synd på dem.

– Jeg var ute og reiste i de to ukene saken pågikk, så det har jeg ikke giddet å bry meg med. Det angår meg ikke. Men det jeg kan si, er at vi i Orkla Finans har rutinene i orden.

– Bør småkommuner investere i ekstremt risikofylte fond?

– Godt spørsmål. Jeg hadde aldri investert i det der. Men høy risiko gir mulighet til høy avkastning. Slik er det. Kanskje bør norske kommuner overlate forvaltningen av penger til Oljefondet. Når det er sagt: Det med Terra og kommunene er jo unntaket. De fleste kommuner forvalter pengene sine trygt og godt.

– Er Terra-saken et eksempel på at grådighet møter dumskap?

– Det er kanskje noe i det, ja. Grådighetskulturen. Det har jeg snakket om før. I Vålerenga kirke. Det er snart ti år siden. Grådighet er et menneskelig trekk som vi bør holde mest mulig under kontroll. Jeg kan ikke bedømme om Terra eller kommunene var grådige, men i et system som vårt, hvor materialisme er viktig, vil det av og til gå på etikken løs. Så kan vi spørre: Hva er grådighet? Vi vil ha høyere lønn, raskere bil, større hus. Idrettsutøvere vil hoppe høyere, løpe fortere. Det handler om å strekke seg etter noe mer, og det er iboende sunt. Det bringer verden videre.



– Er grådighetskulturen mer utbredt nå enn da du snakket i kirken?

– Jeg føler at det er mindre innsidehandel og snusk enn før. Folk tør ikke lenger. De blir hengt ut offentlig, de risikerer å komme i fengsel. Redselen for å gjøre noe ulovlig er tydeligere enn før. Men hvorfor er mediene og folk så opptatt av grådighet?

– Det er sikkert flere grunner til det.

– Se heller på korrupsjon og kameraderi. Der har det sklidd helt ut. Det er stadig noe. Mye vi ikke ser. Jeg sier bare politisk kameraderi. Vi er mange her i landet som lurer på hvorfor ikke Norge ligger dårligere an på statistikk over verdens mest korrupte land.

– Kan du utdype det?

– Se på dette med politiske nettverk. Det å få byggetillatelse. Velger man den rette partiboken, blir ting lettere.

– Har du vært utsatt for noe slikt?

– Nei, men jeg ser det, og jeg opplever at det skjer. Det fokuseres for mye på økonomisk korrupsjon. Vi bør se mer på politisk korrupsjon og kameraderi. Når politikere er ute og reiser og blar opp 50 millioner til det og 100 millioner til det ... så skal vi ikke se bort fra at det ligger utsikter til en godt betalt jobb et sted og venter. Det er mange former for korrupsjon. Man kjenner den og den og er i familie med ham og ham. Det er folk som disponerer samfunnets midler til egen fordel, og da tenker jeg ikke bare på vannverkssaken på Romerike, selv om den er et eksempel. Politisk korrupsjon er et svakt punkt her hos oss.

Verden. Stein Erik Hagen er en av sponsorene og støttespillerne bak Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

– Hvorfor har du valgt å støtte Kjell Magne Bondeviks fredssenter?

– Bondevik var statsminister i mange år. Han har stort internasjonalt kontaktnett og mye kunnskap, og kunne ikke bare bli kastet overbord da den politiske karrieren var over. Han kunne gjøre noe for freden.

– Kunne du tenke deg å selv gå inn i mer operativt fredsarbeid?

– Jeg er ikke politiker, jeg er handelsmann.

– Men kan ikke erf#229er fra handel komme godt med?

– Internasjonal, politisk erf#229 er det viktige her. Handelsmenn bør holde seg unna politikk, og heller styre butikken. Og politikere bør holde seg unna butikken. Det er best sånn.

Fattigdom i Norge. Norge er en fredelig krok i verden. Velstanden er stor, men ikke alle har det like bra:

– Det er ikke lett å bli gammel. Det å bli puttet på et kott. Der har vi en jobb å gjøre. Men fattigdom og fattigdom, fru Blom. Hvis man er arbeidsfør i dagens Norge, skal det ikke være mulig å være fattig. Det er noe annet om man er syk. Men sammenlignet med andre land er det ingen skrikende fattigdom i Norge. Snarere det motsatte.

– Hvordan da?

– Vi har en stadig større bilpark. Vi er rene og pene i tøyet. Alle har sko.

– Det meste er bra?

– Vi har sosiale ordninger som er gode. Noen mener at de er for gode. Men mye kan bli bedre. Sykehusene, for eksempel. Der er det mye å gjøre.



– Så det er mye som ikke er bra?

– Vi blir tutet ørene fulle av politikere som sier at vi bor i verdens beste land. Det ene etter det andre. Og folk tror jo på det tøvet, ikke sant. Men se på skolen. Se på den siste Pisa-undersøkelsen. Vi ser en nedadgående trend. Vi sakker akterut. Det er en stor skam. Kvaliteten på våre 15-åringer. En skam. Vi er under snittet i OECD.

– Hvorfor tror du det er blitt slik?

– I vår iver etter å skape et likhetssamfunn har vi endt opp med å dyrke middelmådigheten. Enerne blir satt til side. De flinke holdes nede til fordel for dem som ikke er flinke. Dette preger Norge i altfor stor grad. Vi må ha mer toleranse i Norge. Akseptere ulikheter. Både meninger og oppfatninger. Men også at vi kan leve på forskjellige måter. Vi kan jo ikke bli som i Kina, der alle går likt kledd. I Norge blir vi kritisert når vi går for pent kledd. Slik er det blitt.

– Dette høres ut som et angrep på mis-unnelsen?

– Jeg opplever at enkelte politikere spiller på misunnelsen i sin iver etter å bli populære. Elitesamfunn blir sett på som noe negativt. Det å sende barna på eliteskoler er ikke akseptert. Hvorfor? Vi må akseptere ulikheter. Da får vi et bedre samfunn. Se på de landene som har dyrket eliten. Det er de samme landene som sendte folk til månen. Vi trenger eliten til å trekke opp de andre.

 Om norsk politikk. Stein Erik Hagen er bekymret for nasjonens økonomiske helse.

– Vi er så rike på olje at vi ikke begriper det. Som fru Halvorsen sa det i avisen nylig; Snart er ikke oljen noe verd. Og hva gjør vi da? Har vi en befolkning som er istand til å overleve når oljen er borte? Det er snart ikke industri igjen her i landet. De fleste jobber i offentlig sektor. Flere og flere. Politikerne er blitt populistiske. Det er ikke som før, med Bratteli og Gerhardsen, Willoch og Gro. De tenkte lange linjer. Vi trenger politikere som tenker langsiktig.

– Du har gitt økonomisk støtte til borgerlige partier ved valg, og har engasjert deg i stiftelsen Civita, som skal fremme liberalismen i den offentlige debatten. Er det din oppfatning at dette er politiske miljøer som fremmer langsiktighet?

– Ja. Det kan du si. Vi trenger et sterkt privat næringsliv som sysselsetter mange. Det er bærebjelken i et velferdssamfunn. Statlig næringsliv er ikke bra. Se på Sovjet, se på Russland etter revolusjonen. Da Stalin invaderte Europa etter 1945. Østblokken. Det gikk ikke bra. Fattigdom og sult. Først nå klarer russerne å produsere like mye korn som før revolusjonen. Kina klarer seg, med en mer blandet økonomi. Der er det en utrolig utvikling. Men stater med private eiere har gjennomgående klart seg bedre enn stater der staten selv har vært dominerende eier. Historien viser det.

– Hvor mener du Norge befinner seg nå?

– Vi er på vei i en sosialistisk retning, som i gamle Øst-Europa. Forfølgelsen av Hydro-sjef Eivind Reiten får stå som et eksempel. Opsjonssaken. Alt bråket politikerne laget på grunn av noen opsjoner. Politikerne blander seg inn i altfor mye. Det er andre aksjonærer i Hydro også! Hadde jeg opptrådt i Orkla slik staten gjorde i Hydro, ville det blitt ramaskrik, skal jeg si dere. Nå er det verre her i landet enn noengang.

– Og dette må du ihvertfall leve med i to år til, når det er nytt stortingsvalg?

– Ja. Kanskje enda lenger òg. Vi har en svak statsminister og en dyktig og sterk finansminister. Fra SV, ikke sant. Aldri har vi hatt en så radikal, sosialistisk regjering. Jeg kjenner ikke lenger igjen det gamle norske Arbeiderpartiet. Det partiet som bygget opp samfunnet, det samfunnsbærende partiet til Gerhardsen og Bratteli som støttet opp om industribygging. Jeg synes det er for mye uansvarlighet nå. SV-politikk. Janteloven. Kortsiktig populisme bygget på misunnelse.

– Kan du utdype det?

– Jeg opplever at de lyver om meg. De sier jeg ikke betaler skatt. At jeg er en slags samfunnsfiende. En man skal ta. Men jeg reiser mye rundt i landet, treffer folk og føler at dette ikke har rotfeste i befolkningen.

– Men du kommuniserer med regjeringen. Blant annet skrev du brev til regjeringen om at lærerlønningene må opp i 450.000 kroner. Er det løsningen på å redde oss ut av kunnskapskrisen?

– Det er ett skritt. Jeg er opptatt av skolen. Selv var jeg ikke skoleflink, men flink til andre ting. Og ja, jeg sendte brev til han Solhjell. Han svarte, og ville gjerne ha meg med rundt på skoler for å snakke om det. Men det sirkuset orket jeg ikke.

– Du og en sosialist på turné?

– Det er mange bra sosialister. Jeg har respekt for dem. Vi må ha respekt for hverandre, og der er vi tilbake til det med å



akseptere ulikheter. At det ikke er rart å være annerledes.

Det store skattespørsmålet. Fra vinduet i niende etasje i Dronning Mauds gate, like ved Oslo Rådhus, kan Stein Erik Hagen se ned på hovedstaden. Det bygges overalt og folk bruker mer penger enn noengang. Men Hagen ser likevel truende skyer.

– Jeg er virkelig bekymret for rammevilkårene til næringslivet, sier Stein Erik Hagen.

– Overlever vi?

– Vi overlever nå på grunn av oljen, men på sikt vil det ikke gå slik vi holder på nå. Eller for å presisere: Vi nordmenn kommer til å klare oss, det ligger i den menneskelige natur, men det vil bli en smertefull omstilling om vi ikke får bukt med misunnelsen som driver politikken i dette landet. Ta formuesskatten.

– Formuesskatten?

  – Formuesskatten innebærer at norske eiere skal ha lavere avkastning på sine investeringer enn de utenlandske. Den fører til at det offentlige eierskapet i næringslivet øker på bekostning av det private. Vi må fjerne formuesskatten.

– Har du vurdert å flytte ut av landet på grunn av formuesskatten?

– Absolutt. Hadde jeg ikke overført formuen til mine barn, og hadde jeg vært ungkar, så hadde jeg nok flyttet ut.

– Si opp statsborgerskapet ditt og levere inn passet, akkurat som John Fredriksen?

– Det vet jeg ikke. Kanskje. Men når man er født her, har alle røttene her og er glad i den norske naturen, så blir det jo vanskelig å flytte.

– Hvor skulle du ha flyttet?

– Danmark. Der liker jeg meg. Eller Sverige.

– Janteloven er jo like dansk som norsk?

– Men den lever godt i Norge. Politikken er preget av den. «Vi skal ta de rike», sier politikerne. Tenk om de hadde sagt «vi skal ta dem» om noen andre folkegrupper. Da ville det blitt ramaskrik.

– Men du er rik?

– De sier at vi er rike, men det meste av rikdommen er bundet opp i maskiner og andre produksjonsmidler.

– Føler du deg rik, da?

– Nei. Jeg går ikke rundt og føler meg rik. Man er den man er.

Synder og dyder. Nylig viste TV 2 et slags dokumentarprogram om Stein Erik Hagen, der han ble fremstilt nokså ufordelaktig.

– Det så jeg ikke. Men jeg har hørt om det her på kontoret. Og bryr meg ikke om det.

– Du har snakket om både grådighet og misunnelse. Har du sett programmet om de syv dødssyndene på samme kanal?

– Jeg ser ikke på tv. Aldri.





– Er det for mye kynisme i dagens samfunn?

– Det vil mange si. Men var det så mye bedre før? Vel. Hvis vi ser på de eldres situasjon, kan vi nok si at det er uttrykk for kynisme. Vi tar ikke godt nok vare på hverandre. Det skulle også være unødvendig med sykehuskøer. Det ligger mye kynisme i populismen. Det er kanskje en økende grad av kynisme, ja. Jeg ser det. Mm. Jeg ser det.

– Motsatt av de syv dødssynder har vi de syv kardinaldyder. Kyskhet, måtehold, barmhjertighet, innsatsvilje, tilgivelse, velvilje og ydmykhet. Er det egenskaper som har måttet vike?

– Jeg vet ikke. Vi topper statistikker på innsamlingsaksjoner og slikt. Og du skal ikke ligge lenge på gaten før noen hjelper deg.

– Har du opplevd det?

– Nei. Jeg har aldri fått noe illebefinnende eller slikt. Men jeg har opplevd at andre har fått det. Jeg vil si at vi er flinke til å ta vare på hverandre i det korte bildet.

– Hva tror du det nye året vil bringe?

– Vi vil se ytterligere fokus på miljøet. Investeringene innen disse tingene, på mer fornybar energi. Vi vil se en utflatning på børsene. Der har du regelen om at etter syv gode år kommer og så videre. Men svingningene vil kanskje bli moderate.

– Hvordan går børsen neste år da, tror du?

– Jeg er optimist, men ser ikke bort fra at børsene kan falle med 20-30 prosent neste år.

– 20-30 prosent?

– Det tror jeg nok.

– Det er jo mye.

– For oss betyr det ikke så mye. Vi er med på dette i det lange bildet.

– Bør småsparere kjøpe aksjer neste år?

– Jeg er ikke så god på det med aksjer. Men i lengden har det som regel vist seg å gi god avkastning.

– Hva med Orkla?

– For Orklas del er jeg opptatt av å vokse internasjonalt. Vi vil se internasjonale oppkjøp. Det er helt sikkert.

– Noen gigantkjøp?

– Det vet jeg ikke. Vi får se, sier Stein Erik Hagen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.