Mannen som får æren for at George W. Bush ble valgt til president i USA, den konservative strategen Karl Rove, er ikke nådig i sin beskrivelse av avgjørelsen om å gi Barack Obama Nobels fredspris i 2009.
– Jeg skal ikke forsøke å forklare hvorfor denne komiteen deres av fem galninger («committee of nutty five») bestemte seg for å gi ham prisen, sa Karl Rove under et foredrag i Oslo i regi av tenketanken Civita i dag, med referanse til Nobelkomiteen ledet av tidligere Ap-statsminister Torbjørn Jagland.
– Men jeg mener Obama ikke skulle godtatt den. Han skulle sagt at «jeg er en ny president og håper jeg fortjener prisen en dag. Men jeg kan ikke godta denne på grunnlag av talene jeg har holdt», svarte Rove på spørsmål fra DN.
– Han fikk jo Nobelprisen for ikke å være Bush, sa Rove.
Lite forståelse i USA
Nobelkomiteens beslutning om å gi Obama fredsprisen i 2009 «for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid», ble stort sett møtt med hoderystende latter i USA. De siste ukene har tildelingen igjen også blitt et hett tema i norsk offentlig debatt.
I en kronikk i DN 14. mai skrev tidligere FN-ambassadør, nå partner i PR-byrået First House, Morten Wetland at USA-ambassadør Wegger Chr. Strømmen i Washington «fikk seg en overhaling av Obamas stabssjef. Ordet «fawning» ble brukt, som betyr noe i retning av underdanig smiger».
«Min pinligste dag i FN de årene jeg var Norges ambassadør der var den dagen prisen til USAs president Barack Obama ble kunngjort. Ingen snakket om saken,» skrev Wetland.
Det fikk Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle til å reagere. Han mente First House-Wetland var ute for å sverte Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland på vegne av «kinesiske interesser».
Norske aner
Karl Rove har vært en av de aller viktigste personlighetene i amerikansk politikk de siste to tiårene, og var seniorrådgiver og visestabssjef for George W. Bush i Det hvite hus. Omtalen av den norske nobelkomiteen er en av svært få negative ting han har å si om Norge.
Roves adoptivfar har nemlig aner til Rove gård på Hvaler og i Halden i Østfold. Derfor er Karl Rove på privat Norges-besøk for blant annet å se hjemstedet oldefaren utvandret fra på 1860-tallet.
– Det er godt å være hjemme, sa Rove da han åpnet tirsdagens foredrag.
– Vi feiret Leiv Eriksson hjemme. Far hadde en enorm bok med vikingssaga, både på engelsk og norsk. Så å være tilbake her er veldig emosjonelt for meg, sa Rove.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.